Nøkkelen til godt abborfiske:
– Er været slik, kan du like gjerne droppe hele fisketuren
Abborfiske er ikke vanskelig, og du kommer sjelden hjem uten å ha kroket flere av de grønne og svartstripete fiskene. Ikke bare er det artig når det biter, men du har også mulighet til å lage herlig snacks når abboren sprøstekes. Her er de beste triksene.
Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av Villmakslivs fiskeguider
Du kan fiske abbor i ganske små myrtjern der det i første omgang kan se ut til å være livløst. Du finner også abbor i rolige partier i en del elver, og, overraskende for mange, også i brakkvann, som for eksempel innerst i Drammensfjorden.
Der kan fiskene få anselig størrelse, og det samme gjelder i de fleste store innsjøene. Norgesrekorden på drøyt tre kilo ble fisket i Mjøsa.
Abboren er ofte bitevillig og tar med stor intensitet når den er på hugget. Samtidig er den litt særegen ved at den har lukket svømmeblære, og kan bli værsyk ved endringer i lufttrykket.
Du kan gjerne droppe en planlagt fisketur hvis det blir kraftig fall i lufttrykket.
Både store og små
I en god del vann er gyteforholdene så gode og ubalansen så stor at abborbestanden består av mengder med fisk på under 50 gram, såkalte tusenbrødre. Særlig i litt større sjøer finner du fisk i alle størrelser, og fisk mellom 500 gram og kiloen kan være innen rekkevidde. Abbor på over halvannen kilo er sjeldnere.
En stor abbor er en rovfisk av rang, som jager etter stimer med byttefisk som ørekyte, laue og småmort.
Meitemark og dupp
Mange av oss begynte som sportsfiskere med dupp og meitemark. Enten du fisker etter ørret eller abbor er dette en av de sikreste måtene å få fisk på. Når abboren er i bettet kan du oppleve at det holder med bare en liten markbit på kroken, som absolutt ikke trenger å være helt dekket av marken.
Noe av det minst kostnadskrevende sportsfisket som kan bedrives, er å feste en tradisjonell rød og hvit kork- eller isopordupp på ei sene en meter ovenfor markkroken. Til stang kan det brukes en rognekjepp på helst tre-fire meter.
Fordi abboren ofte går ganske nær land, kan du bruke toppknytt sene uten snelle. Dette er en metode som blant annet passer i myrtjern der abboren går rett utenfor torvkanten.
Dupper som flyter høyt gir mye motstand når abboren svømmer i vei med marken, og du vil derfor oppleve jevnlig at abboren slipper byttet. Det er derfor mer effektivt å bruke litt smekrere dupper som yter liten motstand ved napp. På markedet finner du en mengde forskjellige modeller, og de fleste skal tynges ned med splitthagl på sena.
Mark og søkke
En effektiv metode er å fiske aktivt med bare søkke og markkrok etter dropshot-metoden. Søkket festes nederst, helst i tynnere sene enn resten av takkelet. Kanskje en meter ovenfor søkket sitter en krok direkte på sena.
Kroken skal peke ut til siden med krokbøyen opp. Der festes marken, og ved hjelp av små bevegelser i stangtuppen får denne bevegelser i vannet. Fisker du fra drivende båt flyttes søkket jevnlig så snøret peker skrått ned i vannet. Fisker du fra land kan det være aktuelt å ha en minidupp et stykke over marken for å unngå at denne stryker langs bunnen og kanskje setter seg fast.
Splitthagl: Et søkke av mykt metall med et v-kutt nesten helt gjennom. Sena legges i v-en, og søkket trykkes sammen og festes på sena.
Dropshot: Fiskemetode med søkke i enden av lina og krok festet på og rett ut fra denne et stykke ovenfor. På kroken sitter ofte en lett fiskelignende jigg av plast.
Spinnstopp: Fiskeren slutter å sveive inn. Agnet/sluken vil da synke i vannet før innsveivingen begynner igjen. Ofte biter fisken nettopp ved spinnstopp.
En annen metode er å ha markkroken i enden av snøret og et splitthagl en halvmeter ovenfor. Kast først ut og la takkelet synke til bunnen før du sveiver det rykkvis inn. Skal høyere vannlag avfiskes, starter du innsveivingen tidligere.
Sluk og spinner
Abborslukene kan godt være på størrelse med to tommelnegler, men også dobbelt så store. Ulempen med en del små sluker og spinnere, er at de har litt svake kroker som kan rettes ut dersom en storabbor biter på. Skift da heller til bedre kroker enn å risikere at du mister en drømmefisk.
Du kan ha vellykket abborfiske ved å sveive sluken monotont inn. Gjør du spinnstopp og rister litt i stangtoppen, sveiver vekselvis sakte og fort, vil du få flere fisker. Noen små variasjoner skal ofte til for å tirre abboren når den ellers ikke er helt i bettet. Om det fortsatt ikke biter, så prøv forskjellige sluker og fisk iblant så dypt at du nesten setter sluken fast i bunnen.
Små spinnere bør også alltid være med i slukskrinet under abborfiske. Konstruksjonen gjør at du ikke får variert innsveivingen så mye, for går det for sakte slutter skjea å dreie rundt. De fleste spinnere har den fordelen at de går høyt i vannet under innsveivingen hvis denne starter med det samme de treffer vannet etter kastet, og derfor kan du fiske etter abbor som står helt inne på grunna.
10 tips
1. Selv stor abbor kan stå veldig grunt.
2. Bruk opphengerflue (r) foran sluken eller jiggen
3. Den sikreste fargen under abborfiske er rødt.
4. Abboren går ofte i stim. Får du én er det sannsynligvis flere i nærheten.
5. Slukskrinet bør inneholde både sluker, spinnere og små wobblere.
6. Heng ei lita flue i en fortom 20 cm bak sluken hvis fisken er treg.
7. Fest en mark eller markbit på kroken, uansett hva du fisker med.
8. Varier med sluk, jigg eller flue der det inngår fluoriserende sterke farger.
9. Prøv med en fiskestrimmel på 5–6 cm fra buken på en fisk, gjerne som opphenger et stykke over et søkke.
10. Unngå å kjøre abboren så hardt at den kommer opp i overflaten, da løsner kroken.
Mykagn og wobbler
Disse har til felles at de ofte er svært gode imitasjoner av abborens byttefisker. Wobbleren vrikker på hele kroppen og kan tas inn med varierende rask og sakte gange. Prøv gjerne en synkende modell på bare 4–5 centimeter, og vær ikke redd for å sette på en modell med ganske skrikende farger.
Abborjiggen har vanligvis et rundt metallhode med senefeste, og en krok der ryggen peker ut og bøyen opp, og der en myk, ofte fiskelignende jigkropp er tredd på. Denne har en form på halen som gjør at den beveger seg svært livlig selv ved liten fart i vannet. Den kan ligne en liten fisk, mark eller noe annet. Du kan fiske den svært sakte når abboren er treg og det er kaldt i vannet, eller med stor hastighet hvis fiskene jager stimer av byttefisk.
Hva du enn fisker med av kunstagn, viser erfaringen at abboren ofte fristes av noe som beveger seg rykkvis. Jigger er som skapt for dette med sin myke hale som slår vibrerende fra side til side.
Flueabbor
Enkelte ganger går abboren opp og henter insekter på overflaten, og da kan du ta den på tørrflue. Setter du på ei nymfe eller en streamer er muligheten for fangst betydelig større. Fordi abborene ofte er å finne nærmere bunnen enn overflaten, er synkesnøre eller bruk av fortynget flue en god løsning.
Fluetyngden kan ligge i et kulehode, noe som fungerer bra kombinert med rykkvis inndraging. Stor abbor som jager småfisk sier sjelden nei til en streamer eller ei lita tubeflue, mens det kan være verdt å prøve ei kulehodenymfe hvis den er ekstra treg.
Haspelfiskeren kan prøve med kastedupp og flue eller flue som opphenger foran sluken. Et mønster med svart, rødt og flash kan være bra. Opphengeren festes vanligvis rundt en halv meter foran sluken, men kan også være effektiv bak sluken, hvis treblekroken byttes ut med en senefortom på 10–30 cm. Sett gjerne en veldig liten meitemark på fluekroken.
Prøv mormyshka
Isfiskerne har erfart at abboren kan være lunefull, og noen ganger ikke tar pimpel eller balansepilk. Da er den vesle, dråpeformede mormyshkaen god å ha. Setter du på en maggot eller en ganske liten meitemark eller meitemarkbit, kan du friste selv de tregeste abborene til å bite. Og dette gjelder ikke bare om vinteren, men i høy grad også når det er åpent vann.
haspel.
Til sommerlig mormyshkafiske kan du ta fram det letteste haspelutstyret. Ei stang for vekter på to til ti gram er ideelt. Snella må nødvendigvis ha tynn sene, kanskje 0,18 mm, eller multiline for at det skal være mulig å kaste brukbart.
Grunnmønsteret under fiskingen kan være å la mormyshkaen synke til bunns etter kastet. Deretter jigger du den inn ved å foreta korte inndragninger med små pauser imellom, slik at mormyshkaen nærmest småhopper i vannet. Varier også med rask innsveiving og nesten spinnstopp innimellom.
Utstyrsguide i bilder: Dette utstyret kan du trenge til abborfiske:
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv nr 07 2021
