KNM "Stavanger" styrte inn i skipsforlis
Offisielt lå krigsskipet ved kai − men loggboken rommet en hemmelighet
Ifølge de offisielle loggbøkene, lå fregatten KNM Stavanger ved kai i Harstad da fiskebåten «Utvik Senior» ble rent i senk på havet utenfor Senja. Men skipets drivstoffregnskap og akutte behov for reparasjoner forteller en annen historie.
Dette er del to av en artikkelserie på tre om fiskebåten «Utvik Senior» og mannskapet ombord sin skjebne. Les den første artikkelen HER.
På de første sidene i den medtatte loggboken fra fregatten KNM Stavanger står det tydelig:
«Loggboken er skipets viktigste dokument».
Instruksen for hva som skal gjøres ved kollisjoner eller grunnstøting, er klar: Slike hendelser «skal føres inn i loggboken selv om skaden på eget eller annet fartøy anses som ubetydelig».
Derfor fremstår det som et mysterium hvordan skadene på KNM Stavanger i februar 1978 oppsto. Skadene var så store at fregatten måtte droppe store deler av en øvelse og brått trekkes ut av beredskap i nord, og deretter måtte igjennom store reparasjoner for skader under vannlinjen.
Derfor fremstår det også som et mysterium hvordan skipet kunne ha brukt så mye drivstoff og tilbakelagt flerfoldige sjømil mens båten offisielt − ifølge loggboken − hadde ligget ved kai Harstad, den stormfulle kvelden da fiskebåten «Utvik Senior» ble rent i senk av en langt større båt med en spiss baug og høy fart.
Prikkene på radaren
I nattemørket fredag 17. februar 1978, i snøkav og full storm kjempet fiskebåten «Utvik Senior» seg hjemover fra fiskefeltet Stordjupta og inn i Andfjorden.
I samme farvann befant et annet skip seg.
Det var stort, etter alt å dømme av stål, ut ifra radarekkoet det etterlot på flere radarskjermer på sjøen og på land. Skipet må ha vært uvanlig sjødyktig ut ifra farten det holdt gjennom mørket.
Og det lå på kollisjonskurs med «Utvik Senior».
17. februar 1978 forsvant fiskebåten «Utvik Senior» med ni mann ombord.
Januar 1979 sa havarikommisjonen for fiskeflåten at forliset skyldtes grunnstøting i fallgarden ved Kjølva nord på Senja etter feilnavigering.
23. april 2002 avslørte NRK Brennpunkt at maskinen til «Utvik Senior» lå på havbunnen flere kilometer fra fallgarden. Ny granskningskommisjon ble nedsatt.
I april 2004 sa kommisjonen at «Utvik Senior» trolig ble rent i senk av et skip med spiss baug. Hvilket, er fortsatt en gåte.
Åtte menn holdt seg fast mens den rutinerte skipperen Ola Abelsen manøvrerte det 25 meter lange fiskefartøyet med kurs for Steinfjord på Senja. For sent oppdaget Abelsen skipet som raskt kom gjennom mørket med kurs for skutesiden. Fiskeskipperen slo bakk i panikk, men til ingen nytte. Vrakrester fortalte om et kraftig sammenstøt − som om noen hadde skåret seg tvers gjennom fiskebåten like foran overbyggingen.
Hvilket −og hva slags skip som kom ut av mørket, er fortsatt et mysterium.
To steder samtidig?
Mens «Utvik Senior» tok opp kampen mot værgudene om kvelden 17. februar, var det innerst i Andfjorden samlet mye gjevt folk med gull og vinkler på uniformene: Ombord på fregatten KNM Trondheim ved kai i Harstad pågikk cocktailparty.
Ledelsen for sjøstridskreftene i Nord-Norge kastet glans over forsamlingen som feiret at mannskapet på KNM «Trondheim», med 49 av 49 oppnåelige poeng, hadde banket alt og alle i kysteskadrens vinterleker som denne uken var blitt arrangert i Harstad.
På yttersiden av KNM «Trondheim» lå søsterskipet KNM «Stavanger».
De 97 meter lange og 11 meter breie fregattene var to av Sjøforsvarets fem største fartøy og var utstyrt for krigføring både over og under havoverflaten. Å fastslå om skipene lå ved kai eller ikke, burde derfor være kurant.
Men så enkelt er det ikke.
Les også: (+) Det legendariske skipet var forsvunnet i 107 år. Så ble det funnet
Ifølge de offisielle skipsloggene, lå begge fregattene til kai om kvelden 17. februar 1978. At generalinspektøren for Sjøforsvaret avholdt cocktailparty ombord i KNM Trondheim fra klokken 19, synes også avklart.
Men én av fregattene var likevel på farten. Det var i hvert fall det vakthavende lensmannsbetjent Olav Arne Wilsgård på Senja fikk opplyst da han tok kontakt med Forsvaret.
Fiskebåten «Utvik Senior» var forsvunnet, og Wilsgård ba om bistand til å kartlegge skipstrafikken i Andfjorden nord for Harstad, denne stormfulle februarkvelden:
En fregatt hadde gått fra Harstad til Tromsø via ytre Senja, med ankomst ca. kl. 01.00, fikk han vite.
Opplysningen plasserte en fregatt i området der «Utvik Senior» ble rent i senk av et ukjent skip. Det kunne ikke være KNM «Trondheim» som var åsted for cocktailparty i Harstad.
KNM «Narvik eller KNM «Oslo» lå til kai ved Haakonsvern i Bergen. KNM «Bergen» var til reparasjon i Horten.
Dermed gjensto KNM «Stavanger».
Den 74 år gamle pensjonerte politimannen husker fortsatt godt samtalen:
− Det var så hektisk at jeg mottok beskjeden uten å notere hvem det var som ringte. Vedkommende som ga opplysningene om fregatten, nevnte også et skipsnavn, som jeg heller ikke kan huske, forteller Wilsgård til Vi Menn i dag.
Les også: (+) Ubåtmysteriet i Hardangerfjorden rystet Norge
Surr i loggen
Lensmannsbetjent Wilsgård stusset ikke veldig over opplysningen. Han hadde nemlig også snakket med mannskapene på fiskebåter som hadde vært på havet ulykkesdagen.
Sigmund Fredriksen på fiskebåten «Stein Roger», for eksempel. Han hadde i ca. 40 minutter sett et stort stålfartøy på radaren. Det holdt 12 knops fart – og seilte mot stormen.
Sikten var så dårlig at de aldri hadde synskontakt. Skipper Fredriksen mente at bare en stor og kraftig båt kunne klare å gå imot en slik storm, fordi det var «skikkelig styggevær», som han sa.
Men så gikk Forsvaret ut med at loggbøkene viste at fregattene «Stavanger» og «Trondheim» hadde ligget side om side ved kai i Harstad helt til mandag 20. februar − nesten tre døgn etter at «Utvik Senior» ble rent i senk.
Forsvarets offisielle uttalelse var ikke bare uforenlig med opplysningene politiet hadde fått av nettopp Forsvaret kort tid etter at «Utvik Senior» forsvant.
Forsvarets offisielle uttalelse stemte også dårlig overens med andre opplysninger i loggbøkene som ble oppgitt som kilde − og som Vi Menn har undersøkt.
Fyllefest
Av loggboken fra KNM «Stavanger» fremgår fylling av drivstoff. En uskreven regel var at fregattenes drivstofftanker alltid ble fylt helt opp for at skipet skulle kunne være i konstant beredskap for større operasjoner.
KNM «Stavanger» hadde en total bunkers-kapasitet på 332.000 liter.
3. februar 1978 fikk fartøyet full tank fra oljekaia ved Olavsvern-basen i Tromsø.
14. februar 1978 fylte KNM Stavanger 208.000 liter marin diesel fra Norol Gangsås i Harstad. Fregatten hadde altså brukt 208 000 liter drivstoff mellom de to bunkringene. Ifølge loggboken, hadde skipet i mellomtiden ligget ved kai ni dager og vært på et tokt på 231 nautiske mil siden forrige fylling.
Snittforbruk per mil: 900 liter.
Ifølge loggboken, lå KNM Stavanger så ved kai i Harstad frem til mandag 20. februar, da skipet seilte sørover til Ramsund Orlogsstasjon. Med økonomisk fart ville fregatten brukt godt under 30 000 liter på de 50 sjømilene
. Med samme forbruk som det siste toktet før KNM «Stavanger» kom til Harstad, ville fregatten brukt 45 000 liter drivstoff. Følgelig ville KNM «Stavanger» ikke behøve å fylle mer enn 30–45 000 liter diesel i Ramsund for igjen å ha fulle drivstofftanker.
Mandag 20. februar 1978 fylte KNM Stavanger 112 000 liter marin diesel i Ramsund. Lørdag 25. februar fylte fregatten ytterligere 69 000 liter drivstoff i Ramsund.
Totalt ble 181 000 liter diesel fylt på KNM Stavangers tanker etter nye seks dager ved kai i Harstad, fem dager i Ramsund − og 50 nautiske mil seiling innaskjærs fra Harstad til Ramsund.
Det tilsvarer et snittforbruk per sjømil på 3620 liter diesel − fire ganger så mye drivstoff på den siste av to 11-dagers perioder der skipet angivelig lå til kai mesteparten av tiden.
Det gir to mulige forklaringer:
• KNM «Stavanger» kan ha fått så mye drivstoff at tankene rant over og store mengder diesel rant i sjøen ved kaia i Ramsund. Loggboken inneholder ingen opplysninger om en slik forurensningsulykke.
• Fregatten kan ha vært på et tokt som av én eller annen grunn ikke ble ført inn i skipets loggbok.
Les også: (+) Født i Farsund, død som sydhavskonge – hvor hans etterkommere ennå lever
Telle-trøbbel
Det siste forklaringsalternativet kan forklare to underlige innføringer i skipsloggen på KNM «Stavanger»:
KNM «Stavanger» hadde et telleverk som registrerte tilbakelagte sjømil. Da fregatten kom til Harstad 14. februar, ble tallet på telleverket notert i loggen. Da skipet forlot Harstad med kurs for Ramsund 20. februar ble tallet på telleverket igjen notert i loggen.
Om skipet hadde ligget stille til kai i de seks dagene, skulle tallene vært like.
Men tallene var forskjellige. Veldig forskjellige.
Hvor langt KNM Stavangers logg viste at fregatten hadde gått, er uklart: Telleverket viste kun to sifre, og startet å telle forfra fra null hver 100 sjømil. Kun tallverdien på telleverket ble notert i skipsloggen. Når differansen mellom ankomst og avgang Harstad viste 60 sjømil, kan differansen følgelig ha vært både 160 og 260 sjømil.
Uansett må et slikt tokt ha funnet sted etter klokken 16, ulykkesdagen 17. februar. Frem til da lå en båt utsiden av fregattene i Harstad havn.
Hvorfor skulle i så KNM «Stavanger» forlate Harstad med kurs for Tromsø mens stormen herjet?
Ett svar kan være at kysteskadrens vinterleker var ferdige, og at politiet eller Forsvaret ønsket å flytte fartøyer til andre havner for å forebygge at marinegaster fra et stort antall skip fikk landlov samtidig i Harstad. To andre korvetter forlot også Harstad om ettermiddagen 17. februar for å ligge i Narvik over helgen.
Ett annet svar kan være forestående begivenheter. KNM «Stavanger» skulle delta i den lenge planlagte øvelsen «Squadex 78» utenfor kysten av Troms og Finnmark i perioden 20. februar til 3. mars 1978.
Et tredje annet svar er at KNM «Stavanger» ble kalt ut i hui og hast for å jakte på en ukjent ubåt i Andfjorden.
Uteble fra øvelse
I rapporten fra granskningskommisjonen etter «Utvik Senior»-havariet, står det at «Stavanger» deltok i «Squadex 78» fra mandag 20. februar.
Men det var ikke riktig. I stedet for å slutte seg til de 21 andre norske skipene i øvelsen, dro KNM Stavanger altså sørover til Ramsund orlogsstasjon. Årsaken var «tekniske defekter».
At fregatten hadde skader, fremgår i en hemmelig rapport utarbeidet i nyere tid:
«Forsvaret har (...) ingen dokumentasjon over reparasjonene på fregatten KNM Stavanger utført ved Ramsund orlogsstasjon»
Dokumentasjonen gikk angivelig tapt i en brann i 1992.
Men skaden må ha vært alvorlig: KNM Stavanger var med på slutten av øvelsen «Squadex 78», men avbrøt så sin tjeneste i Nord-Norge, og dro rett i den svære tørrdokken inne i fjellet på marinebasen Haakonsvern ved Bergen, hvor båten nettopp hadde vært igjennom et stort planlagt vedlikehold. Til mannskapets store frustrasjon og kjedsomhet ble det en måneds opphold i tørrdokken, inkludert påsken 1978.
Beslutningen om å ta KNM Stavanger ut av tjeneste, må ha sittet langt inne: Stående ordre var at minst to av fem fregatter til enhver tid skulle være operative nord for Trøndelag. I februar 1978 var allerede tre fregatter på verksted. Nå var KNM «Trondheim» eneste operative fregatt i nord.
Skade under kjølen
Under skipsskroget, litt innenfor baugen, hadde fregattene en følsom innretning: Sonar-domen. Der satt den avanserte og fintfølende elektronikken som styrer systemene for både torpedoer og lytteutstyr.
Plasseringen gjorde sonar-domen utsatt for skader dersom skipet støtte sammen med noe i sjøen.
Vi Menn har vært i kontakt med en rekke personer som var om bord på KNM «Stavanger» i denne perioden. Flere bekrefter at «Stavanger» hadde fått en skade i sonar-domen i februar 1978.
Les også: (+) Da fiskerne skjøt med hagle, svarte den norske Kystvakten med kanon
På Riksarkivet har Vi Menn gjennomgått alle tilgjengelige dokumenter uten å finne andre opplysninger om reparasjonen, enn at «Stavangers» uventede opphold i tørrdokken skapte problemer for gjennomføringen av planlagt vedlikehold for de andre to fregattene.
Og av skipsloggen fremgår ingen opplysninger om en slik skade eller sammenstøt med noe i sjøen, som instruksen for loggføring krever.
− Sannheten står i loggen
Klemet Emanuel Vinterstø (85) var skipssjef på KNM Stavanger i februar 1978. Han sier han husker lite fra tjenesten på KNM Stavanger den gang.
− Husker du at dere hadde en skade på sonar-domen?
− Hvis vi hadde det, så var det vel derfor vi gikk i dokk, da, sier han til Vi Menn.
− Husker du at dere hadde en skade der?
− Kan ikke si at jeg husker det, men vi har vel kanskje vært borte i noe, da …
− Hva da?
− Men vi har ikke vært borti i en fiskebåt oppe i …, utafor Finnmark, hvis det er det du hentyder til, sier han.
− Når hørte du første gang om forliset til «Utvik Senior»?
− Det husker jeg ikke, er du gæren? Men det sto vel i avisen. Det var jo mye bråk om det derre der. Det er alltid noen som begynner å mistenke at ting skjer, det er vel det man kaller konspirasjonsteorier.
Når Vi Menn spør om de motstridende innføringene i KNM Stavangers loggbok, svarer han at han ikke vet, eller at ingen andre tidligere har stilt slike spørsmål.
− Uansett hvilke nye opplysninger du har gravd opp, endrer det ikke på det faktum at KNM Stavanger ikke hadde noe med forliset av Utvik Senior å gjøre. Jeg er ikke interessert i dine nye opplysninger, sier Vinterstø.
− Sannheten står skipsloggen, sier han.
Dette er den andre i en serie på tre artikler om skjebnen til fiskebåten «Utvik Senior» og mannskapet ombord. Les avslutningen HER.
Noen timer før siste livstegn fra «Utvik senior», observerte Leif Hugo Andreassen (64) noe han er overbevist om var en stor ubåt i farvannet utenfor Senja.
Jacob Børresen var ubåtkontroll-offiser på Reitan da «Utvik Senior» forliste. Overfor Vi Menn utelukker han at en norsk ubåt kan ha vært i området der fiskebåten forliste. En slik ubåt kunne ha blitt fanget opp av Forsvarets lyttekabler og utløst en ubåtjakt der det ville være naturlig at tilgjengelige fregatter deltok.
Forsvaret har hele tiden hardnakket benektet et slikt oppdrag kvelden «Utvik Senior» forliste.
Derimot hadde Forsvaret et betydelig problem med spesielt amerikanerne, som etter Børresens oppfatning var «nesten umulig» å samarbeide med.
− Vi vet at under den kalde krigen seilte regelmessig både amerikanske, britiske og sannsynligvis også franske ubåter i norsk territorialfarvann, også innenfor firemilsgrensen. I hvilken grad de var inne i fjordene, det har vi en del indikasjoner og historier om, men det blir mer spekulativt, sier han.
− Vi hadde ganske god oversikt over når sovjetiske ubåter forlot kai, men hvor de seilte og befant seg, om de var i norske farvann, det hadde vi ikke oversikt over, sier Børresen.
− Hvilke prosedyrer ville blitt iverksatt dersom det denne dagen hadde blitt observert en fremmed ubåt?
− I og med at vi hadde fregatter i området, vil jeg si nesten garantert at det ville blitt sendt ut en fregatt. Det kunne også blitt aktuelt å sende ut et Orion-fly. Dette ville blitt loggført av vaktsjefen ved Sjøobs på Reitan som en «operation duck», som vi kalte slike observasjoner, sier Børresen.
