Full klaff på Romeriksåsene

Etter en snau time på syklene og en halv times klatring oppover åssiden, er vi framme ved vannet vi på en tidligere tur gjorde storeslem. Spørsmålet er om fangsten på den turen kun var en engangsforeteelse der alle positive faktorer slo inn samtidig, eller om vannet kan klassifiseres som et storfiskvann.

Inne i vika i enden av vannet er det en liten knekk, akkurat stor nok til at vinden ikke får så godt tak, men med akkurat nok strøm til at insekter får sin endestasjon her.

Ørreten vaker

Gjentatte vak et par meter utenfor en myrtorv avslører standplassen til en hissig vakende fisk. Henning kommer seg i posisjon på myrtorva, og da ørreten vaker på nytt, er han klar og får vippet marktugga i sentrum av vaket.

Omtrent umiddelbart da agnet tar vannflaten, skyter fisken opp av vannet, drar med seg marktugga i svevet, lander med et beverplask og setter av sted utover i vannet. Det blir en solid og jevn fight, men etter minutters dragkamp kan fisken takseres inn i håven og opp på land.

Tjern, vann og innsjøer

Romeriksåsene består av et sammenhengende sett med skogkledde åser som stiger jevnt fra Gjerdrumsmarka og Nittedal i sør og mot Hadelandsåsene og Nannestadåsene i nord og nordøst. Her er mange små vann, tjern og mellomstore innsjøer med beliggenhet fra snaue 200 til drøye 600 meter over havet.

Ørret og abbor

Helt i nord og nordvest har Lunner Allmenning flere vann med ørret og abbor, og også enkelte med røye og/eller sik. Blant annet kan Korsvatnet, Store Skotjernet, Store Snellingen, Vesle Snellingen, Langpiperen og Langvatnet anbefales. Særlig Store Skotjernet, Store Snellingen og Langpiperen har fine ørretbestander.

Stor røyebestand

Langpiperen og Korsvannet har i tillegg sik, mens Store Snellingen har en forholdsvis stor røyebestand. I Store Snellingen og Korsvann er det tillatt med bellyboat. I Sølvtjernet kan man omtrent fiske fra bilvinduet, og tjernet er tilrettelagt for funksjonshemmede. Det finnes mye ørret opp mot 250 gram, og enkelte rundt en halv kilo.

Romeriksåsens Fiskeadministrasjon

Området som dekkes av Romeriksåsens Fiskeadministrasjon (RFA) er delt inn i ulike soner. Sone Nannestad dekker den midtre nordlige delen av åspartiet. Råbjørn og Bjertnessjøen er de største og mest kjente vannene i området, men de beste fiskevannene er mindre og befinner seg sentralt og langt nord. Det er et titall fiskevann innenfor sonen, og det er stort sett varierende bestander av ørret og abbor.

Gjedde i Råbjørn

Råbjørn har mange spennende øyer, odder og viker, og er ett av få vann hvor det lever gjedde, i tillegg til abbor og ørret. Ørreten oppholder seg gjerne på dypere vann der gjedda ikke liker seg så godt, men om kvelden kommer gjerne større ørret nærmere land for å jakte mat. Båtfiske er tillatt. Også Prestkona, Breidsortungen, Smalsortungen, Fagertjern, Tollevstjern, Herretjerna, Kuletjerna, Dalstjern, Grimstjern og Bjertnessjøen er flotte fiskevann som fortjener et besøk. Bellyboat/flytering kan brukes i Tollevstjern, Dalstjern og Grimstjern.

Ørret med utmerket størrelse

Nittedals sone dekker det vestlige området, det som gjerne kalles Aasmarka, fra Aas gård i sør og opp til Råsjøen i nord, med mange vann og tjern med ørret av utmerket størrelse og kvalitet. Råsjøen ligger lengst nord i området og er både det største, dypeste og kanskje mest kjente vannet. Her svømmer ørret, abbor og røye. Ørreten kan bli diger, men mest vanlig er ørret fra et par hekto og opp mot trekvart kilo.

Andre anbefalte vann og tjern i sonen er Kløyvningstjern, Tvekjellene, Elsjøane, Bakkholtjerna, Vrangen, Buvann, Damsortungen, Steinsortungen, Kolsjøen, Kroktjernet og Hakkimtjernet. I tillegg er Malarputten, Sølvtjernet og Grønnputten reservert for fluefiske i sommersesongen, og kan gi et spennende fiske etter vakende ørret av pen størrelse.

Holter og Gjerdrum

Holter Almenning ligger sør i Nannestad kommune og har et areal på ca. 30 000 dekar. I sonen finnes flere meget gode fiskevann der det er mulig å komme i kontakt med kilosørret. Særlig nord i området med Storøyungen og Djupøyungen som kanskje de viktigste spydspissene, ligger flere gode ørretvann. Ørretene i nevnte Øyungene er gjerne av god kvalitet og størrelse.

Flytering

Båtfiske er tillatt, og en flytering kan være en fin farkost for å komme seg litt utpå. Andre vann og tjern man bør forsøke å fukte sena i er Engelstadtjernet, Helletjernet, Vardåstjernet, Store og Lille Skjellbreia, Tjerntjernet, Vestre og Østre Buvann, samt Smalgjermenningen.

Gjerdrum Almenning er en statsallmenning med et opprettet fjellstyre, og omfatter 31 600 dekar. Flere vann ligger enkelt tilgjengelig, men det finnes også mer avsidesliggende vann og tjern.

Kirkebygjermenningen ligger helt nordvest i sonen og er en sørlig forlengelse av Smalgjermenningen. Vannet er langt og smalt, men har flere interessante viker og odder. Også Gjerdrumsgjermenningen rett vest for Kirkebygjermenningen er et meget godt ørretvann med mye fin ørret. Også Buvann, Langvann og Nordre Ryggevatn går for å være gode fiskevann.

Opprinnelig publisert i Villmarksliv nr 3/2019

Ørretskole: Dette er jokeren for å få ørreten til å bite

Ørretskole: Tørrfluefiske tar en dag å lære – et liv å mestre

Ørretskole: Spinneren kan være redningen når alt annet svikter

Ørretskole: – Alt ligger til rette for at wobbleren burde være førstevalget for mange ørretfiskere

Ørretskole: Fiske med nymfe og streamer er enklere enn du tror

20 tips til hvordan du lurer sjøørreten

Fiske etter laks i elv: Det første du bør gjøre er å studere de lokale fiskerne

Nøkkelen til godt abborfiske: – Er været slik, kan du like gjer­ne droppe hele fis­ke­turen