«Utstein»-hendelsen i 1962
KNM «Utstein» var sekunder unna katastrofen. I 25 år sverget mannskapet på å holde hendelsen hemmelig
20 år gamle Arne Dølerud mistenkte at noe var galt. Ubåtens ferd mot 120 fots dybde tok for lang tid. Det knaket urovekkende i skroget. Da førstemaskinisten tjuvåpnet ventilen til den ene dybdemåleren, ble mistanken bekreftet. Besetningen på KNM «Utstein» – de fleste vernepliktige – var i livsfare.
Om morgenen den 2. mars 1962 befant KNM «Utstein» seg på rundt 90 fots dyp i Vågsfjorden utenfor Harstad på det som skulle være en rutinepreget beredskapsøvelse. På overflaten ble 63 meter lange «Utstein» jaktet av mineleggeren KNM «Gor» som slapp øvelsesgranater og lyttet seg frem med sonar.
Synkeminer var den største trusselen mot ubåter på denne tiden, og det gjaldt for ubåtene å dykke så dypt at minene eksploderte før de kunne utgjøre en direkte trussel. Øvelsesgranatene fra «Gor» kom nær og «Utstein» satte kursen mot 120 fots dyp, 37 meter.
«Utstein» hadde et visst ry. I 1946 overtok Den kongelige norske marine tre britiske ubåter av V-klassen og døpte dem om til henholdsvis «Uthaug», «Utvær» og «Utstein», i Marinen kalt U-klassen. I britisk tjeneste het «Utstein» HMS «Venturer», og den senket den tyske ubåten U-864 utenfor Fedje i Hordaland mens begge var neddykket – visstnok det eneste tilfellet under hele 2. verdenskrig. U-864 traff bunnen på 150 meters dyp og brakk i to.
Besetningen på 73 omkom. Lasten på 73 kilo kvikksølv og deler til Messerschmitt-fly nådde aldri destinasjonen i Japan.
Tabben
Under treningstoktet med KNM «Utstein» i 1962 befant 20-åringen Arne Dølerud seg på den såkalte E-dørken sammen med en annen vernepliktig.
– Under vann brukes elmotorer til fremdrift og styring av ubåten. Den gangen ble likestrømsmotorer brukt. Vår oppgave var å kontrollere disse, sier 81 år gamle Dølerud. Hendelsen for 60 år siden har han friskt i minne.
Instrumenter og rørledninger i ubåtene var mer sårbare for rystelsene fra et mineangrep enn selve trykkskroget. Derfor ga skipssjef, kapteinløytnant Magnus Stene, rutinemessig ordre om stenge av for synkemineangrep i «Utstein». En slik ordre innebar at samtlige ventiler og manometre, måleinstrument for trykk, ble stengt av – med unntak av babord manometer som ble brukt til dybdestyring. Men ved en feiltagelse ble også dette manometeret stengt i «Utstein».
– Du vet jo ikke hvor dypt du er. Du ser jo ingenting inne fra båten. Men vi syntes det tok lang tid å komme ned til 120 fot, sier Dølerud.
Besetningen kunne høre at det knaket urovekkende i skroget.
– Lydene fra skroget uroet ikke meg, men førstemaskinist Arne Scheie ante uråd og tjuvåpnet ventilen til manometeret akter. Det gikk rett i pling, forteller Dølerud til Vi Menn.
Scheie grep mikrofonen og varslet sentralen. Først nå ble det oppdaget at også babord dybdemanometeret var avstengt. Da det ble åpnet, var trykket utenfra så høyt at pilen på det manuelle instrumentet gjorde fullt utslag.
Manometernåla virvlet rund og stoppet på 350 fot, cirka 105 meter, som var 50 fot dypere enn maksdybden som var satt for «Utstein». Trolig var den kommet langt dypere. Alarmen gikk.
– Vi fikk ordre om å gi full fart, men den ene propellen gikk ikke rundt. Trykket hadde bøyd akselen. Kun propellen til dybderoret fungerte, sier Dølerud.
Les også: – Jeg har aldri vært i et fly med hull i
Iskald skipssjef
Hvis ubåten ikke klarte å få baugen opp, ville en fatal utgang være uunngåelig. Besetningen på 42 var i akutt livsfare. De fleste av dem var gutter – unge menn – fra 18 til begynnelsen av 20-årene.
– For å stige må en ubåt gjøres lettere, slik at oppdriften øker. Normalt pumpes vannet i ballasttankene ut ved trykkluft for å frigjøre vekt. Enkel fysikk, forteller Arne Dølerud.
Men ved å blåse ballasttankene på «Utstein» for å komme seg raskest mulig opp, risikerte man at skroget ville kollapse av påkjenningene.
– På den dybden vi var ville skroget klappet sammen som et korthus, sier Dølerud.
Skipssjef Magnus Stene var iskald. Han la i stedet dybderorene på oppgang og lenset ut vann fra reguleringstankene for å gjøre båten lettere. Slik kom «Utstein» seg sakte oppover. Et plutselig og skarpt smell fra tårnet dempet optimismen.
– Jeg skal si deg at lyd bærer godt inne i en ubåt, sier Dølerud.
Forklaring på smellet
Vel oppe på periskopdybde ga Stene ordre til å dykke opp til overflaten. Da de kom seg opp og ut i tårnet fikk de med egne øyne se effekten av dykket på skroget. Stålet var strukket til over flytegrensen og lå som slapp hud over spantene.
Sigmund Frøkedal var 21 år gammel og avtjente verneplikten som radiooperatør om bord. Han ga følgende beskrivelse til Agderposten i 2020: «Utstein så ut som ei gammel, mager ku.»
Smellet de hadde hørt fra tårnet var forårsaket av en stålbøye som hadde kollapset av trykket. Bøya ble brukt til sonarøvelser og var surret fast i tårnet.
Hvor dypt de hadde vært visste ingen. Skipssjef Magnus Stene kommenterte tørt: «De lagde gode ubåter, britene.»
Les også: De 19 skituristene i gondolen hadde ikke en sjanse (+)
Lakonisk loggføring
I loggboken ble følgende notert: «1119: Gikk ved et uhell til 500 fot.» En lakonisk setning som skjuler dramatikken. At vaktsjefene, nestkommanderende Ole Voldsæter og Kjell Thorsen, i det hele tatt kunne føre loggen var griseflaks.
Bygget av Vickers Armstrong i England for Royal Navy. Sjøsatt 4. mai 1943. Døpt HMS «Venturer». Kjøpt av Norge i 1946. Omdøpt til KNM «Utstein». Etter dykket i Vågsfjorden ble «Utstein» satt i dokk og reparert. Havnet på nytt i negativt søkelys i forbindelse med en NATO-øvelse i Biscaya i 1963: Batteritanken på «Utstein» ble fylt med sjøvann, noe som er svært farlig med tanke på kortslutning og brann samt utvikling av klorgass. «Utstein» var i tjeneste til 1964 da den ble solgt til opphugging.
I 2002, 40 år etter hendelsen i Vågsfjorden, ble det arrangerte en sammenkomst for «Utstein»-mannskapet på Haakonsvern. I den forbindelse ble det laget en sang. Der heter det blant annet:
«Utstein, Utstein, båten som tåler vann. Utstein, Utstein, kjenner vi alle mann. For fem hundre fot er tingen, men det er vel absolutt ingen som får slikt til, som ingen vil: å gå dypt som en vintersild».
I ettertid ble det antatt at KNM Utstein hadde vært nede på 530 fot, over 160 meter, rundt 70 meter dypere enn maks operasjonsdybde. På den dybden ubåten var, er trykket 17,1 bar – mot 1 ved jordoverflaten.
Ifølge loggen ble «Utstein» brakt til overflatestilling klokken 12.10. Like før klokken 14 ble den fortøyd langs KNM «Valkyrien» ved Nilsens Mekaniske Verksteds kai i Harstad.
«Utstein» så ikke ut. Mellom spantene var platene trykket sammen – nærmest som om den hadde klint seg opp mot fjæresteinene med full fart forover.
Etter noen dager i dokk i Harstad haltet «Utstein» ned norskekysten og til Marinens hovedbase Haakonsvern i Bergen, dit Undervannsvåpenet hadde flyttet i 1960.
Les også: Langs denne "motorveien" er gjørme og jungel og malariamygg langt fra det farligste
Tilbud om hjelp
Hendelsen i Vågsfjorden medførte at mannskapet fikk tilbud om psykologhjelp. De som ville kunne mønstre av eller fortsette tjenesten andre steder.
– Så vidt jeg husker var det bare to, tre stykker som mønstret av. Jeg fortsatte. Hadde bare kort tid igjen av tjenesten likevel, sier Arne Dølerud.
Skremt var han ikke blitt, til tross for at han var fra tjukkeste Østlandet – fra Hallingby i Ringerike – der han fortsatt bor.
– Hadde vel ikke vett til det. Før tjenesten var min erfaring med fartøyer en robåt i Ådalselva, humrer han.
– Men jeg hadde en rar dragning til havet, så jeg søkte meg til Marinen. Et poeng var at jeg gikk i læra som elektriker. I Sjøforsvaret fikk jeg godskrevet lærlingtid. Faktisk tok jeg fagprøve bare uker etter at jeg ble dimmet, forteller 81-åringen.
(artikkelen fortsetter under faktaboksen)
9. februar 1945 senket HMS «Venturer» den tyske ubåten U-864.
En torpedo fra «Venturer» traff U-864 midtskips og delte ubåten i to. Dette skal ha vært første gang i historien at en ubåt senket en annen mens de begge er neddykket. Hele besetningen på 73 mann omkom. U-864 var på vei fra Tyskland via Norge til Japan med personell med teknisk spesialkompetanse og materiell til japansk krigsindustri.
Det antas at den tyske ubåten hadde mellom 65 og 67 tonn metallisk kvikksølv lagret i stålkasser da den sank. Vraket ble funnet av Sjøforsvaret i februar 2003. Det ligger på cirka 150 meters dyp, rundt fire kilometer vest for Fedje i Hordaland. Et cirka 47 000 m² stort område rundt vraket er kvikksølvforurenset. Analyser og beregninger tilsier at det lekker omkring fire kilo kvikksølv årlig fra det forurensede området.
Ekspertutvalget som fikk i oppdrag å vurdere og anbefale videre tiltak for ubåtvraket U-864 og kvikksølvforurensningen, la frem sin rapport tirsdag 20. september 2022. Tre alternativer ble skissert: 1) Tildekking av vrak med last og forurenset sjøbunn. 2) Heving av last (kvikksølv) og deretter tildekking av vrak og sjøbunn. 3) Heving av vrak med last og deretter tildekking av sjøbunn.
Alle de tre alternativene har vært vurdert som gjennomførbare, og alle vil gi et tilfredsstillende miljøresultat, gitt en vellykket gjennomføring. Tildekkingsalternativet har blitt anbefalt fordi det har blitt vurdert å innebære lavest miljørisiko og lavest operasjonell risiko ved gjennomføring, og dessuten å medføre lavest kostnad.
Kilder: Kystverket og Nærings- og fiskeridepartementet
La lokk på hendelsen
Marinen la lokk på hendelsen og besetningen ble pålagt 25 års taushetsplikt. Det kalde krigen var på sitt kjøligste på begynnelsen av 60-årene. Kreml hadde sluppet hydrogenbomben «Tsarbomben» over Novaja Semlja året før og trusselen fra Sovjetunionen ble ansett som reell. Frontene var frosset.
– Når det gjelder å holde dette borte fra offentligheten, så var det jo slik at det var strengt hemmelighold under den kalde krigen generelt, og for ubåttjenesten spesielt, sier pensjonert kommandørkaptein Bjørn Terjesen som nå er marinehistoriker og som har hjulpet Vi Menn med informasjon om «Utstein»-episoden.
Hendelsen med «Utstein» skyldes menneskelig svikt. Trolig var besetningen bare noen meter eller sekunder unna en fatal utgang. Som en konsekvens av «Utstein»-dramaet ble det gitt ordre om at skrogventil for babords 350 fots manometer skulle plomberes i åpen stilling. Det kunne bare stenges på ordre fra skipssjefen.
Ytterligere kilder: «Til stede og usynlig i 100 år» av Svein Aage Knudsen
NB: Dette er en sak som normalt sett ville vært forbeholdt abonnenter, men som vi har åpnet for alle. Her kan du bli Klikk+ kunde og lese flere historiske saker fra Vi Menn og flere andre ukeblader.
