Camilla Stoltenberg
15 år gammel tar Camilla Stoltenberg et valg som setter en støkk i foreldrene
– Karin og Thorvald var nok engstelige, ja. Nå som jeg er mamma selv forstår jeg dem, og er glad for at våre sønner aldri satte oss i en slik situasjon.
Legen, forskeren og helsetoppen Camilla Stolteberg kom mer gradvis inn i offentlighetens søkelys under pandemien.
– Jeg trivdes best med å holde meg i bakgrunnen, slår hun fast.
De siste årene har det forandret seg. Vi kommer tilbake til det.
Stoltenberg-barna ble oppdratt etter malen «frihet under ansvar». Hun var den tidlig modne, pliktoppfyllende eldste.
– Jeg var selvstendig og flink på skolen. De andre forventet at ‘Camilla klarer seg selv’.
Dermed gjorde hun det.
15 år ung tok hun en beslutning som overrasket foreldrene. Hun sluttet på Oslo katedralskole «Katta», fikk ansvaret for faksmaskinen på et skipsmeglerkontor og sparte penger til å reise ut i verden med fem venner.
I 1974 ble en Ford Transit hjem, skole og transportmiddel for de seks ungdommene. De reiste, studerte, sov i bilen og fråtset i filmer og teaterstykker i London og Berlin.
Vel hjemme i Oslo gikk hun opp til eksamen som privatist.
– Karin og Thorvald var nok engstelige, ja. Nå som jeg er mamma selv forstår jeg dem, og er glad for at våre sønner aldri satte oss i en slik situasjon, sier Camilla.
Hennes eldste er statistiker med doktorgrad, og den yngste er danser i Carte Blanche. Også moren deres elsker å danse. Men hun ble hverken danser eller teaterregissør, selv om det siste ble vurdert.
– Det ble i stedet to år på Forsøksgym. Allmøtene der lærte meg at jeg evner åbeholde roen selv om det er kaos rundt meg. Jeg er sterk tilhenger av at alle skal komme til orde, men allmøter som øverste organ i en organisasjon fungerer ikke.
Les også: Da Siri Avlesen-Østli møtte Erik, tenkte hun: «Dette kommer aldri til å fungere»
Elsker å være bestemor
Familiens store lyspunkt ble født midt under pandemien, like før julen 2020. Camilla og ektemannen Atle Aas sitt første barnebarn, Jo.
– Jeg lengter etter ham, sier Camilla Stoltenberg.
Smilet er mykt, blikket like så – som om hun er forelsket.
– Det er følelser som gjør meg glad.
Hun blir nesten litt rød i kinnene.
Vi har kommet hutrende inn fra en uvanlig sur vårdag. Tåken ligger tung over Oslo, og vinden pisker opp til regn. Selv den spreke folkehelsedirektøren lot sykkelen stå hjemme på Nordberg i dag.
Stramt og elegant antrukket i svart buksedrakt tar hun oss imot i toppetasjen på Folkehelseinstituttet.
– Jeg elsker å være bestemor, eller farmor om du vil. Hva han vil kalle oss får bli opp til Jo.
Camilla Stoltenberg – Året som aldri tok slutt av Lilla Sølhusvik kom ut i fjor høst.
I denne boken får vi være med Camilla inn på bakrommet da beslutninger ble fattet
under pandemien, hvordan faglige råd ble veid opp mot politiske hensyn, i kampen mot klokka og jakten på den riktige vaksinen. Kagge forlag.
Guttungen selv er ennå for liten til å ha gjort seg opp en mening.
– Det er så moro å leke med ham, sier hun begeistret.
– Jeg sykler ofte innom den lille familien på Bislett, sønnen vår Emil (35), kona Vilde og lille Jo. I fem måneder etter at han ble født bodde de alle tre hos oss. Det unge paret pusset opp leiligheten sin med Camillas arkitektmann som prosjektleder.
– Det var fantastisk å se Jo hver dag, helt utrolig. En perfekt tid for hjemmekontor. For Emil og familien var det nok godt å komme hjem til sitt eget, humrer hun, – mens jeg kjente på et savn over ikke å høre og se barnebarnet vårt hver morgen.
Alltid høyt tempo
Hun har en plan om å lese bøker for den lille, slik hennes foreldre og besteforeldre gjorde for henne og de to søsknene.
– Det ga meg en begeistring for bøker, en glede jeg ønsker å dele videre. Jeg vil gjerne finne noen spennende, nye barnebøker til ham. Enn så lenge er Jo lite opptatt av å sitte stille. Den lille guttungen er oftest på farten! Hun kan se ham for seg, og ler godt.
Kanskje ligner han på bestemor Camilla? Ingen kan beskylde henne for å holde et lavt tempo.
Hun vokste opp i familien Stoltenberg.
Mor Karin var statssekretær og toppbyråkrat. Som ekspedisjonssjef i Barne- og likestillingsdepartementet var hun med på å utforme det moderne Norge gjennom norsk familiepolitikk.
Hun jobbeg med likestillingsloven, stortingsmeldingen om selvbestemt abort– og partnerskapsloven, som ble skrevet på Stoltenberg-familiens kjøkkenbord. Karin døde i 2012.
Far Thorvald var den folkekjære diplomaten som inviterte til frokost hjemme på kjøkkenet. Alt fra journalister til verdensledere som Nelson Mandela. Ved det grove trebordet på Frogner fantes det en plass til alle.
Gjennom mer enn to tiår hadde han politiske posisjoner som ga ham innflytelse over Norges utenrikspolitikk; først som statssekretær og senere som forsvarsminister og utenriksminister. Han døde hjemme sommeren 2018.
Lillebror Jens ble som 41-åring norgeshistoriens yngste statsminister. Tidligere var han leder i Arbeiderpartiet, energi- og næringsminister og finansminister. Samfunnsøkonomen har siden 2014 vært generalsekretær i NATO. Krigen i Ukraina har satt ham i orkanens øye.
Lillesøster Nini, som døde i 2014, studerte juss og hadde en rekke TV-jobber, blant annet med Ole Paus i På tide på TV3. Men hun satte sterkest spor etter seg for sin åpenhet som narkoman.
Les også: (+) Ellen Beate fikk sjokk da hun leste at noen strødde salt på bestefarens grav. Så oppdaget hun den rystende grunnen
Respekt for alle
Hun er vant til å få spørsmål om sin primærfamilie.
Heller ikke vi kommer utenom.
– Hvis vi tar alderen min i betraktning er det vittig, mener hun.
– Jeg har for lengst etablert min egen familie. Atle og jeg giftet oss på midten av 80-tallet, og begge sønnene våre, Emil og Mathias (33), er for lengst voksne. Vi er jo besteforeldre!
– På den annen side, konkluderer hun skøyeraktig, – det kan få en 64-åring til å føle seg yngre.
Vi vil vite hva som formet Camilla mest. Var det Thorvalds bamseklemmer og sosiale vesen, eller var det Karin, som var kjent for å være mer nøktern enn ham, og som kjempet for kvinnesaken? Kan det ha vært årene de bodde i utlandet – Beograd og USA – eller det å være storesøster?
Hun trenger ikke å tenke seg om.
– Alt! Kort fortalt: Fellesnevneren har vært respekt for alle mennesker. Med stort engasjement og kjærlighet ble vi vist hvor viktig det er å ha verdier som gir et solid fundament i en selv og tro på en bedre verden. Jeg fikk tidlig et ønske om å få arbeide med noe viktig og nyttig – før jeg var i stand til å vite akkurat hva det kunne være. Familien har bestandig betydd mye for meg, og den betyr bare mer og mer.
Snakker med Camilla, Thorvald og Nini
– Opplevelsene jeg har hatt under pandemien har fått meg til å innse at jeg på et vis er mer sosial enn jeg trodde, innrømmer hun.
– Etter å ha blitt et kjent ansikt opplever jeg at folk stopper meg på gaten. Mange gir ros og oppmuntring. Det er jeg så takknemlig for. Andre vil prate, fortelle hva de mener om myndighetenes håndtering av pandemien. Jeg lærte av min far at det er mye glede og lærdom i å lytte og snakke med folk man møter, overalt.
Hver dag snakker Camilla med Karin, Thorvald og Nini.
– Gjør ikke alle det med dem de savner? spør hun lett undrende.
– Jeg spør dem om hva de synes om verdensbegivenhetene og forsøker å forestille meg hva de ville ha svart. For eksempel om at Russland har gått til krig mot Ukraina. Thorvald ville ha syntes det var forferdelig. Han var FNs fredsmegler på Balkan og vitne til flere kriger på nært hold – i Biafra, Nicaragua og Midtøsten. Hjemme hos oss var det ofte samtaler om hva som kan utløse krig, om krigens redsler, og om hvordan man kan skape fred. Jeg kan høre ham si at vi aldri kan ta fred og demokrati for gitt.
Før krigen brøt ut ble Camilla spurt i et intervju om hva hun frykter mest.
– Jeg svarte krig – jeg har alltid vært redd for krig.
Selv om broren er NATO-sjef, vet hun ikke mer om hva som venter enn oss andre.
– Jens har mye å gjøre nå, bemerker hun bare – stolt av broren.
Les også: Frode André (56) er Norges egen Maverick
Nær kontakt med Jens
Søskenkontakten er nær. De deler også tomannsboligen på Nordberg, en etasje til hver familie.
– Jens og jeg pleier å ringe hverandre, men i det siste har vi begge vært i overkant travle.
Det var faren deres som startet tradisjonen med å ringe hverandre jevnlig.
– Thorvald pleide å ringe oss hver eneste dag. Karin mente det var i meste laget, og fikk ham en stund til å være mindre ivrig etter å telefonere. Til hans store fryd begynte vi da å ringe ham, ler hun.
– Vi har alltid vært en sammensveiset familie, også på tvers av generasjonene.
Humor er viktig for Camilla.
– Og den deler jeg med mannen min, sier hun fornøyd.
Hun kan ikke få skrytt nok av ektefellen.
De traff hverandre da hun studerte medisinsk antropologi i San Francisco og han studerte ved San Francisco Art Institute.
Hun smiler når hun beskriver ham; sosial, med en betydelig forestillingsevne og opptatt av estetikk og funksjon.
– Takket være ham venter det hver kveld middag og samtaler. Og det i et hjem hvor hans estetiske sans har skapt rom det er godt å være i.
– Atle kan håndtere alt fra følelser til punkterte sykler. Han hjalp meg også med å kjøpe klær under pandemien. Stadig å være på TV krevde et større utvalg av antrekk enn det jeg hadde, sier Camilla.
Med et lurt smil føyer hun til:
– Og selv om han vet å stille kritiske spørsmål, er Atle alltid på min side.
Eventyrlystne Nini
I boken som kom ut sist høst, Camilla Stoltenberg – Året som aldri tok slutt, forteller hun også om lillesøsteren.
Nini bodde en periode i underetasjen i huset til sine to eldre søsken. Hver morgen gikk Camilla ned med en kopp kaffe og fant henne ofte i tung søvn.
– Vi bekymret oss mye, gledet oss over oppturene og var fortvilet over nedturene.
De to fremsto som ulike. Men Camilla så det som gjorde dem til ett.
– Vi var født med noe felles, som humoren eller måten å gestikulere på. Vi forsto hverandre.
Hun har tenkt mye på hvorfor det gikk som det gjorde med Nini.
– Kanskje handler det om tilfeldigheter? spør hun seg.
– Nini var eventyrlysten, rusmidler var tilgjengelige for henne fra hun var ganske ung, hun testet ut rusmidler, og hun ble avhengig. Det å være rusavhengig er en sykdom. Jeg har stor respekt for at hun valgte å være åpen om det. Det var en lettelse både for henne og oss, og det har betydd mye for andre rusavhengige og for de som står dem nær.
Camilla skulle så gjerne ha hjulpet lillesøsteren mer.
– En ting er å forstå, noe annet å vite hva som virker og å gjøre det. Slik er det også med folkehelseproblemene, sier hun og minner om at FHI har langt mer å ta seg av enn pandemien.
– FHI arbeider for å beskytte mot helsetrusler, forebygge sykdom og tidlig død, og fremme helse i hele befolkningen. Vi bidrar også til bedre helse i andre land. Vitenskapelig kunnskap er vårt viktigste virkemiddel, sier hun.
Selv skal Camilla prøve å ta seg litt mer fri.
– De siste par årene har Atles og mitt liv vært sterkt preget av beredskapen rundt pandemien. Til sommeren håper jeg på en lang ferie, og at alle kan være sammen på Hvaler.
Foreldrene overdro det idylliske landstedet til barna i 2012. Det ligger på bilfrie Søndre Sandøy.
– Der er det latter og lange frokoster, svømmeturer, matlaging, diskusjoner og ikke minst – leking med lille Jo.
