100 år siden den VERDENSBERØMTE norske oppfinnelsen
Nordmenn hadde strevd i generasjoner. Så fikk Møbelsnekkeren Thor en genial idé
Møbelsnekkeren fra Lillehammers oppfinnelse endret måten folk verden over spiser ost. Som en osteglad amerikaner skrev: – Takk Gud for Norge.
Ost har blitt produsert i århundrer. Men i generasjon etter generasjon strevde vi nordmenn, lik folk over resten av verden, med å skjære osten i tynne nok skiver. Kniv var gjerne hjelpemiddelet man brukte til oppgaven.
Som resultat av mangelen på bedre verktøy, ble osteskivene gjerne klumpete og uformelige.
Mye ost gikk dessuten til svinn.
– Skjær pent av osten, sto det jo på ostefatene. Men det var ikke så liketil med en alminnelig kniv, sa møbelsnekker Thor Bjørklund fra Lillehammer i et senere TV-intervju.
Den evige utfordringen med å få skåret osten i tynne nok skiver, sådde en spire hos Bjørklund.
– Det ga meg ideen til å lage noe som var bedre enn kniven, forklarte han i TV-intervjuet.
Oppfinnelsen Thor Bjørklund kom opp med, har gledet ved matbord verden rundt siden. Faktisk i nøyaktig 100 år. Som en osteglad bruker i USA skrev på Facebook:
– Takk Gud for Norge.
Fingernem
Thor Bjørklund ble født i 1889 i bygda Fåberg i Lillehammer, som nummer tre i en søskenflokk på åtte. Faren skal ha ønsket at Thor fulgte i hans fotspor og ble skredder.
Men selv om Thor delte farens interesse for fingerferdigheter og håndverk, hadde Thor andre planer for seg selv: 15 år gammel reiste Thor til Kristiania for å gå i lære som møbelsnekker. I tillegg tok han kurs innen kunst og håndverk, ifølge Innlandsarkiva.
Da han kom hjem til Lillehammer etter endte studier, startet han eget snekkerverksted med produksjon av stoler og bord.
I 1920 startet Thor Lillehammer Skifabrikk sammen med et familiemedlem. Men markedet var tøft, konkurransen hard. Fabrikken gikk konkurs.
Senere i 1920 giftet Thor seg med sin Karen. Paret fikk sitt første barn.
Idéen ble født
Ved siden av familieliv og jobben som møbelsnekker, tok en idé form hos Thor Bjørklund.
Brunosten på den tiden kom i en vesentlig fyldigere utgave enn i dag og veide gjerne fire kilo. Thor irriterte seg over at så mye av osten gikk til spille. Han bestemte seg for å finne opp et redskap man lettere kunne skjære osten med.
– Jeg gikk med ideen i flere år, og eksperimenterte meg frem med flere mer eller mindre ubrukelige modeller, sa Thor Bjørklund i et TV-intervju fra 1970. – Så, en vakker regnværsdag i 1925 hadde jeg endelig greid å lage den rette modellen.
Med det var født en oppfinnelse like nyttig som bindersen, og akkurat like norsk: ostehøvelen.
Tok patent
For ostehøvelen, inspirert av snekkerhøvlene Thor brukte i sitt daglige virke, var redskapet som kunne gi osten nettopp de tynne, rette skivene Thor hadde drømt om.
Prototypen besto av fire deler: et blad med egg, et mellomstykke, en stift og et skaft. 27. februar 1925 tok Thor ut patent på høvelen.
Han sikret seg patent i flere land, og hadde snart produktrettighetene i Danmark, Sverige og Finland, senere også i land som Tyskland, Belgia og Sveits.
Ble plagiert
Under firmaet Thor Bjørklund og Sønner AS ble produksjonen satt i gang på Lillehammer. En ostehøvel kostet i begynnelsen fem til seks kroner i utsalg. Det tilsvarer rundt 200 kroner i 2025-penger. Et raskt nettsøk viser at selskapets kvalitetshøvler ligger rundt nettopp den prisen i dag.
Thor Bjørklunds oppfinnelse ble raskt en suksess.
– Ostehøvelen høstet mange lovord, både fra handelsstanden og fra husmødre, sa Thor Bjørklund i TV-intervjuet fra 1970.
Som med så mange andre geniale oppfinnelser som oppnår suksess; etter hvert kom etterligninger på markedet.
En konkurrent i Trondheim forsøkte å skaffe seg patent på en lignende innretning. Men Thor Bjørklund gikk rettens vei og fikk konkurrenten dømt for plagiat.
Etter hvert kom imidlertid såpass mange ulovlige kopier på markedet både i Norge og i utlandet, at Thor Bjørklund måtte gi opp å rettsforfølge.
I 1942 gikk patentet hans dessuten ut. Men på dette tidspunktet hadde den originale ostehøvelen signert Thor Bjørklund sikret seg grepet om markedet, takket være sin høye kvalitet og sin konkurransedyktige pris.
Produksjonen ved fabrikken holdt gående under andre verdenskrig. Selv ikke da Thor Bjørklund satt fengslet en periode under krigen, lot produksjonen seg stanse. Lojale arbeidere, inkludert to av Thors brødre, sørget for fortsatt drift.
Utvidet men møtte motgang
Etter krigen ble assortimentet betydelig utvidet. Thor Bjørklund og Sønner AS produserte nå både steke- og kakespader, salatbestikk og flaskeåpnere. Foredling og behandling av råmaterialene foregikk ved fabrikken på Lillehammer.
Men ikke alle var like glade for ostehøvelens suksess. Meieriene fryktet konsekvensen av de tynnere skivene høvelen ga; osteforbruket gikk jo ned.
Flere kampanjer mot ostehøvelen ble lansert - uten større suksess. Etter hvert kom også meieriene over på Bjørklunds side. I våre dager bruker osteprodusentene gjerne ostehøvelen i sin markedsføring.
På slutten av 1980- og begynnelsen på 1990-tallet opplevde Thor Bjørklund og Sønner AS nedgangstider.
Sverige som tidligere hadde vært et stort marked, fant nå de norske høvlene for dyre. I tillegg hadde svenskene egen ostehøvelproduksjon. Svenskene sikret seg dessuten markedsandeler i USA.
Et oppsving for Thor Bjørklund og Sønner AS kom i forbindelse med OL hjemme på Lillehammer i 1994.
Der lanserte de en egen OL-høvel med sølvskaft, som ble en suksess. I tillegg fikk foretaket en del omtale internasjonalt i forbindelse med promoteringen av Lillehammer-OL.
Milliontall endte i konkurs
Mot slutten av 1990-tallet hadde omsetningen tatt seg opp igjen og Thor Bjørklund og Sønner AS kunne vise til millionoverskudd. I 1999 produserte selskapet 1 million ostehøvler. Rundt 75 prosent av disse ble eksportert.
Ostehøvelen er i dag en selvfølgelig bestanddel i de fleste norske kjøkken. Som et tegn på dette havnet ostehøvelen på et norsk frimerke i 1999. Ostehøvelen ble sammen med bindersen plukket ut som norske oppfinnelser som skulle promoteres på frimerkene, ifølge Innlandsarkiva.
Utover på 2000-tallet gikk det tråere igjen for Thor Bjørklund og Sønner AS. Omsetningen sank drastisk år for år. I 2009 ble firmaet slått konkurs. Firmaet Bjørklund tok over videre produksjon av ostehøvelen.
Les også: (+) Jeg var utro og ble avslørt. Av min datter
Lever videre
Firmaet Thor Bjørklund og Sønner AS, senere Bjørklund, har siden starten laget over 50 millioner ostehøvler. Og selv om produksjonen i dag er flyttet til Ringebu, er prinsippene de samme som i 1925.
«Det har blitt gjort forsøk på å automatisere produksjonen av ostehøvelen. Dette har så langt ikke lykkes uten å ende opp med et helt annet produkt. Vi har derfor valgt å fortsette de manuelle arbeidsprosessene, som en videreføring og opprettholdelse av det ekte håndverket. Det er de som produserer ostehøvelen som er avgjørende for resultatet. Vi ønsker å videreføre arven fra Thor Bjørklund til nye generasjoner», skriver Bjørklund på sine hjemmesider.
Foretaket produserer 200.000 ostehøvler i året som distribueres til kunder over hele verden. «I 2025 kan vi feire 100 år med uavbrutt produksjon av det norske ikonet til Thor Bjørklund; ostehøvelen,» heter det på selskapets hjemmesider.
Thor Bjørklund døde i 1975, 86 år gammel. Dedikasjonen og lidenskapen for produktene han kreerte, skal ha vært der til det siste. Thor Bjørklund selv ble omtalt som en rolig og beskjeden mann, som ikke tok for store ord i sin munn. Eller som han nøkternt sa om oppfinnelsen som gikk sin seiersgang verden rundt:
– Folk var glade for å få noe som skar tynt og pent av osten.
Kilder: bjorklund1925.no, Innlandsarkiva, «Ostehøvelens oppfinner», ostelandet.no, snl.no, Wikipedia, nrk.no
