Sigurd lagde fiskestenger av gamle skistaver. Senere ble de landets mest populære

Under andre verdenskrig var det dårlig med varer i Norge. Vi manglet det meste, og for noen var det spesielt ille at det var lite med fiskeutstyr å oppdrive.

Særlig vanskelig var det å få tak i dugandes splitcanestenger. De stengene som eksisterte kom til Norge før krigen, og de kom gjerne fra England eller USA.

Dermed måtte en bygge dem selv, og Sigurd Vangen tok oppdraget.

Brukte skistaver

Sigurd Vangen ble født på småbruket Vangen i Sør-Odal den 14. august 1910. Det var harde tider for en familie med hele 12 unger å fø, så ungene måtte bidra til husholdningen som de best kunne.

For Sigurd og brødrene hans betydde det å finne tjern og vann med abbor og gjedde. De fisket med selvbygde stenger av rogn med toppknytt bomullssnøre og dupper laget av bark.

Disse kan kalles de første Vangen-stengene, om man ser litt bredt på det.

Da Sigurd nådde voksenalderen begynte han å jobbe som tømmerfløter. Så gikk han i lære som møbelsnekker, og ble en særs dyktig håndverker.

Han lagde også instrumenter - blant annet feler og gitarer - og etter hvert som ryktet hans som perfeksjonistisk finsnekker vokste, tok han på seg oppdrag med å reparere fiskestengene til venner og bekjente. Slik fattet han også interesse for splitcanestengene og deres særegne oppbygning.

Så kom krigen, og med manko på stenger så Sigurd behovet for å lage fiskeutstyret sitt selv. Han fikk tak i noen slitte splitcanestanger fra Milwall som han splittet opp i liminga for å studere videre.

Han forsto umiddelbart konseptet, og i et intervju med Drammens Tidende i 1980 fortalte han at hans først stang ble laget under krigen av gamle skistaver.

Snart gikk han til anskaffelse av noen større bambusstokker, og etter noe prøving og feiling sto han med sin første ordentlige, hjemmelagde splitcanestang i hånda. Slik begynner altså eventyret om det som skulle bli et av landets mest velrennomerte stangmakerier.

Les også: (+) Bjarne var sin tids "Reodor Felgen". 90 år senere er oppfinnelsen hans fortsatt like aktuell

Familiebedrift

Det som først var en liten bedrift på kjøkkenbenken hjemme hos Sigurd vokste raskt, og i 1949 ble Vangen & Carlsen Stangmakeri etablert sammen med kompisen Odd Carlsen.

Bedriften fant et delvis egnet lokale i Rathkesgate på Grünerløkka i Oslo, og var raskt i sving med både Sigurds søsken Kaare og Tanja, kona Else, og etterhvert også Sigruds sønner, Kjell og Odd, på lønningslista.

I første omgang var det trolig lettere enhåndsstenger det ble satset mest på, men etter hvert som sportsfiske etter laks tok seg opp på 50-tallet, startet Vangen & Carlsen å produsere kraftigere laksestenger som Winnie Low Water, Sølvbu og Salmon Salar.

Selv foretrakk han en rolig helaksjonsstang som taklet dobbelttapert fluesnøre.

The Magic Star

Sigurd var på alle måter en kreativ problemløser som aldri var i beita for nye ideer. Mange av arbeidsverktøyene som trengtes i stangproduksjonen lagde Sigurd selv. Det var blant annet en fresemaskin, en surremaskin og en limemaskin.

Han var også en perfeksjonist som hele tiden strebet etter å forbedre ulike produkter. Han kunne angivelig stå i timevis og kaste for å sjekke ut stangas kasteegenskaper.

Han ville fintune og justere, og var mer opptatt av å bygge én perfekt stang enn å serieprodusere mange halvgode.

Blant Sigurds mange prøvinger og feilinger vokste det fram flere innovative konsepter. Mest kjent er nok de stjernebygde splitcanestengene, som ble kalt The Magic Star, og med disse fikk Sigurd aksjonen og styrken han etterstrebet.

Selv om Sigurd trolig var skeptisk til glassfiberstengene som begynte å komme på 50-tallet, var han innovativ også når det gjaldt disse.

Blant annet komponerte han en ekspanderende stangholk for glassfiberstenger, og denne innretningen ble ansett som såpass revolusjonerende at Hardy i England ønsket å kjøpe patentet. De tilbød en halv million, men Sigurd takket nei.

Det ble også produksjon av slukstenger og annet utstyr etterhvert.

Fiskeren

Det var Sigurds ferdigheter med trevirke, og hans interesse for fisking, som gjorde ham til en heidundrendes stangmaker.

Han fisket mye på Hardangervidda, og da særlig i Ossjøen hvor han fikk ørreter på både tre og fire kilo. Han fikk etter hvert også sansen for å fiske sjøørret og laks, og besøkte gjerne Lærdalselva, Stjørdalselva og Olden.

Det hører med til historien at Sigurd etterhvert utviklet en god kasteteknikk, og at han gjorde det svært godt i castingkonkurranser hvor han representerte Arbeidernes Jeger- og Fiskeforening.

Angivelig tok han ikke sporten særlig seriøst, men likte miljøet godt og kunne gjerne bygge individuelle stenger til ulike utøvere.

Flere norgesmesterskap, nordiske mesterskap og verdensmesterskap er vunnet med stenger signert Sigurd Vangen.

Les også: (+) Spesielle triks for ørretfiskere: Slik får du den største fisken

Klenodier

Vangen og Carlsen Stangmakeri ble etter hvert til Vangen Fiskestangfabrikk AS, og i 1978 flyttet bedriften til nye lokaler i Prestfoss i Sigdal.

Ifølge en artikkel i Alt om Fiske, skrevet av Arild Blomfelt, var lokalene i Rathkesgate dårlig ventilert, og Sigurd ble etter hvert noe preget av hyppig omgang med løsemidler.

Likevel fortsatte han å lage stenger til han ble godt over 70 år. Etter hvert tok sønnen Kjell over produksjonen, men av ulike årsaker begynte det omsider å gå nedover økonomisk.

Likevel holdt Kjell det gående i mindre skala før Elbe kjøpte rettighetene til merkenavnet Vangen på slutten av 90-tallet.

Sigurd Vangen døde 2. august 1988, og trolig er det lite igjen av hans produksjonsutstyr og maskiner.

Men stengene hans er nærmest blitt klenodier, og trolig er det i dag mange fiskere som velger å la sin beste Vangen-stang henge på veggen som et kunstverk, framfor å bruke den i elva.

Tips til effektivt wobblerfiske: Dette er utstyret du trenger

Slik tar du ørreten utenfor kastelengde