Dikka ble Norges stemme mot krig
Dikka var Norges stemme mot krig: – Jeg tror at dersom alle verdens ledere var kvinner, ville vi ikke hatt krig i dag
«Du skal ikke slå i hjel er for meg absolutt», tordnet Dikka Møller i 1894. Hun grunnla Norges første fredsforening for kvinner.
Det er 130 år siden Diderikke (Dikka) Anette Møller i Torsnes bestemte seg for å bekjempe sin sjenerthet og heller gå i front for fredsbygging, over landegrensene.
På den tiden hadde frykten for blodige angrep fra vårt blågule naboland begynt å ulme i henne og rundt henne.
Truet med krig
Norge var fortsatt i union med Sverige, og vi kom med et krav til svenskekongen om å få opprette norske konsulater i utlandet. Da ville det bli enklere for Norge som sjøfartsnasjon å jobbe for egne interesser utenfor landets grenser.
Kongen avslo kravet flere ganger og truet til slutt med krig. Dette førte til opprustning på begge sider av grensen. Landlige Torsnes utenfor Fredrikstad ligger ikke langt fra svenskegrensen, og hjemme på herregården hos Dikka og Edvard Møller bet de negler.
Kvinnekaos
Kvinner hadde ikke stemmerett på den tiden, så Dikka Møller og andre kvinner kunne ikke engasjere seg i politikken på samme måte som menn. I tillegg ble det forventet at kvinner holdt seg i bakgrunnen under offentlige møter. Noe annet ville skape kaos i samfunnet, var det mange som mente. Norges fredsmor mente på sin side at hvis kvinner fikk være med på å bestemme, ville det gi et bedre jordsmonn for fred.
Faktisk var det også enkelte menn som heiet på kvinnenes fredsrolle. Kvinner kan undertrykke voldsprinsippene og oppdra barn til å elske nye idealer som fred og broderskap, står det referert i masteroppgaven «I skyggen av fredsnasjonen» om norske kvinners glemte arbeid for fred.
Ordene kom fra selveste Bjørnstjerne Bjørnson, en av Dikkas nære venner. Nyere forskning viser også at det kan ligge en viktig spire i kvinners fredsarbeid, noe vi kommer tilbake til senere.
I Dikkas fotspor
Møller-paret drev et omfattende jordbruk på Thorsø herregård. De hadde mange ansatte og hele 18 husmannsplasser hørte inn under herregården.
I dag er det Dikkas tippoldebarn, den nylig pensjonerte Gustav Mohr (71) som driver gården sammen med kona Lise Thorsø Mohr (68). Nå er det bare noen få kviger igjen på de grønne, fredfulle beitemarkene. Før pensjonisttilværelsen hadde de kun én ansatt.
Fra portrettmaleriet i den ene stuen følger Dikka dem med blikket. Som lokalpolitiker for Høyre kjenner Lise på den engasjerte kvinnekraften i Gustavs familie, og hun har gått aktivt inn for det Dikka aldri fikk sjansen til: Å heve kvinnerøsten i Fredrikstads bystyre.
Kampen mot sjenansen
Dikka jobbet iherdig med å kaste av seg den slitsomme blygheten som mange 1800- tallskvinner slet med. Den skrittvise oppbyggingen av selvtilliten førte til at hun i tillegg til Kvindernes fredsforening startet Norges første fredstidsskrift i 1894.
Året etter ble Norges Fredsforening grunnlagt. Her kunne både menn og kvinner være medlem, og Dikka ble etter hvert formann. I tillegg engasjerte hun seg internasjonalt.
«Det var ansvarsfølelsen, som ved siden av begeistringen for den store idé, som fik fru Møller til at gjøre vold på sin naturlige skyhed og skræk for alt som hed offentlighet (...), står det i en artikkel om Dikka Møller i 1800-tallsbladet Husmoderen.
Snakket med naturen
Artikkelen beskriver hvordan Dikka rusler tankefullt rundt i hagen mens journalisten er på besøk. Dikka forteller at hun ofte opplever at naturen «snakker» til henne i lignelser. «Jeg synes tidt jeg blir vis af at gå og stelle om blomsterne og trærne her i haven min.»
Intervjuet finner sted på enkesetet «Underlien» som Dikka fikk bygget etter at mannen Edvard døde. Sønnen Kai hadde da overtatt herregården, sammen med kona og kusinen, den etter hvert kjente kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller.
Engasjement for fredssaken blomstret for fullt etter at Dikka flyttet til «Underlien». Da hadde hun ikke lenger det tyngende ansvaret for alle ansatte på herregården.
Dikkas fredshjem
«Underlien» ble ifølge bladet Husmoderen «et tilflugtssted for fredsvenner fra alle kanter, og utenlandske breve fra de forskjelligste lande finder veien did.» Noen av disse brevene kom fra vennen Bjørnstjerne Bjørnson.
På slutten av 1800-tallet levde to tredjedeler av Norges befolkning av landbruket. Og det var på landet, hos de rike godseierne, at mange innen eliten møttes. Det var Bjørnson som ga Dikkas nye hjem navnet «Underlien», ettersom boligen lå under en li.
I husets annen etasje fikk forfatteren et eget rom når han trengte ro til å skrive bøkene sine. Dikka og Bjørnstjerne hadde vært venner helt siden 1869, – og de møttes via smaken av kake!
Fredskompisen
På Thorsø herregård ligger fortsatt Dikkas håndskrevne oppskriftsbok. Dagens «husfrue», Lise Thorsø Mohr, blar forsiktig i den godt brukte, gulnede bakeboken mens hun forteller at doktor Giebelhausen fra Fredrikstad hadde vært på besøk på herregården i 1869.
– Da fikk han servert Dikkas berlinerkranser, som hun hadde formet som stjerner. «Apropos stjerner, vet dere at Bjørnstjerne Bjørnson skal holde foredrag om det sixtinske kapell i Fredrikstad?» undret legen.
Dette ville paret Dikka og Edvard Møller oppleve og reiste derfor inn til byen. De fikk god kontakt etter foredraget og både Bjørnson og kona Karoline var senere jevnlig på besøk hos Møller-paret. Da var fredssaken ofte tema, for dette brant både Bjørnstjerne og Dikka for.
Uenige venner
I noen av kildene som Hjemmet har lest, står det at Bjørnson var en viktig inspirasjonskilde for Dikka. Men de var absolutt ikke enige i alt.
Mens Bjørnson mente at det var riktig å ha et væpnet forsvar av Norge var Dikka pasifist. I et brev til Bjørnson skriver hun: «Du siger kjære Bjørnson, at geværene ikke kan nedlægges, så lenge vi ikke har voldgift og forbund, men at virkelige fredsvenner kan ville morderisk selvforsvar, skjønner jeg ikke. Du skal ikke slå i hjel er for meg absolutt.»
Hun jobbet derfor aktivt også for internasjonal fredsbygging. I 1904 ble Dikka norsk representant i International Council of Women (ICW) og dens freds- og voldgiftskomité.
Komiteen jobbet for at konflikter mellom stater skulle løses i en domstol, gjennom lovverket. Dette for å hindre at de gikk til krig. Dikka og de andre kvinnenes engasjement var en forløper til internasjonale fredskonferanser i Haag og senere Haagdomstolen.
Viktig paradis
Men det som skjedde nær Dikka, var også viktig. Som husfrue på Thorsø herregård jobbet hun aktivt for å sikre gode vekstvilkår for familiens yngste, og ikke minst for jentene. Alle tante- og onkelbarn ble tatt imot med åpne armer hver sommer. Selv hadde Dikka kun ett barn, sønnen Kai.
En av dem som ble gjødslet med Thorsøs blomstrende somre og summingen av freds- og kvinnesaksdiskusjoner, var Dikkas niese Katti Anker Møller.
I Hege Duckerts bok om den kjente kvinnesakskvinnen blir oppholdene hos Dikka beskrevet som å være i paradis.
På 1800-tallet skulle jenter ta hånd om hjemmet og ikke bruke tid på studier. Men Katti drømte om å ta middelskolen, noe bare gutter skulle gjøre. Det kostet ekstra hvis jenter skulle gå middelskolen, og det hadde ikke Kattis foreldre råd til.
På Thorsø herregård manglet det ikke penger. Dikka var født inn i Anker-familien som lenge var Norges rikeste. Tanten ble derfor spurt om hun kunne bidra med halvparten av skolepengene. Dikka bestemte seg da for å sponse hele summen. For hun visste selv hvor mye det smertet å ikke få lov til å ta utdanning, fordi hun var kvinne.
Sjenerøs fredsmor
Dikkas sjenerøsitet var også viktig for fredsarbeidet i Norge. Hun ga rikelig med pengestøtte til fredsforeningene hun ledet. I tillegg bidro hun flere ganger med penger og andre gaver til Bjørnstjerne Bjørnson og hans familie. Dikka var opptatt av at vennen fikk reise rundt og holde sine engasjerende foredrag om livets store spørsmål.
Lise Thorsø Mohr viser oss en solid bunke gulnede brev fra både Bjørnstjerne Bjørnson og kona Karoline. Flere av dem er takkebrev for pengestøtte og tilsendte kasser med «æbler og pærer» fra herregården. Brevene starter ofte med «Kjære, gode Dikka» og avsluttes med «Din inderlig hengivne B.B.» eller det mer lekne «fra dine gamle trofaste Bjørner her på Aulestad.»
Fødsel og fred
Dikka Møller var ikke bare romslig når det gjaldt gaver. Hun var også romslig når det gjaldt ulike meninger. I de to foreningene hun ledet klarte Norges fredsmor å samle både pasifister og ikke-pasifister, uten at det ble motsetninger. Men hvor viktige er det at særlig kvinner deltar i arbeidet med å skape fred?
Herregårdens husfrue anno 2024 nøler ikke før hun svarer:
– Siden de fleste kvinner føder barn, har vi nok en spesiell vilje til omsorg i oss. Vi legger ikke så mye prestisje i makt som det menn gjør. Derfor tror jeg at kvinner flest klarer å dempe konflikter i større grad enn det menn gjør, sier Lise Thorsø Mohr.
Lokalpolitikeren i Høyre følger nyhetene om kampene i Ukraina og Midtøsten med stor smerte og har blitt medlem av Facebook-gruppen «Kvinner for fred».
Fremtidshåp
Dikka Møller fikk oppleve en fredelig oppløsning av unionen med Sverige i 1905. Men hun fikk ikke oppleve en av niesen Katti Anker Møllers store seire: allmenn stemmerett for norske kvinner. Norges fredsmor døde nemlig året før, i 1912.
At stadig flere kvinner velges inn i nasjonalforsamlingene kan være viktig for fredsbygging. Det kommer frem i en artikkel i Aftenposten Innsikt hvor det vises til en internasjonal undersøkelse: Når kvinneandelen i en nasjonalforsamling øker med fem prosent er det hele fem ganger mindre sannsynlig at en stat griper til vold, når landet står i en internasjonal krise.
Så hadde verden sett fredeligere ut hvis det var like mange kvinner som menn i nasjonalforsamlingene?
Lise Thorsø Mohrs øyne møter igjen Dikka Møllers besluttsomme blikk, fra herregårdens innrammede bilde.
– Jeg tror at dersom alle verdens statsministre og presidenter var kvinner, ville vi ikke hatt krig i dag, sier hun.
Kilder: Celine Kragfoss’ masteroppgave: «I skyggen av fredsnasjonen», Hege Duckert: «Katti Anker Møller», Brev fra Bjørnstjerne Bjørnson og kona Karoline til Dikka. Aftenposten Innsikt, SNL.no, Bladet Husmorderen 1898. Fredrikke 2/2020 (Lokalhistorisk tidsskrift)
