Jens Stoltenberg
– Jeg hadde gitt henne et løfte jeg måtte holde
Om kort tid skal Jens Stoltenberg starte på et nytt kapittel i livet. I dette store intervjuet forteller han om hva han har planer om å gjøre fremover.
Eh … Jo, jeg må innrømme at jeg gruet meg litt til å ta den telefonen til kona mi, Ingrid.
Jens Stoltenberg lukker øynene et sekund.
– Men, samtidig følte jeg ikke at jeg hadde noe valg. Når verdens mektigste mann, presidenten i USA, ber deg om noe sånt …
Han trekker på skuldrene.
– Nei, da har man rett og slett ikke noe valg.
Det er på dagen 13 år siden terroren i Regjeringskvartalet og på Utøya, og Jens Stoltenberg har lagt turen til øya i Tyrifjorden – et sted han beskriver som et «barndomsparadis som ble til et helvete på jord» den regntunge julidagen i 2011.
Han har vært på Utøya hver eneste sommer siden han var fjorten, og akkurat på denne datoen, 22. juli, hvert år siden den ufattelige tragedien rammet. Det er blitt en tradisjon for ham, en måte å minnes og respektere de døde og deres etterlatte på, noe som har hatt topp-prioritet i en ellers smekkfull avtalebok.
– Å komme hit gir meg en dypere mening i livet. Det er en handling jeg gjør for å vise respekt, men samtidig også for å gi meg litt ro i sjelen. Når jeg ser på hvor vakkert det er her, ser på ungdommene som danser, diskuterer, lærer og spiller fotball her, blir jeg glad.
– Det var jo noen som mente at hele øya måtte bli et minnested ...
– Ja, og jeg syntes ikke det var en god idé. Da hadde jo terroristen vunnet, på en måte. At man nå har klart å bygge en bro, å forbinde det å leve med det å minnes, synes jeg er veldig fint.
Jens Stoltenberg kommer rett fra Natos toppmøte i Washington. Men han synes ikke nevneverdig preget av jetlag – eller annen slitasje.
Til å være fem år fra 70 – og ha hatt en så krevende jobb de siste ti årene – ser han overraskende sprek og veltrent ut. Han drikker svart kaffe, og mellom slurkene forteller han om hvordan det har vært å leve med en slags utløpsdato som er blitt forlenget og forlenget.
Ble overtalt av Biden
Da han ble oppfordret av Barack Obama og Angela Merkel til å ta generalsekretærjobben i Nato for ti å siden, så han for seg å være i Brussel i fire år. Kona Ingrid Schulerud ble utnevnt til ambassadør til Belgia, så alt virket praktisk, oversiktlig og greit.
Men, så skjedde det jo ting i verden som førte til at Stoltenbergs engasjement ble stadig forlenget. Ikke én, to eller tre ganger, men fire ganger hadde han planlagt hjemflytting de siste ti årene. Kona Ingrid hadde for lengst reist tilbake til Norge.
Og Stoltenberg hadde gang på gang lovet henne at nå, ja, nå kom han etter – for så å endre planer. Men i fjor sommer var alt klart. Da var jobben gjort. Da var det slutt. Trodde Stoltenberg. Men så var det dette møtet med Joe Biden, da.
– Det var før Nato-toppmøtet i fjor, og vi var i det ovale kontor i Det hvite hus. Satt i disse stolene foran peisen. Fotografene hadde gjort jobben og gått ut, men så ba Biden noe overraskende også alle medarbeiderne om å forlate rommet.
– Og da skjønte du at det var noe på gang?
Stoltenberg smiler.
– Vel, jeg var blitt varslet kort tid før av utenriksminister Anthony Blinken. Hadde fått et hint om at temaet om enda en forlengelse kunne bli tatt opp, men jeg slet med å skjønne at det kunne stemme, sier han og tilføyer at motargumentene var klare.
– Da Biden ba meg om å fortsette, sa jeg at det var en stor ære å bli spurt, at det hadde vært et privilegium å tjenestegjøre som generalsekretær i Nato, men …
Les også: Carl I. Hagen: – De første årene var hun veldig sjalu
Måtte bryte løftet
– Du hadde et «men» klart?
– Ja. Jeg sa at jeg – i likhet med alle medarbeiderne mine – var klar for hjemreise, det var jo bare snakk om uker. Og så sa jeg at jeg hadde lovet min kone at nå skulle jeg virkelig komme hjem. At jeg hadde gitt henne et løfte jeg bare måtte holde.
– Du tenkte det siste argumentet ville bli tungen på vektskålen, at det var noe han ville forstå?
– Ja. Men det var da han avbrøt meg og sa at dette ikke handlet om meg eller om min kone. At det var viktigere ting som spilte inn. Og når sant skal sies, det var det jo.
– Hvis dere den gangen i 2014 hadde visst at dette skulle vare så lenge som ti år …
– Vel, jeg skulle jo bare være der i fire, maks fem år. Og de siste par årene har nok vært det mest krevende når det gjelder Ingrid og familien min. Så, ti år? Nei, da hadde det nok vært en litt annen vurdering. Det er ikke sikkert det hadde gått.
– Da hadde du kanskje ikke vært en gift mann i dag?
– Jeg vil ikke spekulere i det, men ti år hadde Ingrid vært absolutt imot.
Ser lyst på fremtiden
At Joe Biden nylig ba om unnskyldning til Schulerud, har nok fungert litt som et plaster på såret. Og enda mer siden presidenten gjorde det i full offentlighet.
– Det var under toppmøtet nettopp, da jeg fikk presidentens frihetsmedalje, at han sa til hele forsamlingen at han måtte overtale meg til å fortsette – og at han gjerne ville si unnskyld til Ingrid.
– Hun satt i salen, alle lo, og det var god stemning. Og det var jo hyggelig av ham. Det var ikke noe han måtte gjøre. Men, jeg vil gjerne legge til at det har vært overraskende lett å gå tilbake på jobb etter forlengelsene – fordi det har vært så meningsfylt å være i Nato.
Verden synes å ha blitt et farligere sted de siste årene. Og en helt vanlig utgave av Dagsrevyen kan oppleves som mye nifsere enn noen grøsser du kan se på kino. Hvordan har det vært å lede en organisasjon som Nato når så mye ute i verden synes å gå i feil retning?
– Det paradoksale – eller triste – med denne jobben er at jo mer krig og konflikt det er i verden, jo mer meningsfylt føles den. Det blir litt som å være lege på et akuttmottak. Det er ikke bra at det er mye å gjøre, men samtidig blir jobben din desto viktigere.
– Hva kan du si for å trøste og berolige alle som bekymrer seg om dagen og sover dårlig om natten?
– Det jeg kan si er at Nato er blitt vesentlig sterkere i løpet av de siste ti årene. Det har vært farlige og truende situasjoner før, men Nato har klart å bevare freden i 75 år. Og det skal vi klare i 75 år til. Minst.
– Du ser lyst på fremtiden?
Stoltenberg nikker. Ettertrykkelig.
– Jeg er optimist. Grunnleggende optimist. Og til alle som bekymrer seg og mister nattesøvn: Verden blir ikke et bedre sted av at man sover dårlig. Garantert ikke.
Les også: (+) Plutselig innså Hadia hva moren mente da hun vokste opp. Nå sier hun det samme til sin datter
Alt handler om mennesker
Jens Stoltenberg er kjent for sitt gode humør. Og for sin uformelle og litt slentrende stil. Han kan selvfølgelig opptre korrekt når det kreves, men smilet er aldri langt unna.
Evnen til å få andre til å slappe av er noe han har med seg hjemmefra, og det har vist seg å være en god ting i møte med verdensledere – som slett ikke alltid er enige i ett og alt.
– Å ha en god tone er veldig viktig. Det var noe Thorvald, min far, lærte meg. Han sa at man aldri må glemme at det handler om mennesker. Selv toppledere har følelser og blir glade hvis de føler seg sett og anerkjent. Men man må ta hensyn og forstå at det ikke alltid er rett frem, og man må være villig til å inngå kompromisser. Det gjelder for så vidt også ellers i livet. Storpolitikk er ikke så annerledes på den måten.
– Hvem av alle disse topplederne har du kommet best overens med?
– En grunn til at jeg har fungert som generalsekretær i Nato i alle disse årene er at jeg ikke har drevet med rangeringer eller karakteriseringer.
– Høres lurt ut, men det er vel noen du har fått bedre kontakt med enn andre?
– Ja, selvfølgelig. Og det er som regel de som har sittet lengst i sine posisjoner. Jeg hadde et nært forhold til Angela Merkel, og jeg har et tett forhold til Tyrkias president Erdogan – siden jeg har brukt så mye tid i Ankara for å få Sverige og Finland inn i Nato.
– I løpet av din tid i Nato har du forholdt deg til tre amerikanske presidenter …
– Ja, de amerikanske presidentene har jeg fått god kontakt med, fordi jeg jobber så tett med dem. Jeg har jobbet veldig godt med Biden. Han har vært en veldig god støttespiller for Nato. Og han var helt avgjørende for den støtten vi fikk på plass i Ukraina. Jeg jobbet også veldig bra med Obama, det var jo han som ba meg om å ta jobben i 2014. Og så jobbet jeg fire år med Trump.
– Hvordan var det?
Stoltenberg tar en liten pause.
– Trump hadde en litt annen stil enn de andre. Han var veldig direkte. La ingen ting mellom. Han sa rett ut at Europa forsøkte å lure seg unna regningen til Nato. Han hadde en … ufiltrert stil.
– Han har ikke bakgrunn fra diplomatiet?
– Han snakket ikke som diplomater vanligvis snakker, nei. Men det er ikke nødvendigvis bare negativt at man snakker rett fra leveren.
– Man er i hvert fall aldri i tvil om hva vedkommende mener?
– Nettopp.
Les også: Fabian Stang: – Når mor var på sitt mest dramatiske, forsøkte hun ofte å yppe til krangel
Moren var en drivkraft
Det var ikke gitt at Jens Stoltenberg skulle bli politiker. Men i retrospekt var det heller ikke spesielt overraskende. Selv er han ikke i tvil om at foreldrene Thorvald og Karin Stoltenberg har vært viktig for valgene hans.
– Jeg kan ikke late som om jeg satt inne i et mørkt rom og så plutselig en dag fant jeg på at jeg skulle melde meg inn i AUF. Men det var aldri noe press hjemmefra. Det var heller at jeg i en alder av fjorten år tenkte at jeg skulle engasjere meg politisk. Og da ble det naturlig nok AUF.
Thorvald Stoltenberg nøt stor popularitet og var velkjent for de aller fleste, men hans sønn synes det er litt synd at moren Karin har havnet litt i sin manns skygge.
– Moren min var veldig viktig når det gjelder min politiske oppvåkning, og jeg synes hun ofte er blitt undervurdert. Hun var en av dem som presset på for å få gjennom loven om selvbestemt abort på 70-tallet og partnerskapsloven på 90-tallet. Det er jo snakk om fantastiske lover, som jeg synes det nesten er litt synd at mange bare tar for gitt i dag.
– Det lå mye jobb bak å få dem realisert?
– Å, ja. Partnerskapsloven gikk gjennom med bare et par stemmers overvekt på Stortinget i 1993. Og loven om selvbestemt abort ble først nedstemt. Karin var en drivkraft i få dem gjennom.
– Ga hun også deg råd?
– Ja, hun var en veldig god rådgiver. For eksempel da jeg var leder i Mannsrolleutvalget. For eksempel pappapermen, som var veldig omstridt den gangen. Vi var det første landet i verden som innførte noen ukers fri forbeholdt far, sier han fornøyd.
– Jo, jeg må innrømme at jeg fikk mange gode råd om hvilke saker jeg skulle foreslå hjemme hos mamma. He-he.
Var Nato-motstander
Vi har forlatt møterommet for å ta bilder i friluft. På veien stopper Stoltenberg under et skilt som det står HQ AFNORTH – NATO på.
Han smiler skrått og forteller at skiltet ble stjålet fra Nato-basen på Kolsås en gang på 70-tallet, den gang både han og AUF hadde et helt annet forhold til forsvarsalliansen.
– Jeg har sittet her rundt leirbålene og sunget ‘Norge, Norge ut av Nato’ mange ganger.
– Når kom du på andre tanker?
– En gang på 80-tallet, da AUF også gjorde det, sier han, og så senker han stemmen litt.
– Vet du forresten hva skiltet pekte på den gangen? Den aller største utedassen her ute. Den største utedassen het altså «Nato-dassen» i mange år. He-he.
Så da vet vi at dette, slik det ble påstått i TV-serien «Makta», stemmer. Men det store spørsmålet forblir ubesvart: Hva i huleste Jens Stoltenberg skal gjøre nå når han faktisk kommer hjem for godt i begynnelsen av oktober. Sentralbanksjef-jobben som han fikk, men sa fra seg til fordel for forlengelsen som Nato-sjef, synes ikke å bli ledig med det første. Og noe comeback i politikken er lite sannsynlig.
– Helt ærlig: Jeg vet ikke. Jeg ser frem til å flytte hjem igjen, det er i Norge jeg hører til. Det er i Norge jeg skal bli gammel. Men – jeg kommer likevel til å savne Nato.
– På hvilken måte?
– Jeg kommer til å savne intensiteten. Å være så tett på beslutninger. Å reise rundt å treffe folk. Disse årene har gitt meg massevis av opplevelser. Og det har som sagt føltes veldig meningsfylt. Men – alt har en ende. Jeg var statsminister i ti år, og nå har jeg vært generalsekretær i ti år. Nå må jeg lære meg en annen type liv der jeg ikke har en topposisjon i samfunnsliv og politikk lenger.
Les også: Trude Drevland forsto raskt at hun måtte være åpen om sykdommen: – Jeg vil vise at livet går videre
Mange muligheter
– Hva fyller man livet med etter en sånn karriere?
– Jeg er jo ikke den første som opplever dette, så jeg tror det vil gå bra. Jeg ser mange muligheter og vurderer ulike ting, men akkurat hva er det for tidlig å snakke om, siden jeg ikke har bestemt meg for noe. Og jeg behøver ikke bestemme meg med en gang, heller. Jeg behøver ikke begynne i en ny jobb øyeblikkelig.
– Kan du for eksempel ta deg et sabbatsår?
– Jeg kan i prinsippet det, men jeg kan også ta mindre oppdrag. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer til å gå til en ny stor jobb, slik mine tidligere jobber har vært.
– Hvor mye penger får en eks-generalsekretær etter ti år i Nato?
– Man får en sånn sluttpakke.
– Som du kan leve fett på resten av livet?
– Nei, det kan jeg ikke. Men jeg har hatt gode år i Nato. Akkurat hva jeg skal gjøre nå, vet jeg som sagt ikke. Men jeg vet at det kommer til å bli et veldig annerledes liv. Nå gleder jeg meg til å gå på tur i skog og fjell, oppleve norsk natur på nært hold, både til fots og på ski – og gjerne sammen med andre. Å gå på tur med andre er en veldig fin måte å være sammen med venner på.
Så smiler han. Bredt.
– Og så gleder jeg meg til å være sammen med kona mi hver dag. Ja, det gleder jeg meg veldig til.
