Tørrfluefiske tar en dag å lære – et liv å mestre

Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av Villmakslivs fiskeguider

La det være sagt først som sist: Tørrfluefiske er ikke en heksekunst som det bare er få forunt å lykkes i.

La deg ikke skremme til motløshet ved å se eller høre noen som har hatt dette som altoppslukende hobby i årevis, og som briljerer med latinske navn på insekter, kasteteknikker som egner seg i sirkusmanesjen og utstyr som koster ei månedslønn.

Å lære det grunnleggende innen kasting med fluestang over hodet kan gjøres på en kveld, helst med veileding fra instruktør eller en som har erfaring. Så kan teknikken finpusses og utvikles på fisketurer og ved litt trening.

Basisutstyret ved tørrfluefiske er ei fluestang, flytesnøre som passer til stanga, fortom, bakline og fluesnelle. På nett, i butikk eller fra en god fluebinder kan du i første omgang kjøpe et variert utvalg på en liten håndfull tørrfluer.

Håv er veldig nyttig, og du vil etter hvert føle behov for vadere. Når det gjelder pris, viser mange tester at ei stang til 6000 kroner ikke nødvendigvis er bedre enn ei til under halvparten av prisen, og at det er mye smak og behag i bildet. De fleste vil kort og godt kunne få gode fiskeopplevelser med stang, snelle og snøre til rundt halvparten av dette.

Snøret som kastevekt

Våtfluer, nymfer og streamere fiskes vanligvis under overflaten og med bevegelse, og når det er strøm/bølger/krusning på vannet. Disse kan derfor i mange tilfeller fiskes effektivt med haspelutrustning og fluedupp som sveives sakte inn. Med tørrflue er det litt annerledes.

Denne fiskeformen praktiseres oftest på stille eller lett kruset vannflate, og med enkelte unntak skal flua ligge stille på vannet. Under slike forhold vil bruk av haspelutstyr med plask og bevegelser fra en dupp i vannflaten skremme ørreten, og det vil være vanskelig å gi korrekt tilslag.

Med fluestang og tilpasset snøre er det mulig å fiske nesten ubemerket. Fluelina er kastevekt, og den kan kastes og legges ned på vannflaten uten å plaske. Fortommen som er knytt i enden av fluesnøret, er jevnt avsmalnende (tapered) og tynn i enden. Kjøp ferdig fortom, og knyt på passe tynn fluorkarbon eller vanlig sene i enden.

Ørretskole: Spinneren kan være redningen når alt annet svikter

ykkelsen under ørretfiske med tørt er gjerne fra 0,12 til 0,20 mm. I det perfekte kastet daler flua helt ubemerket ned på vannflaten og legger seg oppå overflatehinnen, akkurat som et insekt.

Harmonerende utstyr

Fluestang og snøre er klassifisert i AFTM-klasser, og stang og snøre skal i utgangspunktet ha samme klasse. Jo lavere klasse, jo lettere utstyr. Ved valg av klasse er det flere forhold som må vurderes. Med lett utstyr kan man med lite kraft og mindre plasking presentere flua på vannet enn med et kraftigere. For lett utstyr kan føre til at man ikke mestrer å kjøre stor ørret, for tungt utstyr kan være slitsomt å håndtere for de fleste. Med lett utstyr kommer du vanligvis kortere ut enn med tyngre.

Ørretskole: – Wobbleren bør være førstevalget for mange ørretfiskere

For de fleste handler det om ikke å ha tyngre utstyr enn nødvendig. Det skal gi fiskeglede og mulighet for å oppnå akseptable kastelengder.

Stanga skal være «passe» stiv, slik at den både gjør det mulig å kaste snøret effektivt, men også bøyer seg effektivt ved både å gi motstand til kjempende fisk og avlastning som hindrer fortomsbrudd. Ved et gjennomsnitts tørrfluefiske etter ørret faller dermed valget gjerne på stang og snøre i klasse 5 (eller 6).

Fluesnella skal oppbevare fluesnøret og helst 100 meter bakline. Baklina er tynn og sterk, og nødvendig hvis det går på en ørret som ruser langt ut, eller jager nedover strømmen i ei elv under kjøringen.

Snella bør ha en regulerbar, jevn brems. Framfor å kjøpe ei rådyr snelle er det lurere å legge mer penger i ei god stang.

Så kan det skrives bøker om linetyper, stangaksjoner og kasteteknikker. For du som er nybegynner koker det ned til å lære seg å kaste med stanga over hodet. Lån og prøv gjerne noen stenger med forskjellige snører, ta imot råd og få litt erfaring i hva du liker før du kjøper eget utstyr.

Fluevalget

Ihuga fluefiskere vet omtrentlig ved hvilke tidspunkter forskjellige arter av insekter svermer og befinner seg på vannflaten i forskjellige vann, og de kan navnet på en rekke arter av særlig døgnfluer.

For en nybegynner kan dette virke vanskelig og forvirrende, og det er viktig å ha klart for seg at man kan få drømmefangster uten å kunne navnet på et eneste insekt.

Noen ganger er ørreten selektiv når den vaker. Den gaper altså bare opp for én type insekter. Da kan det være nyttig å få tak i et av insektene som ligger på vannflaten, eventuelt sprette opp en fisk for å se hva den har i magen. Så kan du ganske enkelt lete i flueboksen etter ei flue som ligner mest mulig. Både farge, størrelse og kroppsform kan være avgjørende.

Når det er flere typer insekter som danser på vannflaten, vil ørreten kunne gape over både lyse og mørke, små og store fluer. Da kan det være så enkelt som å velge ei flue som er lett å se på vannet, slik at du kan gi korrekt tilslag når fisken tar den.

Ørretskole: De aller beste triksene for å fange ørreten på sluk

Insekter og fluer

For den som fisker en del med tørrflueutstyr kan være nyttig å lære seg litt om noen hovedgrupper av insekter som er interessante for dette fisket. Jo mer man kan om insektenes stadier og liv, jo lettere er det å fiske på en slik måte at ørreten lar seg lure.

Først er det naturlig å nevne fjærmyggen, som det finnes flere hundre arter av, og som særlig rett etter isløsningen kan føre til vakfest for ørreten. Mengden av fjærmyggpupper i overflaten på vannet gjør at fisken slafser i seg disse i små vak.

Men den tar også gjerne voksen mygg som sitter på vannhinnen. Dette fisket er en stor utfordring for fluefiskeren fordi myggene er små og mange. Fluene som brukes er små, ganske enkle og gjerne svarte med litt hvitt i hodepartiet.

Mange steder blir det vakfest når døgnfluene klekkes. Det voksne insektet (spinner) er praktfullt der det kan ligge på vannflaten med oppreiste vinger og lange haletråder. Det finnes en rekke arter med variasjon i farge og størrelse.

Steinfluene er interessante under eggleggingen, og kjennetegnes på at de gjennomsiktige vingene med åremønster ligger bakover ryggen på de voksne individene. Etterligningene fiskes gjerne med bevegelse.

Mange kjenner vårfluene på larvestadiet fra bekker, der de kan bygge rørformede hus av plantematerialer og sand. Når de voksne individene sitter, er vingene taklagt inn til kroppen.

En rekke landinsekter kan lande tilfeldig, men noen ganger også i store mengder på vannet. For tørrfluefiskeren er dagene når flygemaurene svermer interessante, men særlig i litt høyereliggende vann kan fiske med fluer som minner om stankelbein være effektivt.

Velg en strategi

For utenforstående kan det se merkelig ut når en tørrfluefisker setter seg på en høyde et stykke unna elv eller vann uten straks å begynne fiskingen etter vakende fisk. Det som skjer er at fiskeren først forsøker å få et bilde av hvor det står fisk.

I vann vil ofte ørretene ha sitt område der de patruljerer mer eller mindre systematisk, noen ganger ganske systematisk og etter en fast rute. Observerer du dette over tid, vil du kunne planlegge hvor det er mest strategisk å kaste fra, og hvor langt kastet bør være.

For tørrfluefiskeren gjelder det å legge ut flua helst litt lenger ute på vannet enn der ørreten forventes å passere på runden sin, og mens fisken er et godt stykke unna. Når vakene viser at fisken nærmer seg, kan flua trekkes litt inn om nødvendig.

I elv står gjerne fisken på en bestemt standplass. Det kan være ved en strømkant, et stykke bak en stein eller der to strømmer møtes. Noen steder i elva oppstår det soner der vannet er ganske flatt med strømmer rundt, og der kan det være strategisk å plassere ei tørrflue.

Ser du vak, så tenk på at ørreten ofte lar seg føre litt bakover med strømmen før den stiger og vaker. Plasser flua noe oppstrøms, så den kommer drivende ned mot fisken, men helst uten at den striper.

Les også (+): Gode fiskeplasser mellom Oslo og Trondheim

Med tørrflue i elv

For å lykkes med tørrfluefiske i elv må det ikke minst tas hensyn til hvordan strømmene påvirker snørets og fluas gang. Det er nesten alltid deler av snøret som trekkes med av sterkere strøm enn andre, noe som spesielt ved lange kast lett fører til at flua striper. Ei stripende tørrflue kan lett føre til at ørreten skremmes.

Tørrfluefiske i strømmende elv krever derfor stor årvåkenhet og at man stadig jobber med snøret. Nå er det nyttig å beherske mending, som består i å føre snøret i bue, oppover eller nedover elva. Det skal heller ikke så mye trening til før kastet kan legges litt til høyre eller venstre. Før stanga mot den siden du vil legge den del av lina som er nærmest deg når første del av fluesnøret er på vei framover.

Kaster du nedstrøms med tørrflue i elv, vil flua ganske snart begynne å stripe. Dette kan hindres ved å la det gli ut snøre like raskt som strømmen flyter. Kaster du oppstrøms, må du motsatt trekke inn snøre for å ha mulighet til å gi tilslag.

Ørretskole: Fiske med nymfe og streamer er enklere enn du tror

Nyttig med håv

En ørret som har tatt sluk og har en solid treblekrok i munnen, kan alltids løftes rett på land. Verre er det når en liten fluekrok på tynn fortom er det som hindrer ørreten fra friheten.

Fluefiskeren har derfor stor nytte av en håv, om det ikke finnes ei fin strand der fisken kan trekkes inn. Fluefiskere har ofte en kortskaftet håv som henger på ryggen eller på annen måte ikke er i vei for kastingen.

En annen nyttig hjelper for fluefiskeren er vadebuksa eller vadestøvlene. Noen steder er det langgrunt, andre steder er det ikke mulig å fiske fra tørt land på grunn av siv. Mange fluefiskere har også behov for å komme lenger ut enn de makter, og bruker derfor vadere. Vading bør bedrives med vett, særlig i elver. Det er enkelt å vade skrått nedstrøms, men kan være håpløst å vade motstrøms. Vadestokk anbefales uansett.

En huskeregel som selv garvede fluefiskere ofte glemmer, er at fisken kan stå nærmere land enn man aner. Erfarne fluefiskere legger gjerne de første kastene helt inne ved land, og har lært seg å kaste fra krypende eller sittende stilling om det kreves. 

Slik leser du en ørret-elv: Derfor står det trolig fisk ved disse steinene