Tupperware
Den mislykkede oppfinneren skjøt gullfuglen – du har det mest sannsynlig hjemme
Da Tupperware startet produksjonen av plastboller, var det knapt noen som ville ha dem. Men det var før Earl Tupper traff Brownie, en alenemor med et helt ekstraordinært salgstalent.
Han het Earl Silas Tupper og var oppfinner uten de helt store suksessene. Hun het Brownie Wise og hadde også til gode å skape allmenn oppmerksomhet.
Rent bortsett fra at hun hadde skilt seg fra Robert, vel å merke. Dette ekteskapet hadde resultert i sønnen Jerry, som hun hadde ansvaret for.
Hadde Earl og Brownie ikke møtt hverandre, hadde begge sannsynligvis forsvunnet stille og rolig ut historiens bakdør.
Men sammen skulle de skrive nettopp historie. Historien om Tupperware.
Plastmateriale som skulle brukes til gassmasker
La oss starte med Earl. Han ble født i New Hampshire i USA i 1907. Som kreative sjeler flest, hadde også han hodet fullt av ideer.
En tid før andre verdenskrig brøt løs, fikk han et plastmateriale mellom hendene som skulle brukes til å lage gassmasker. Det slo ham at dette stoffet også burde være anvendelig på andre områder.
Etter å ha lekt med noe plast som ble til overs, slo plutselig ideen ned i ham: Uknuselige, lette oppbevaringsbokser med lokk – til bruk på kjøkkenet!
Før Earl Tupper fikk suksess med plastboksene, oppfant han blant annet fiskestangen som veier fisken – på stangen. Videre oppfant han en iskjeks som skulle hindre at isen dryppet, samt et korsett som skulle være ekstra behagelig for kvinner å gå med. Om noe av dette ble salgssuksesser, er usikkert. Det som derimot er sikkert, er at det hvert annet sekund påbegynnes en Tupperware-demonstrasjon ett eller annet sted i verden.
Ville han i tillegg klare å gjøre boksene lufttette – ja, da var han overbevist om at dette var produkter som ville bli å finne i ethvert hjem.
Les også (+): Hyller husmødrene: Slik var de med på å bygge samfunnet
Tok inspirasjon fra malingsspann
Utfordringen med å gjøre boksene lufttette, løste Earl ved å studere hvordan malingsspann var konstruert – slik at luft ikke skulle sive inn og tørke ut innholdet.
Da han hadde knekt denne koden, forsto han til fulle viktigheten av å tenke utenfor boksen.
Da patentpapirene hadde fått de nødvendige stempler, startet produksjonen opp. Earl stablet optimistisk bilen full og kjørte rundt til forretningene for å selge oppfinnelsen sin. Men det var enklere sagt enn gjort.
Nesten ingen ville ha boksene hans i butikkene sine. Og de som tok dem inn, fikk nesten ikke solgt dem.
Tupperware-kjendisen
Tupper var imidlertid overbevist om produktenes fortreffelighet. Han måtte bare finne en måte å overbevise forbrukerne på. Han bestemte seg for å oppsøke kundene personlig.
Det utløste ikke bare salg, men også et stort engasjement!
Og her er det Brownie Wise fra Georgia, USA, kommer inn i bildet. Hun la for dagen en slik entusiasme for Tuppers plastprodukter, en entusiasme som smittet over på alle hun viste dem til.
Og Earl innså umiddelbart at hun var personen han trengte.
Les også (+): Femlingene ble kalt mirakelbabyer da de ble født, men livet deres skulle bli svært tragisk
Tupperwareparty
Med Brownie på laget var det ikke var det ikke bare Earl Tuppers nye plastbeholdere som fikk sin fortjente utbredelse, men også en helt ny måte å selge varer på: Tupperwareparty ble et begrep som bredte om seg.
Brownies venninner inviterte til egne sammenkomster, som igjen rekrutterte nye kunder – og nye selgere. Snart var et betydelig antall amerikanske kvinner engasjert.
Plastproduktene og «home party»-kulturen spredte seg fra land til land.
Seansene fikk navnet Tupperware-partyer. Brownie ble forfremmet til sjef for konsernets salgsavdeling og ble superkjendis.
Produktene ble etter hvert mange: egne beholdere for brød, salater, desserter og kaker dukker opp. Ja, til og med for dem som skulle på piknik.
I årenes løp har Tupperware mottatt en rekke designpriser. Og både Museum of Modern Art i New York og Victoria & Albert Museum of Art i London har Tupperware-produkter i utstillingene.
norske fjellheimen og minnes båtlivet i den svenske skjærgården. Foto: Eva Glorvigen
Les også (+): Mannen kjørte rundt på Senja i 70 dager med et lik i bagasjerommet – så leverte han bilen til reparasjon
