Hvem senket "Utvik Senior" og drepte ni norske fiskere?
Ni mann døde. Skipperen navigerte feil, hevdet ekspertene. Men løsningen på gåten er langt mer dramatisk
I et forrykende uvær med storm fra nordvest, kraftig ising, tett snøvær og høye bølger var fiskebåten «Utvik Senior» på vei inn fra fiskefeltet. Brått kom braket som avgjorde ni menns skjebne.
Dette er den første artikkelen av tre i en serie om hva som egentlig skjedde med «Utvik Senior» og dets mannskap. Den ble første gang publisert i juli 2023. Les den neste artikkelen på Klikk + HER.
Mens uværet herjet ytterst i Andfjorden, åpenbarte to radarekkoer seg som prikker seg på radarskjermer i båter og blant Forsvarets radaroperatører i Nord-Norge: Én stor prikk. Og én liten.
− Jeg så at de to ekkoene gikk inn i hverandre, og så kom ett ekko ut. Det var det største ekkoet som fortsatte, forteller Arve Ola Laugen til Vi Menn. Han var menig radaroperatør ved Forsvarets hovedkvarter for Nord-Norge på Reitan, om kvelden fredag 17. februar 1978.
I mange år har Laugen grublet over hva det var han så. Men én ting er han ikke i tvil om: At han var vitne til en kollisjon mellom to skip. Et stort og ett lite. Det lille skipet forsvant fra havets overflate.
Selv om mektige krefter forsøkte å fremstille alt annerledes.
I 45 år har forliset til fiskebåten «Utvik Senior» vært et mysterium, og gitt næring til spekulasjoner, konspirasjonsteorier og rykter, og anklager om hemmelighold, tåkelegging og dekkoperasjoner.
Nå kan Vi Menn bringe helt nye opplysninger som kan forklare det mystiske havariet. De tyder på at svaret på gåten ligger langt nærmere enn spekulasjoner om sovjetiske spionskip, ukjente trålere og ubåter skulle tilsi.
Brygget opp til storm
Skreifisket var i full gang og det var gode fangster i midten av februar 1978. For fredagen 17. februar hadde værmeldingen lenge antydet ruskevær, men ikke verre enn at fiskeflåten hadde reist ut om morgenen.
Krever ny gransking av forliset
I etterkant av Vi Menns artikkelserie om forliset, krever representanter for de etterlatte at Justisdepartementet gjenopptar granskingen av forliset.
De etterlatte krever blant annet at myndighetene etterlyser mannskap fra fregatten og personell fra Håkonsvern som kan ha deltatt i reparasjonsarbeidet. Det hadde ikke vært kjent tidligere at fregatten gikk til marinebasen Håkonsvern i Bergen for reparasjon.
De ønsker også at man ser på om loggbøker kan være manipulert, skriver avisa Folkebladet.
Én av fiskebåtene var «Utvik Senior», et 15 år gammelt fartøy med skrog i tre, 25 meter langt, 6,7 meter bredt, med 540 hestekrefters dieselmotor under dekk, og en besetning på ni mann. Skipper ombord var Ola Abelsen fra Steinfjord.
− De sa at Ola var en av de beste skipperne på havet … Ikke for å skryte, men, sa kona, Gerd Abelsen til NRK senere.
Utpå dagen sendte meteorologene ved Vervarslinga i Tromsø ut oppgradert varsel om skikkelig styggevær. Et lavtrykk hadde tatt sats og snurret på full fart sørvestover og inn mot fiskefeltet der «Utvik Senior» og en rekke andre fiskebåter forsøkte å redde sine bruk.
«Utvik Senior» var én av de siste båtene som forlot fiskefeltet ved Stordjupta utenfor Senja.
I de tusen hjem i Norge var fredagskosen for lengst i gang. På NRK TV kom de faste postene på rekke og rad. Klokken 20.10 hadde TV-kokk Ingrid Espelid Hovig av alle ting torskerogn på menyen. Deretter fulgte Norge Rundt kl. 21.05, før Detektimen kl. 21.40 viste en ny episode av «Delveccio».
Skipper Abelsen meldte kl. 21.10 at «Utvik Senior» var åtte sjømil fra Oksen lykt og at han beregnet ankomst til Steinfjord på Senja ca. kl. 22.40.
Det var det siste man hørte fra fiskebåten.
Slo bakk i panikk
Ute på storhavet pågikk opptakten til av de mest uforklarlige og myteomspunne ulykkene i nyere tid.
Mens full storm raste, dukket et fartøy opp som av intet aktenfor tvers, på styrbord side av «Utvik Senior». Skipper Abelsen må ha fått et lite forvarsel, for han rakk å sette fiskebåten i full revers. En slik panikkartet handling gjør du bare når det er overhengende fare.
Abelsen rakk ikke sende noen radiomelding. Flere båter rapporterte senere at de hadde hørt to klikk på nødkanal 16, men ingenting annet. Både «Utvik Senior» og mennene var dødsdømt.
Fiskebåten må ha gått rett ned. Radiopeilesenderen, som ble oppbevart i styrehuset, ble ikke aktivert. Den ble funnet drivende i sjøen. Det samme ble to redningsflåter.
Mannskapet befant seg etter all sannsynlighet i messa i den aktre del av båten da et fremmed fartøy med voldsom kraft smalt inn i fiskebåten og kløyvde den.
Da tragedien var et faktum, tok det ikke mange timene før Hovedredningssentralen i Bodø skjønte at alt håp om å finne noen i live, var ute. Det eneste som ble funnet av mannskapet på ni, var en støvel med en fot inni − et synlig vitnesbyrd om hvilke krefter som hadde vært i sving.
Les også: (+) Det legendariske skipet var forsvunnet i 107 år. Så ble det funnet: – Jeg fikk nesten hakeslepp!
Hintene i mørket
Prikkene som beveget seg mot hverandre på radarskjermer i området ga et tydelig hint om hva som skjedde i stormen utenfor Senja.
− Hvis det ikke var kollisjonen med «Utvik Senior» jeg observerte, så har ikke jeg fantasi til å si hva det ellers var jeg så. Det skjedde jo ingen andre skipskollisjoner da, sier Arve Ola Laugen til Vi Menn, den gang menig radaroperatør på Reitan.
Skipper Johan Adolf Johansen på bruksvaktskipet «Årvåk» gjorde samme observasjon. Johansen plottet radarobservasjonene av et stort og et lite fartøy på et kart og førte hendelsen inn i loggboken.
Skipper Sigmund Fredriksen på fiskebåten «Svein Roger» lå litt foran «Utvik Senior». Han registrerte et skip på kryssende kurs − et stort skip av stål, etter radarekkoet å dømme. Også på Grøtavær fort var det observert et fartøy på vei nordover gjennom det aktuelle havområdet.
Observasjonene var oppsiktsvekkende. For i stormen som raste 17. februar 1978 var det ikke lett for båter å holde seg usynlig for norske myndigheter og Forsvaret i særdeleshet.
Les også: (+) Mens fergen synker mot den sikre undergang, får de 325 passasjerene en uforståelig beskjed. Det ender i tragedie
Kunne ikke svare
Vinteren 1978 følte NATO og Warszawapakt-landene hverandre på tennene. Begge forsvarsalliansene brukte enorme ressurser på å holde rede på hvor motparten befant seg – til enhver tid.
Langs norskekysten, spesielt nord for Rørvik, ble det svidd av store summer på å holde beredskapen oppe både for å avskrekke og for å kunne stoppe et angrep østfra.
En rekke radarstasjoner og kystfort skulle holde oversikten. Noen overvåkningsanlegg var så hemmelige at selv ikke ektefellene til dem som jobbet der fikk vite noe.
17. februar 1978 forsvant fiskebåten «Utvik Senior» med ni mann ombord.
Januar 1979 konkluderte en granskningskommisjon med at forliset skyldtes grunnstøting ved Kjølva nord på Senja etter feilnavigering.
I april 2002 avslørte NRK Brennpunkt at maskinen til «Utvik Senior» lå på havbunnen flere kilometer fra Kjølva. Ny granskningskommisjon ble nedsatt.
I April 2004 sa den nye kommisjonen at «Utvik Senior» trolig ble rent i senk av et skip med spiss baug. Hvilket, er fortsatt en gåte.
Blant dem var lyttestasjoner og radaranlegg på land – og ikke minst lyttekabler og annet utstyr som skulle overvåke hvor sovjetiske atomubåter oppholdt seg. Det ypperste av elektronisk utstyr var i bruk 24 timer i døgnet.
På kystfortene i nærområdet til Harstad, Krøttøy, Hillesøy og Langenes fulgte vernepliktige med på skipstrafikken på radarskjermene døgnet rundt. Kystfortene Grøtavær og Skrolsvik hadde radarer til bruk når det var nødvendig.
På Trondenes fort ved Harstad var det hele døgnet optisk tjeneste, såkalt signalstasjon, som sjekket enhver bevegelse inn og ut av Andfjorden.
I fjellanlegget på Reitan mellom Bodø og Fauske, satt ytterligere personell som på sine firetimersvakter hadde én eneste oppgave; å følge med på de fjernstyrte kystradarene som registrerte skipstrafikken langs norskekysten fra Rørvik til grensen mot Sovjet – og gjerne litt ekstra.
Området der «Utvik Senior» forsvant var dermed grundig overvåket. Derfor fremsto det i ettertid noe underlig at ingen av disse stasjonene hadde observert noe uidentifisert fartøy som kunne være involvert i noen ulykke.
I hvert fall ikke offisielt.
La skylden på skipperen
En granskningskommisjon avla en rapport i 1979. Den konkluderte med at «Utvik Senior» forliste som følge av feilnavigering, og at fiskebåten hadde gått på grunn og blitt knust av brottsjøene.
Ansvaret for at ni liv gitt tapt, ble lagt på fiskebåtskipper Ola Abelsen.
For å få til det, måtte granskerne sette til side vitnemål fra ulykkeskvelden:
− Jeg så på radaren at fartøyene gikk skrått inn i hverandre, forteller Arve Ola Laugen, menig radaroperatør i fjellanlegget på Reitan.
Laugen sier at han straks varslet sin overordnede på plotterrommet om det, men ingen tok notis og han fikk ingen respons.
Skipper Sigmund Fredriksen på fiskebåten hadde registrert et fartøy som trosset uværet og gikk i god fart nordøstover ut Andfjorden, og dermed måtte det ha svært gode sjøegenskaper.
På det nærmeste var fartøyet bare 1400–1500 meter unna. Det tette snøkavet gjorde at han aldri fikk øyekontakt med skipet.
Les også: Langs denne "motorveien" er gjørme og jungel og malariamygg langt fra det farligste
Til pinneved
Hverken lokalbefolkningen, sjøfartsinspektøren eller lokale politietterforskere trodde på den offisielle forklaringen om hvordan fiskebåten hadde forlist i Fallgarden ved Kjølva. Om det skulle stemme, måtte i så fall blåser og fiskeutstyr fra vraket ha drevet mot både bølgene, vinden og strømmen.
Fiskerkollegene merket seg at ingen av vrakdelene stammet fra fiskebåten foran rorhuset. Ingen av dem fikk seg til å tro at det var en brottsjø som hadde klart å knuse hekken og bakre del av båten. De var overbevist om at «Utvik Senior» var blitt rent i senk:
«Det var som båten hadde blitt kløyv av en øks», står det i en av rapportene.
Et annet sted står det å lese at 90 prosent av vrakgodset var knust til pinneved som kunne fått plass i en vedovn.
− Vi så det første dag. Det går ikke an at en slik båt skulle kunne knuses til pinneved ute på det åpne havet på så kort tid, sa Karstein Fredriksen til NRK. Han mistet sin 24 år gamle sønn Knut Ivar i forliset.
Andre fiskere mente å kunne lese ut av vrakgodset fra «Utvik Senior» må blitt truffet av et fartøy med god fart. Det var i seg selv en viktig observasjon. For ikke mange fartøyer var i stand til å holde slik fart gjennom stormen som raste ulykkeskvelden.
De skulle få rett, men først 24 år senere.
Les også: (+) Da fiskerne skjøt med hagle, svarte den norske Kystvakten med kanon
Funnet på feil sted
I 2002 startet journalister fra NRK Brennpunkt jakten på svar. Med hjelp fra Forsvarets spesialfartøy KNM «Tyr»» fant NRK den 16 tonn tunge motoren fra «Utvik senior».
Den lå på havbunnen fem nautiske mil utenfor Okseneset på Senja − langt unna grunner og stedet granskingskommisjonen hadde pekt ut som havaristed.
Og vel så viktig: Fiskebåtens ankerkjetting lå strukket over 87 meter i retning fra sydøst mot nordvest − på tvers av kursen «Utvik Senior» hadde holdt − som om kjettingen hadde hektet seg fast i skipet som traff «Utvik Senior».
En ny granskningskommisjon ble nedsatt. Den konkluderte i 2004 med at «Utvik Senior» var rent i senk av et annet skip.
For Forsvaret ble saken brått delikat: Enten må det ha vært et skip til i Andfjorden ulykkeskvelden som Forsvaret ikke hadde fått med seg.
Eller så holdt Forsvaret tilbake informasjon.
Det finnes en tredje forklaring:
Først mange år senere ble det offentlig kjent at en del fartøy, blant annet marinens fartøy, NATO-fartøy og hurtigrutene sendte såkalte IFF-signaler (identification: friend or foe) som poppet opp som koder på radarskjermene, og derfor ikke ble loggført.
Tore Johannes Lysfjord, som i 1978 var radaroffiser ved Sjøoperasjonssenteret på Reitan, bekreftet til den nye kommisjonen i 2003 at det vesentlig var fartøy fra østblokkland og ukjente fartøyer som ble plottet og loggført.
Det kunne med andre ord godt ha vært et norsk eller alliert marinefartøy i området da «Utvik senior» forsvant, uten at Forsvaret noterte det ned. Et stort skip av stål med en baug så spiss at den kunne kløyve en fiskebåt av tre uten besvær, for eksempel.
Slike skip fantes i nærheten.
Les også: (+) Ubåtmysteriet i Hardangerfjorden rystet Norge
Til kai?
To slike skip lå til kai i Harstad, 79 kilometer lenger sør, i dagene før «Utvik Senior» ble rent i senk. Fregatten KNM Trondheim var åsted for et cocktailselskap ulykkeskvelden.
Side om side lå fregatten KNM Stavanger. Ifølge det som finnes av dokumentasjon i dag, lå de to fregattene til kai helt frem til mandag 20. februar.
Men lensmannsbetjent Olav Arne Wilsgård, nå 74 år gammel, fikk opplyst av Forsvaret at en fregatt var gått fra Harstad ulykkeskvelden på vei til Tromsø via Ytre Senja, med ankomst klokken 01. Kursen og farten plasserte skipet i området der «Utvik Senior» gikk ned.
KNM «Stavangers» slitte loggbok byr på flere mysterier:Her er loggført opplysninger om bevegelser og drivstoffbruk som ikke harmonerer med at skipet lå stille i havn i Harstad på tidspunktet for ulykken.
Her mangler også opplysninger som forklarer hvorfor KNM Stavanger ble tatt ut av tjeneste for reparasjoner, mens skipet egentlig skulle delta på en øvelse i Nord-Norge.
Vi Menn har funnet flere opplysninger og omstendigheter som tilsier at fregatten KNM «Stavanger» var ute på et tokt som ikke ble dokumentert i ettertid.
Et tokt som kan ha hatt dødelig utgang.
Dette er den første artikkelen av tre i en serie om hva som egentlig skjedde med «Utvik Senior» og dets mannskap. Les den neste artikkelen på Klikk + HER.
