Ørretskole: Dette er jokeren for å få ørreten til å bite

Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av Villmakslivs fiskeguider

Mange ørretfiskere holder på tradisjonelle fiskemetoder og er fornøyd med det. Du kan fortsatt få fine fangster ved å bruke samme sluk som beste- eller oldeforeldrene hadde i fiskeveska si.

For andre er sportsfisket en utfordring der nye metoder og nytt utstyr stadig prøves ut.

Mykagn har vært vanlig under sjøfiske i lange tider, mens ganske få prøver seg etter ørreten med dagens utrolig flotte og bevegelige fristelser i plast.

Det samme gjelder sommerfiske med mormyshkaen, som for lengst har bevist hvor effektiv den kan være til ørret ikke bare ved isfiske, men også når det er åpent vann.

Softbaits, også kjent som mykagn

Noe av det som preger mykagn (softbaits) er at de ofte har svært livlige halebevegelser i vannet. Strengt tatt er dette mer naturtro enn bevegelsen hos wobblere og sluker, der hele enheten vrir seg eller vibrerer.

Ser vi på en levende fisk som svømmer, er det jo hovedsakelig bakkroppen som med halens slag er i bevegelse fra side til side.

Mykagn fås i en mengde størrelser og utforminger, fra små etterligninger av insekter til plastfisker som knapt noen ørret klarer å bite over.

De fleste har en utforming av halen som gjør at denne slår fra side til side eller vibrerer, slik at agnet ser levende ut.

Mange leveres uten krok, andre er ferdig rigget og fortynget. En del modeller er tilsatt luktmiddel som skal øke fiskeligheten. Noen mykagn ligner til forveksling på en wobbler, og har styreskje.

Felles for de fleste modeller er at de har både farge og utforming som gjør at likheten med fiskens naturlige bytte er svært stor.

Sjekk gangen i vannet

Når vi fisker med mykagn, er det svært viktig å studere hvilken hastighet og innsveivingsvariasjon som gir best gange i vannet. Noen modeller beveger seg mest forførende ved svært sakte innsveiving, andre bør ha rask fart gjennom vannet.

I likhet med andre fristelser fisker også mykagn bra når vi varierer innsveivingshastigheten. For mange mykagn er dessuten jigging en bra fiskeform.

Da løftes og senkes helst stangtuppen under innsveiving, slik at agnet vekselvis stiger og synker på sin vei i vannet.

Noen mykagn egner seg som opphenger, ikke minst ved dypt fiske fra båt eller med søkke eller jig med fortynget kropp i snøreenden.

En annen god fiskemetode med mykagn er bruk av synkende eller flytende kastedupp.

Les også (+): De aller beste triksene for å fange ørreten på sluk

Monteringen

På mykagn som leveres uten krok kan du montere enkelt-, dobbelt eller treblekrok, eventuelt to kroksett. Du kan også putte inn et søkke eller litt metall i plastkroppen for å få ønsket gange og tyngde.

Det fås dessuten ferdige oppsett med kroker med eller uten ekstra tyngde, og disse skal oftest monteres slik at krokspissen vender opp på ryggen av plastimitasjonen.

Ved montering av dobbelt- eller treblekrok kan det være best med kroken montert under plastkroppen for å få tyngden på undersiden. Dette for å sikre at mykagnet ikke dreier eller snurrer i vannet.

I montasjen kan det brukes sene, sterk spunnet line eller tynn wire. Har du en gjeddefortom av wire med svivel i ene enden, er det et godt utgangspunkt.

Klipp av i andre enden, tre på kroken, bøy wiren og sikre med wirelås eller surring og lim.

Bruk stoppenål, heklenål eller spesiell linetrekker under montasjen. Vær ganske nøyaktig, slik at du stikker inn gjennom munnen/forenden på mykagnet og ut midt på undersiden (eller oversiden).

Trekk montasjen bakfra og gjennom mykagnet. På marklignende mykiser med rundt 10 cm lengde skal kroken monteres 3–4 cm bak forenden.

Les også (+): Slik unngår du at ørreten glipper

Mange forskjellige fiskemetoder

De ufortyngede, lette mykagnene egner seg som opphenger eller til korte kast. Med ultralett utstyr kan du kaste ut i strøm og la godbiten bli ført med strømmen ut i vannet eller kulpen på nedsiden før du sveiver inn.

Eller du kan fiske langt fra land ved hjelp av kastedupp. Også fluestang kan brukes når det er montert et lett mykagn på fortommen. Særlig under båtfiske holder det at stanga er 6–7 fot lang.

Fortyngede mykagn fiskes som en sluk eller wobbler. De med jigform og tungt hode er utmerket ved fiske nær bunnen fordi kroken vender opp og ikke så lett setter seg fast.

Noen slike modeller har bedrøvelig myke kroker, så sjekk dette før du fisker der det finnes stor ørret. Klipp eventuelt av den dårlige kroken og monter en sterk treblekrok.

Mykagn kan også festes i enden av fortommen bak et langdrag, eller brukes på samme måte som en wobbler under dorgefiske. Ofte bør da hastigheten på båten være under to knop.

Fisker ofte best når moryshkaen jigges inn

Ørreten kan ha mye forskjellig småtteri på matseddelen. Noe finner den på bunnen, noe høyere i vannlaget.

Hva den forbinder en mormyshka med, skal være usagt, men det viktigste er at fisken lar seg friste over evne.

Det har isfiske med dette agnet vist gang på gang.

Men svært mange vet ikke at dette er superagn under fiske med stang i åpent vann, ikke bare til røye, sik, harr og abbor, men også til ørret!

Mormyshkaen har det til felles med mykagn at den ofte fisker best når den jigges inn, altså ved at hastigheten under innsveiving varieres slik at gangen i vannet er rykkvis, så agnet går litt opp og ned i vannet.

«Russeren» er som en jig, en liten klump av tungt metall med en fast krok som peker opp. Kroken kan være et svakt punkt på noen modeller, og du bør derfor sjekke mot neglen eller på annen måte at den ikke retter seg for lett.

Oppå «ryggen» av den ofte pæreformede kroppen er det feste for sena, dessverre ofte i form av et knøttlite øye der du bare med stor anstrengelse får gjennom ei sene som tåler heftige utras av stor ørret.

For det er ikke overraskende om ørret på 3–4 kilo biter på, hvis slike finnes!

Les også (+): Tips til ørretfiske - elvas lureste fiskeplasser

Å fiske med ultralett spinnutstyr

Det er først og fremst de store mormyshkaene i butikkenes sortimentet som passer til sommerlig ørretfiske. Skjønt stor … kroppen inklusive kroken er vanligvis bare et par centimeter lang.

I noen tilfeller kan den som er fingerferdig montere sterkere krok enn den originale fordi krokene på særlig små mormyshkaer ikke er sterke nok til å holde en sprek ørret.

Med ultralett spinnutstyr er det mulig å kaste en slik mormyshka mer enn langt nok til å nå ørreten i mange elver og vann, selv om du kommer betydelig kortere enn med sluk. Fra gummibåt, kajakk, kano eller småbåt vil du selvsagt kunne ha full kontroll. Alternativt kan det benyttes en kastedupp for å komme langt ut.

Fordi vektene på mormyshkaer vanligvis er bare noen få gram, bør du helst fiske med tynn spunnet/flettet line kombinert med fortom av sene eller fluorkarbon. Stenger for kastevekter i området to til ti gram er velegnet.

Lengden kan gjerne være sju fot. Til ei slik stang passer ei lett haspelsnelle med sene inntil 0,20 mm eller helst multifilament på 0,10 til 0,12 mm. Dette duger til å kjøre stor ørret, bare du er litt tålmodig.

Studér hvilken vei ørreten svømmer

En sluk som kastes på stille vann skremmer ofte ørreten. Mormyshkaen lager bare et lite plopp uten at fisken blir redd. Kaster du den i et vak, vil det ikke sjelden resultere i fast fisk.

En smart teknikk kan også være å studere hvilken vei en vakende ørret svømmer, for så å kaste litt lenger ut og foran fiskens «rute». Start innsveivingen straks mormyshkaen tar vannet, slik at lina ikke legger seg ned.

Da vil det bli liten forstyrrelse med bare et punkt der snøret bryter vannet.

Mormyshkaen er også utmerket i elv, der den synker ganske raskt ned til fiskens standplasser. Fordi kroken vender opp, setter du heller ikke så lett fast.

En ulempe med ei kastevekt på bare noen gram, er at det kan bli snørefloke hvis du tar kraftig i ved kasting.

Et tips for å unngå det, er å holde stanga 90 grader i forhold til lina ved innsveiving. Da fører den ekstra friksjonen til at lina legger seg litt hardere på snellespolen. 

Utstyret du trenger du til ørretfiske

Les også (+): Speedfishing: Tips og utstyr du trenger for å fange sjøørret i en rasende fart