Fiskebåtskipper Ola Abelsen ble syndebukk
Vitnene sa skipene kolliderte − myndighetene nektet å etterforske
Forsvaret nektet for at deres egne folk hadde sett det de hadde sett. En lensmann overkjørte egne betjenter og hindret deres etterforskning. Vitner ble presset til å endre forklaring. Det var som at den forliste fiskeskøyta Utvik Seniors skjebne ikke måtte bli kjent.
Dette er tredje og siste del av en artikkelserie om skjebnen til fiskebåten «Utvik Senior» og mannskapet ombord. Her kan du lese DEL ÉN og DEL TO.
Forklaringen var god nok for norske myndigheter: Fiskebåtskipper Ola Abelsen hadde trolig navigert feil i stormen og var dermed ansvarlig for at han selv og åtte mann døde i vinterstormen.
Hverken Justisdepartementet, Sjøfartsdirektoratet eller ekspertene i granskningskommisjonen så noen grunn til å vurdere andre mulige hendelsesforløp. Og det på tross av at både vitneobservasjoner og spor på vrakrester talte sterkt for en annen årsak til havariet:
At Abelsens trebåt «Utvik Senior» var blitt rent i senk av et annet fartøy. Et stort, tungt, med skarp baug og god fart gjennom stormen om kvelden 17. februar 1978.
Bare timer etter at «Utvik Senior» forsvant fra radarskjermer og havets overflate, startet det som i ettertid kan fremstå som en dekkoperasjon med ett formål: Sannheten om «Utvik Senior» skulle ikke frem.
Konflikt i politiet
Dagen etter forliset fikk lensmannsbetjent Olav Arne Wilsgård ved Torsken og Berg lensmannskontor en telefon fra Forsvaret. Vedkommende som ringte fortalte politimannen at det 17. februar hadde gått en fregatt fra Harstad på yttersiden av Senja med ankomst Tromsø klokken 01.
Med tre fregatter til reparasjon og en fjerde som åsted for cocktailparty i Harstad, kunne det bare være snakk om et skip: KNM «Stavanger».
Til Vi Menn forteller Wilsgård at han ville ta lakkprøver av fregatten og sjekke baugen for mulige skader for å kunne sjekke den inn eller ut av saken. Men hans sjef strittet imot:
− Lensmannen sa at en norsk fregatt ikke hadde knust noen fiskebåt, forteller Olav Arne Wilsgård, i dag 74 år gammel.
Temperaturen steg raskt på lensmannskontoret. Lensmannen ville ikke høre snakk om at det skulle gjøres undersøkelser på noe norsk marinefartøy.
Wilsgårds sjef uttrykte sterk mistro til at en norsk marinebåt kunne ha forårsaket et sammenstøt og bare gått videre uten å yte bistand. Lensmannsbetjenten forsøkte forgjeves å forklare lensmannen hvordan forholdene kunne være til sjøs, i hardt vær og med dårlig sikt:
− Jeg argumenterte med at de selvsagt ikke hadde gjort det med vilje. Det ikke hadde vært noen sikt − bare is, snø og frostrøyk overalt. Det smeller og braker voldsomt om bord når et slikt skip går med såpass fart i motstorm og uvær. Jeg vet veldig godt hva som da skjer i en båt i uvær: En fregatt er nå tross alt bygd for å kunne kløyve et annet fartøy. En fregatt ville ikke ha merket noe om den hadde rent på en 80 fots trebåt, sier Wilsgård i dag.
17. februar 1978 forsvant fiskebåten «Utvik Senior» med ni mann ombord.
Januar 1979 sa havarikommisjonen for fiskeflåten at forliset skyldtes grunnstøting i fallgarden ved Kjølva nord på Senja etter feilnavigering.
23. april 2002 avslørte NRK Brennpunkt at maskinen til «Utvik Senior» lå på havbunnen flere kilometer fra fallgarden. Ny granskningskommisjon ble nedsatt.
I april 2004 sa kommisjonen at «Utvik Senior» trolig ble rent i senk av et skip med spiss baug. Hvilket, er fortsatt en gåte.
Noen dager etter havariet sto han i fjæra på Nettøy og undersøkte vrakrester sammen med sjøfartsinspektør Odd Henriksen i Tromsø. I et notat heter det at de to aldri var i tvil om at «Utvik Senior» var som «kløyvd med øks» – den var rent i senk helt akter, med en sylskarp baug, helt ned mot kjølplanken.
Lensmannsbetjenten var mildt sagt forbannet og dypt uenig i lensmannens avgjørelse om å ikke gjøre mer med saken. Etter kort tid ble etterforskningen overtatt av en kommisjon, oppnevnt av justisdepartementet.
Konflikten skulle i lang tid prege, forsure og forpeste arbeidsmiljøet på lensmannskontoret. Både Liv Heidi Bjerkmo (66), den gang fersk lensmannsbetjent, nå politiadvokat i Sørøst politidistrikt og Olav Arne Wilsgård husker dramatikken på lensmannskontoret svært godt. Lensmannen er død.
Senere har Forsvaret gjentatte ganger avvist at norske marinefartøy befant seg i området utenfor Senja på det tidspunkt forliset fant sted.
Les også: (+) Født i Farsund, død som sydhavskonge – hvor hans etterkommere ennå lever
Munnkurv
Kjell Fjørtoft var journalist på Dagbladets Tromsø-kontor i 1978. Da nyheten kom om at «Utvik Senior» var savnet, ringte Dagbladet-journalisten et hemmelig direktenummer han hadde til Grøtavær fort. Vedkommende som tok telefonen fortalte at de på radarskjermen hadde registrert et fartøy på tur nordover før fiskebåten forsvant.
Etter å ha gitt denne beskjeden, hadde personen oppsøkt en annen person ved fortet. Da han kom tilbake til telefonen, fikk Fjørtoft beskjed om å ringe tilbake neste dag. Da han gjorde dette, ble han avfeid av den samme personen – som åpenbart hadde fått munnkurv.
En lignende observasjon ble gjort av den menige radaroperatøren Arve Ola Laugen som var på vakt i fjellanlegget til Forsvarskommando Nord-Norge på Reitan. Laugen så to radarekkoer i form av en stor og en liten prikk:
− Jeg så at de to ekkoene gikk inn i hverandre og så kom ett ekko ut. Det var det største ekkoet som fortsatte, forteller han til Vi Menn.
− Hvis det ikke var kollisjonen med «Utvik Senior» som jeg observerte, så har ikke jeg fantasi til å si hva det ellers var jeg så. Det skjedde jo ingen andre skipskollisjoner da, sier han.
Laugen sier at han varslet straks sin overordnede de på plotterrommet, men ingen tok notis og han fikk ingen respons.
Les også: (+) Da fiskerne skjøt med hagle, svarte den norske Kystvakten med kanon
Skulle tie
Også ute på Andfjorden dukket den store prikken opp på radarskjermene. Blant annet hos fiskeskipper Sigmund Fredriksen ombord i «Svein Roger». Ved 19.30-tiden registrerte han et ekko på radaren foran på styrbord side.
Ekkoet så ut til å ha nordlig kurs. Det kraftige ekkoet under de uvanlig dårlige værforholdene tilsa at det var en stålbåt som avga radarekkoet, fortalte han i politiavhør.
I tiden etterpå fikk fiskebåtskipperen flere telefonoppringninger fra tre-fire forskjellige personer. I noen av henvendelsene fikk han beskjed om å være forsiktig og ikke si mer: «Fredriksen, nå må du ikke si mer. Hemmelig».
Han følte disse samtalene som truende og ble etter hvert skremt, ettersom han hadde både kone og barn.
Da Fredriksen skulle vitne for den nye kommisjonen i 2003, kom det for dagen at hans mor, som i 1978 jobbet på telegrafen i Gryllefjord, hadde overhørt en samtale mellom politimesteren i Harstad og den lokale lensmannen. Hun hørte at politimesteren ba lensmannen om å få Fredriksen til å gå bort fra forklaringen om at han hadde sett en stor båt på radaren.
Lensmannen hadde da svart: «Det tviler jeg på at han Fredriksen gjør».
Fredriksen sa senere at dette var noe han hadde båret på i alle år og som han var sjeleglad for å få ut. Han hadde følt seg mistenkeliggjort for å fare med tøv, oppspinn og usannheter.
Les også: (+) Én tabbe var nok til senke bilfergen som var regnet som «Norges Titanic»
Under radaren
Beredskapsnivået under Den kalde krigen tilsa at et forlis et av Forsvarets mest overvåkede områder av Norskehavet skulle blitt raskt oppklart.
På kystfortene i nærområdet til Harstad; Krøttøy, Hillesøy og Langenes satt det døgnkontinuerlig vernepliktige på vakt for å følge med på skipstrafikken på radarskjermene – radarskjermer som dekket området i og omkring der «Utvik Senior» havarerte.
Kystfortene Grøtavær og Skrolsvik hadde radarer til bruk når det var nødvendig. På Trondenes fort ble enhver bevegelse inn og ut av Andfjorden sjekket døgnet rundt. Ut i havet fra Andøya lå det lyttekabler som fanget opp både ubåttrafikk og andre hendelser.
Ifølge de offisielle rapportene fra Forsvaret, var det ingen fremmede fartøy i området som kunne ha rent «Utvik Senior» i senk.
Det ubehagelige spørsmålet forble ubesvart: Hvilket skip hadde bokstavelig talt gått under Forsvarets radarer?
Fiskerne hadde lenge klaget over spionskip forkledd som sovjetiske trålere som ofte ødela fiskebruk. Kunne «Utvik Senior» ha kollidert med et slikt fartøy? Forsvaret avviste tanken.
Noen fiskerne og vernepliktige i Forsvaret var senere modige nok til å fortelle at de likevel hadde gjort noen observasjoner. Flere hadde sett spesielle radarekko. De opplevde nærmest å bli usynliggjort, for ikke å si latterliggjort, ettersom Forsvaret offisielt ikke hadde gjort noen observasjoner.
Kanskje var forklaringen så enkel at det ikke var noen mistenkelige fartøy i området denne kvelden.
Først mange år senere ble det nemlig offentlig kjent at det vesentlig var fartøy fra østblokkland og ukjente fartøyer som ble plottet og loggført av Forsvarets radarovervåkere. Hurtigrutene og fiskefartøy ble ikke loggført, ei heller kjente norske og allierte marinefartøy, bekreftet Tore Johannes Lysfjord, som i 1978 var radaroffiser ved Sjøoperasjonssenteret.
Men praksisen for loggføring av fartøyer, kunne for eksempel fregatten KNM «Stavanger» ha vært i farvannet der «Utvik Senior» forsvant, uten at det ble notert ned noe sted.
Ventet nye opplysninger
Vi Menn har studert skipsloggen til fregatten KNM Stavanger. Loggboken som etter instruksen skal være «skipets viktigste offisielle dokument» inneholder flere motstridende opplysninger for døgnet da «Utvik Senior» ble rent i senk.
De viktigste omhandler data fra skipets telleverk for avlagt distanse og fylling av drivstoff. Begge deler indikerte at KNM Stavanger hadde vært ute på tokt og forbrukt betydelig drivstoff mens skipet skulle ha ligget til kai i Harstad.
Et tokt som ikke var blitt skrevet inn i loggboken i ettertid.
Og det umiddelbart før KNM «Stavanger» i største hemmelighet ble tatt ut av tjeneste i lengre tid for utbedre skader som var forenelige med en kollisjon med noe i vannet.
Vi Menn har forelagt de nye opplysningene for Brit Ankill, som ledet granskningskommisjonen som i april 2004 konkluderte med at fiskebåten sannsynligvis hadde blitt rent i senk av et ukjent fartøy.
Kommisjonens konklusjon levnet ingen tvil om en sterk mistanke om hva som hadde foregått. I sluttrapporten het det:
«På bakgrunn av forklaring fra daværende lensmannsbetjent Wilsgård sammenholdt med forklaring fra daværende lensmannsbetjent Bjerkmo, legger kommisjonen til grunn at Wilsgård fikk opplyst fra Forsvaret at et fartøy, sannsynligvis en fregatt, skulle gått fra Harstad til Tromsø via Ytre Senja med ankomst ca. kl. 01.00.
Kommisjonen vil bemerke at en fregatt med beregnet ankomsttid i Tromsø kl. 01.00, ville passert forlisområdet på ulykkestidspunktet, ut fra en gjennomsnittshastighet på ca. 13 knop.»
Ankill er åpenbart ikke overrasket over at det dukker opp nye opplysninger etter så mange år.
Uten at Ankill ønsker å gå inn i enkelthetene, sier hun at kommisjonen avga sin rapport vel vitende om at nye opplysninger sannsynligvis ville dukke opp. Dette ble det også tatt forbehold om i rapporten.
Les også: (+) De massive bombingene førte til tragedie og jordskjelv – men monster-bunkeren fikk nesten ikke en skramme
Ankill viser til at kommisjonen mente at justisdepartementet måtte ta stilling til eventuell gjenåpning av undersøkelsene, dersom det skulle fremkomme relevante opplysninger av betydning for saken.
I dag ligger vraket av KNM Stavanger på bunnen av Vestfjorden, senket av en ubåt-torpedo under en øvelse i sommeren 2002. Dokumenter er borte. Protokoller fra havner og skip har vist seg umulige å spore opp. Og blant involverte offiserer Vi Menn har vært i kontakt med er hukommelsen svekket.
Men på Senja er hukommelsen levende. Der venter fortsatt etterkommerne til ni fiskere som ble drept en gang på kvelden 17. februar 1978.
De har ikke gitt opp å få svar.
Dette er tredje og siste del av en artikkelserie om skjebnen til fiskebåten «Utvik Senior» og mannskapet ombord. Her kan du lese DEL ÉN og DEL TO.
