Fiske etter laks i elv: Det første du bør gjøre er å studere de lokale fiskerne

Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av våre fiskeguider

I mer enn 300 lakseførende vassdrag er det mulig for deg å få fiske. Noen av landets lakseelver er store, brede og sakteflytende.

Andre er små og fossende. Den flua eller metoden som er best i ei elv kan være nesten ubrukelig i et annet vassdrag.

For både nybegynnere og erfarne er rette resepten for å lykkes i ei ny elv, å samle mest mulig informasjon om elva og laksen på forhånd.

Studer hvordan lokale fiskere ter seg. I hver elv har lang erfaring vist hvilke metoder, farger på fluer og knep som fungerer.

Ikke minst er det nyttig å få tips om bra fiskeplasser. Med slik viten er du bra rustet for vellykket fiske.

Fiskeskole: (+) Her kan du lese flere av Villmakslivs fiskeguider

Når laksen «går»

Den laksen som skal gyte, går opp i sin barndoms elv i løpet av sommeren og tidlig på høsten. I noen elver skjer dette fra mai, i andre mye seinere. Nygått laks som bare har vært et par dager i elva og fortsatt har lakselus, er vanligvis lettere å få til å bite enn fisk som har stått der lenge.

Laksen flytter seg rett som det er i elva, og er ofte på hugget når den har kommet til en ny standplass. På flo sjø kan det av og til gå opp store «flak» av laks i elva, og de viser seg ofte ved å hoppe nederst i hølene på vei oppover elva.

Lokalkjente fiskere vet da erfaringsmessig at det er lurt å fiske, og hvor, for det er nå engang slik at selv nygått laks ikke biter like lett alle steder.

De lokalkjente vet også hvor lang tid laksen bruker fra sjøen og til forskjellige steder i elva. Det er svært nyttig informasjon.

Høler og stryk

Laksen kan ofte stå under fossespruten eller nær strømmen som går inn øverst i hølen. Mot kvelden slipper den seg gjerne nederst i hølen. I små, grunne elver holder laksen seg gjerne midt i hølen, ofte under overflaten der det er sprut eller bølger, slik at den ikke er så lett å se.

Det er lurt å tenke på at fisken helst ikke bruker unødige krefter på å holde seg i den sterkeste strømmen, men heller befinner seg under eller på siden av denne. I en flomperiode kan den stå overraskende nær land.

Sitter du en stund ved elva, vil du av og til se laks som viser seg. Er den på vei oppover, skyter den seg gjerne fram som ei nise. Hvis den «bor» i hølen, kaster den seg like gjerne rett opp, til siden eller nedover.

I en del tilfeller kan du se fisken der den står. Ofte fortoner den seg som en grågrønn, langstrakt skygge. Jo høyere du befinner deg, jo bedre kan du spotte fisken. Står det store trær langs elva, kan du klatre opp for å se fisken bedre. Polaroidbriller er da ofte en stor hjelp.

På haspel eller multiplikator

For en nybegynner innen laksefiske kan det være en bra start å satse på slukfiske. Du kan variere med wobbler eller spinner, og det kan også brukes fluedupp der flua er festet i fortom bak eller foran duppen. Sluk og wobbler kan gjerne fiskes med litt vekslende hastighet. Sveiv saktere inn i kald enn i varm elv.

Står fisken dypt, kaster du oppstrøms og lar sluken synke før innsveiving. Sildesluker og andre kompakte modeller fisker dypere enn skjesluker. Wobblere fås med forskjellig vinkel og størrelse på styreskjeene, så du kan til en viss grad velge modell etter hvor dypt du vil fiske.

Laksen kan ta mørke sluker og sluker med skrikende farge. Rødt og sølvblankt går igjen på mange modeller. Fordi den ikke spiser i elva, mener mange at det er irritasjon som gjør at laksen biter. Erfaringen viser samtidig at mye laks tas på sluker eller wobblere som ligner på småfisk både i farge og form.

Med mark

Særlig i store, dype elver er det tradisjon å fiske marken med tungt slangesøkke som danser sakte nedover elva med strømmen. Tyngde på søkket velges ut fra draget i elva. Søkket henger fra en tregreinet svivel, og sena ned til søkket er noe tynnere enn hovedlina, som dermed ikke ryker ved bunnapp.

Det brukes solid, men ikke nødvendigvis veldig stor krok. Fortommen til kroken kan være på mer enn én meter, mens søkket henger i en senebit på omtrent halvparten av lengden.

Når bruk av søkke er forbudt, kan du fiske friline med mange og store marker på kroken. Du kommer lengst ut hvis du da bruker multiline med senefortom og haspelsnelle. En metode er å kaste ut ovenfor en høl, for så å gå langs elva mens snøret flyter nedover og fortom med mark etter hvert når dypere deler av elva.

Den store duggmarken med lengde ofte over 20 cm er populær til laksefiske. Du samler den om natta, der den særlig på plener og etter nedbør kommer litt opp av hullet for å spise. Største utgave av kjøpemark er også velegnet til laksefiske. Fordelen med å bruke stor mark er at småfisken ikke så lett kniper agnet.

Fluefiske

I små elver der det er smålaks, kan ei enhåndsstang gjøre tjenesten, men de fleste velger tohånds. Med den har du mer å stå imot med om det skulle gå på en stor laks, og med lang stang har du bedre mulighet til å kontrollere snøre og laks. Det er uansett mye enklere å håndtere ei tohåndsstang enn mange tror.

For nybegynnere er det lurt å kaste et sted der elva ikke er langgrunn, og der strømmen er jevn. Her kan flua fiskes nesten bare ved å slippe ut snøre. Ikke glem at laksen ofte står ganske nær land!

Universalkastet er å legge snøret skrått nedstrøms, slik at flua føres i en bue inn mot land nedenfor deg. I kaldt vann kan laksen ta ei flue som står nesten stille i vannet på slutten av et kast. I varmere vann kan den jage ei flue som raser fram i overflaten. Med erfaring innøver de fleste varierende teknikker med blant annet oppstrøms fluefiske.

Valg av sted og metode

I starten på sesongen, med kald elv og stor vannføring, fiskes det mye med tunge, store sluker, mark eller tubefluer. Når det vanligvis blir varmere elvevann og lavere vannstand utpå sommeren, er det lettere utstyr som gjelder. Da kan spinnere og wobblere av moderat størrelse være verdt å prøve.

Fluefiskere i ei sommerelv knyter gjerne på mindre fluer, enkelte ganger helt ned i ørretstørrelse. Særlig nordpå brukes det til en viss grad tørrfluer, og der er det også mer aktuelt å fiske hele natta. Laksen sørover i landet kan også ta i bekmørket, men like gjerne på blanke formiddagen.

Fluefiskeren kan bruke synkeline og/eller fortyngede fluer i høler og dype partier, men kommer litt til kort i store høler med lite drag i elva. I mangel av strøm gjennom en rolig høl, kan du likevel gi liv til flua ved å trekke inn snøre, gjerne rykkvis.

Mark- og slukfiskeren oppsøker gjerne hølene i elva eller sakteflytende partier, fordi det der er lett å presentere godbitene i dype partier av elva. I noen store elver er det gunstig med båtfiske, gjerne harling med sluk, wobbler eller flue. For markfiske fra land er det en stor fordel om bunnen består av mindre steiner, så ikke søkket stadig setter seg fast.

Se bilder av utstyr du kan trenge:

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv nr 05 2021

Ørretskole: Spinneren kan være redningen når alt annet svikter

Ørretskole: Tørrfluefiske tar en dag å lære – et liv å mestre