FISKESKOLE: Laksefiske

Fiske etter laks i elv: Det første du bør gjøre er å studere de lokale fiskerne

Laksefiske er mer tilgjengelig enn du tror. Det renner lakseelver fra Minnesund og langs kysten helt til grensa mot Russland. I mange av dem får du kjøpt fiskekort til en overkommelig pris.

Pluss ikon
<b>STERK:</b> Laksen er en utrolig sterk fisk, og det kreves solid redskap. Her er en av krokene på wobbleren blitt litt bøyd under kjøring av storlaks.
STERK: Laksen er en utrolig sterk fisk, og det kreves solid redskap. Her er en av krokene på wobbleren blitt litt bøyd under kjøring av storlaks. Foto: Dag Kjelsaas
Først publisert Sist oppdatert

Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av våre fiskeguider

I mer enn 300 lakseførende vassdrag er det mulig for deg å få fiske. Noen av landets lakseelver er store, brede og sakteflytende.

Andre er små og fossende. Den flua eller metoden som er best i ei elv kan være nesten ubrukelig i et annet vassdrag.

For både nybegynnere og erfarne er rette resepten for å lykkes i ei ny elv, å samle mest mulig informasjon om elva og laksen på forhånd.

Studer hvordan lokale fiskere ter seg. I hver elv har lang erfaring vist hvilke metoder, farger på fluer og knep som fungerer.

Ikke minst er det nyttig å få tips om bra fiskeplasser. Med slik viten er du bra rustet for vellykket fiske.

Fiskeskole: (+) Her kan du lese flere av Villmakslivs fiskeguider

<b>KLEPPING:</b> En fisk som ikke skal slippes ut igjen er klar for klepping.
KLEPPING: En fisk som ikke skal slippes ut igjen er klar for klepping. Foto: Dag Kjelsaas

Når laksen «går»

Den laksen som skal gyte, går opp i sin barndoms elv i løpet av sommeren og tidlig på høsten. I noen elver skjer dette fra mai, i andre mye seinere. Nygått laks som bare har vært et par dager i elva og fortsatt har lakselus, er vanligvis lettere å få til å bite enn fisk som har stått der lenge.

Laksen flytter seg rett som det er i elva, og er ofte på hugget når den har kommet til en ny standplass. På flo sjø kan det av og til gå opp store «flak» av laks i elva, og de viser seg ofte ved å hoppe nederst i hølene på vei oppover elva.

Lokalkjente fiskere vet da erfaringsmessig at det er lurt å fiske, og hvor, for det er nå engang slik at selv nygått laks ikke biter like lett alle steder.

Mange elver åpner for laksefiske 1. juni. I noen elver er det nesten alltid bra og ettertraktet å få fiske da, andre elver kan være nesten tomme for fisk så tidlig. Storlaksen kommer vanligvis først opp i elvene. Innsiget av smålaks er ofte i august.Den beste fiskeperioden varierer fra elv til elv, mange steder er midten av juni til ut i august en bra tid. I mange små elver går ikke fisken opp før etter regnvær og økning i vannføringen. Når vannstanden begynner å synke etter regnvær, er fisket vanligvis bra. Laksen kan ta hele døgnet. Er det stort fiskepress, kan beste tid være når fiskeplassene har fått ligge i fred en stund. Når laksen forflytter seg oppover elva gjelder det å ha snøret ute. Godt fiskevær kan være både finvær og regn, men det er ofte dårlig når skodda henger øverst i åser eller fjell langs elva.
Mange elver åpner for laksefiske 1. juni. I noen elver er det nesten alltid bra og ettertraktet å få fiske da, andre elver kan være nesten tomme for fisk så tidlig. Storlaksen kommer vanligvis først opp i elvene. Innsiget av smålaks er ofte i august.Den beste fiskeperioden varierer fra elv til elv, mange steder er midten av juni til ut i august en bra tid. I mange små elver går ikke fisken opp før etter regnvær og økning i vannføringen. Når vannstanden begynner å synke etter regnvær, er fisket vanligvis bra. Laksen kan ta hele døgnet. Er det stort fiskepress, kan beste tid være når fiskeplassene har fått ligge i fred en stund. Når laksen forflytter seg oppover elva gjelder det å ha snøret ute. Godt fiskevær kan være både finvær og regn, men det er ofte dårlig når skodda henger øverst i åser eller fjell langs elva. Foto: Dag Kjelsaas

De lokalkjente vet også hvor lang tid laksen bruker fra sjøen og til forskjellige steder i elva. Det er svært nyttig informasjon.

Velg om mulig elv etter hvor det er bra når du skal fiske. Det ryktes ofte på nett og andre steder når det er mye laks på gang i ei elv. Kikk også på tidligere års fangststatistikk for å finne ut i hvilke elver det tas mye laks. Muligheten for å få fisk kan være like god i ei elv med kort lakseførende strekning og noe lavt antall fangede laks, som i ei elv med litt større totalfangst fordelt over en mye lengre elvestrekning.Noen typiske gode fiskesteder er i kanten av strømmen bak en stein, i kanten mot roligere vann der elva strømmer raskt utenfor, og i de fleste høler. Glem heller ikke partier med sakteflytende vann ovenfor lange, strie partier. I grunne elver går laksen helst i de dypeste partiene. Der finner du den også heller under småbølgete overflate enn der den er blank. I store og dype elver kan du få laks over store partier, men høler nedenfor fosser er alltid aktuelle fiskeplasser.
Velg om mulig elv etter hvor det er bra når du skal fiske. Det ryktes ofte på nett og andre steder når det er mye laks på gang i ei elv. Kikk også på tidligere års fangststatistikk for å finne ut i hvilke elver det tas mye laks. Muligheten for å få fisk kan være like god i ei elv med kort lakseførende strekning og noe lavt antall fangede laks, som i ei elv med litt større totalfangst fordelt over en mye lengre elvestrekning.Noen typiske gode fiskesteder er i kanten av strømmen bak en stein, i kanten mot roligere vann der elva strømmer raskt utenfor, og i de fleste høler. Glem heller ikke partier med sakteflytende vann ovenfor lange, strie partier. I grunne elver går laksen helst i de dypeste partiene. Der finner du den også heller under småbølgete overflate enn der den er blank. I store og dype elver kan du få laks over store partier, men høler nedenfor fosser er alltid aktuelle fiskeplasser. Foto: Dag Kjelsaas
<b>TAILING:</b> Laksen har en fortykkelse innerst på halefinnen, slik at du med et kraftig tak kan holde den med ei hånd hvis den ikke er for stor.
TAILING: Laksen har en fortykkelse innerst på halefinnen, slik at du med et kraftig tak kan holde den med ei hånd hvis den ikke er for stor. Foto: Dag Kjelsaas

Høler og stryk

Laksen kan ofte stå under fossespruten eller nær strømmen som går inn øverst i hølen. Mot kvelden slipper den seg gjerne nederst i hølen. I små, grunne elver holder laksen seg gjerne midt i hølen, ofte under overflaten der det er sprut eller bølger, slik at den ikke er så lett å se.

Det er lurt å tenke på at fisken helst ikke bruker unødige krefter på å holde seg i den sterkeste strømmen, men heller befinner seg under eller på siden av denne. I en flomperiode kan den stå overraskende nær land.

Harling: Form for dorging fra båt med flue, sluk eller wobbler, med opptil fire stenger. Båten ros skrått fram og tilbake over elva og føres litt nedover med strømmen. Agnet ses av laksen før den skremmes av båten.

Dyprenna: Den dypeste delen av elva. Ikke nødvendigvis i midten.

Støing: Fisk som har stått i elva over vinteren etter gyting om høsten. Slipper seg ut i sjøen om våren. Tynn, dårlig matfisk, bør slippes ut igjen om den fiskes.

Se mer

Sitter du en stund ved elva, vil du av og til se laks som viser seg. Er den på vei oppover, skyter den seg gjerne fram som ei nise. Hvis den «bor» i hølen, kaster den seg like gjerne rett opp, til siden eller nedover.

I en del tilfeller kan du se fisken der den står. Ofte fortoner den seg som en grågrønn, langstrakt skygge. Jo høyere du befinner deg, jo bedre kan du spotte fisken. Står det store trær langs elva, kan du klatre opp for å se fisken bedre. Polaroidbriller er da ofte en stor hjelp.

<b>TOHÅNDS:</b> Særlig i store elver er det en fordel å bruke tohåndsstang ved fluefiske. Her fra Tana.
TOHÅNDS: Særlig i store elver er det en fordel å bruke tohåndsstang ved fluefiske. Her fra Tana. Foto: Dag Kjelsaas

På haspel eller multiplikator

For en nybegynner innen laksefiske kan det være en bra start å satse på slukfiske. Du kan variere med wobbler eller spinner, og det kan også brukes fluedupp der flua er festet i fortom bak eller foran duppen. Sluk og wobbler kan gjerne fiskes med litt vekslende hastighet. Sveiv saktere inn i kald enn i varm elv.

Står fisken dypt, kaster du oppstrøms og lar sluken synke før innsveiving. Sildesluker og andre kompakte modeller fisker dypere enn skjesluker. Wobblere fås med forskjellig vinkel og størrelse på styreskjeene, så du kan til en viss grad velge modell etter hvor dypt du vil fiske.

Laksen kan ta mørke sluker og sluker med skrikende farge. Rødt og sølvblankt går igjen på mange modeller. Fordi den ikke spiser i elva, mener mange at det er irritasjon som gjør at laksen biter. Erfaringen viser samtidig at mye laks tas på sluker eller wobblere som ligner på småfisk både i farge og form.

15 tips til laksefiske

1. Prøv å fiske i elver med nylig gode fangster

2. En grunnregel er å kaste skrått nedstrøms med sluk og flue, men varier ved å kaste både rett over elva og oppstrøms

3. Markfiskeren bør kaste skrått oppstrøms.

4. Varier slukfisket ved å prøve både spinner og wobbler

5. Når du kjenner laksen tar ei flue, ikke gi tilslag med en gang. La snøret gå litt fritt nedover elva før det strammes opp.

6. Dype høler egner seg bra for mark- og slukfiske.

7. Vent noen øyeblikk med tilslag hvis laksen tar mark, rykk til straks når den tar sluk.

8.Hvis en kroket laks drar nedover elva, slipp ut line så den ikke merker motstand. Den kan komme opp i hølen igjen hvis lina trekkes nedover med strømmen.

9. Oppsøk et sted der det er fint å ta i land laksen mens den kjøres. Du kan «gå med laksen» opp eller ned elva.

10. Hvis laksen skal slippes ut igjen, ikke ta den på land, bruk tang for å løsne kroken.

11. Du kan sikre en middels/liten laks ved å gripe hardt rundt halerota.

12. Ikke frys ned nyfisket laks. La den henge, helst kjølig i flere timer først.

13. Du kan fiske med kastedupp og haspel, gjerne med flua i en to meter lang fortom bak.

14. Laksen kan bite like godt på formiddagen som om kvelden.

15. De over 18 år må betale fiskeravgift, alle må kjøpe fiskekort.

<b>MULTIPLIKATOR­SNELLE:</b> Ved harlingfiske etter laks er multiplikatorsnella nesten enerådende, men mange foretrekker snelletypen også ved fiske fra land.
MULTIPLIKATOR­SNELLE: Ved harlingfiske etter laks er multiplikatorsnella nesten enerådende, men mange foretrekker snelletypen også ved fiske fra land. Foto: Dag Kjelsaas

Med mark

Særlig i store, dype elver er det tradisjon å fiske marken med tungt slangesøkke som danser sakte nedover elva med strømmen. Tyngde på søkket velges ut fra draget i elva. Søkket henger fra en tregreinet svivel, og sena ned til søkket er noe tynnere enn hovedlina, som dermed ikke ryker ved bunnapp.

Det brukes solid, men ikke nødvendigvis veldig stor krok. Fortommen til kroken kan være på mer enn én meter, mens søkket henger i en senebit på omtrent halvparten av lengden.

Når bruk av søkke er forbudt, kan du fiske friline med mange og store marker på kroken. Du kommer lengst ut hvis du da bruker multiline med senefortom og haspelsnelle. En metode er å kaste ut ovenfor en høl, for så å gå langs elva mens snøret flyter nedover og fortom med mark etter hvert når dypere deler av elva.

Den store duggmarken med lengde ofte over 20 cm er populær til laksefiske. Du samler den om natta, der den særlig på plener og etter nedbør kommer litt opp av hullet for å spise. Største utgave av kjøpemark er også velegnet til laksefiske. Fordelen med å bruke stor mark er at småfisken ikke så lett kniper agnet.

<b>PÅ SPINNER:</b> Mye laks tas på wobbler eller sluk, men også spinneren kan være effektiv.
PÅ SPINNER: Mye laks tas på wobbler eller sluk, men også spinneren kan være effektiv. Foto: Dag Kjelsaas

Fluefiske

I små elver der det er smålaks, kan ei enhåndsstang gjøre tjenesten, men de fleste velger tohånds. Med den har du mer å stå imot med om det skulle gå på en stor laks, og med lang stang har du bedre mulighet til å kontrollere snøre og laks. Det er uansett mye enklere å håndtere ei tohåndsstang enn mange tror.

For nybegynnere er det lurt å kaste et sted der elva ikke er langgrunn, og der strømmen er jevn. Her kan flua fiskes nesten bare ved å slippe ut snøre. Ikke glem at laksen ofte står ganske nær land!

Universalkastet er å legge snøret skrått nedstrøms, slik at flua føres i en bue inn mot land nedenfor deg. I kaldt vann kan laksen ta ei flue som står nesten stille i vannet på slutten av et kast. I varmere vann kan den jage ei flue som raser fram i overflaten. Med erfaring innøver de fleste varierende teknikker med blant annet oppstrøms fluefiske.

Valg av sted og metode

I starten på sesongen, med kald elv og stor vannføring, fiskes det mye med tunge, store sluker, mark eller tubefluer. Når det vanligvis blir varmere elvevann og lavere vannstand utpå sommeren, er det lettere utstyr som gjelder. Da kan spinnere og wobblere av moderat størrelse være verdt å prøve.

Fluefiskere i ei sommerelv knyter gjerne på mindre fluer, enkelte ganger helt ned i ørretstørrelse. Særlig nordpå brukes det til en viss grad tørrfluer, og der er det også mer aktuelt å fiske hele natta. Laksen sørover i landet kan også ta i bekmørket, men like gjerne på blanke formiddagen.

Fluefiskeren kan bruke synkeline og/eller fortyngede fluer i høler og dype partier, men kommer litt til kort i store høler med lite drag i elva. I mangel av strøm gjennom en rolig høl, kan du likevel gi liv til flua ved å trekke inn snøre, gjerne rykkvis.

Mark- og slukfiskeren oppsøker gjerne hølene i elva eller sakteflytende partier, fordi det der er lett å presentere godbitene i dype partier av elva. I noen store elver er det gunstig med båtfiske, gjerne harling med sluk, wobbler eller flue. For markfiske fra land er det en stor fordel om bunnen består av mindre steiner, så ikke søkket stadig setter seg fast.

Se bilder av utstyr du kan trenge:

<b>SLUKSTENGER: </b>Øverst haspelutstyr. Snella er påmontert multiline i 0,20 mm tykkelse og senefortom. Nederst multiplikatorsnelle på lang stang egnet for markfiske. Snella er påmontert sene i 0,40 mm.
SLUKSTENGER: Øverst haspelutstyr. Snella er påmontert multiline i 0,20 mm tykkelse og senefortom. Nederst multiplikatorsnelle på lang stang egnet for markfiske. Snella er påmontert sene i 0,40 mm. Foto: Produsenten
<b>FLUESTENGER:</b> Øverst tohånds fluestang i klasse 14. Snella har WF flytesnøre og fortomspissen er 0,35 mm sene. Nederst enhånds laksestang klasse 8 med fast forlenger som gjør kjøring av fisk lettere. Snella er påmontert DT flytesnøre, og fortomspissen er 0,30 mm fluorkarbon.
FLUESTENGER: Øverst tohånds fluestang i klasse 14. Snella har WF flytesnøre og fortomspissen er 0,35 mm sene. Nederst enhånds laksestang klasse 8 med fast forlenger som gjør kjøring av fisk lettere. Snella er påmontert DT flytesnøre, og fortomspissen er 0,30 mm fluorkarbon. Foto: Dag Kjelsaas
<b>WOBBLERE:</b> Innholdet i fiskeskrinet til en elvebåtfisker fra Tana.
WOBBLERE: Innholdet i fiskeskrinet til en elvebåtfisker fra Tana. Foto: Dag Kjelsaas
<b>SLUKER: </b>Tre wobblere (til v.) og fire sluker. (øverst.) Devonspinneren og spinneren (under til h.) er også aktuelle alternativer.
SLUKER: Tre wobblere (til v.) og fire sluker. (øverst.) Devonspinneren og spinneren (under til h.) er også aktuelle alternativer. Foto: Dag Kjelsaas
<b>FLUER:</b> Øverst et utvalg tubefluer og kroker for disse. I midten et utvalg enkeltkrokede fluer, nederst dobbeltkrokede.
FLUER: Øverst et utvalg tubefluer og kroker for disse. I midten et utvalg enkeltkrokede fluer, nederst dobbeltkrokede. Foto: Dag Kjelsaas
<b>STOR HÅV: </b>Til landing av laks er en knuteløs håv nyttig, enten fisken skal slippes ut eller beholdes. Alternativet er å taile fisken (knipe den om halerota) eller bruke klepp (stor krok på skaft) hvis fisken skal beholdes.
STOR HÅV: Til landing av laks er en knuteløs håv nyttig, enten fisken skal slippes ut eller beholdes. Alternativet er å taile fisken (knipe den om halerota) eller bruke klepp (stor krok på skaft) hvis fisken skal beholdes. Foto: Dag Kjelsaas
<b>VADERE:</b> Vaderne er nyttige der det er langgrunt. De fås både med og uten fast påmonterte støvler. Bruk vadestav til støtte når du vader i elvestrømmen.
VADERE: Vaderne er nyttige der det er langgrunt. De fås både med og uten fast påmonterte støvler. Bruk vadestav til støtte når du vader i elvestrømmen. Foto: Dag Kjelsaas

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv nr 05 2021