Nøkkelen Grete holder i hånden, er også nøkkelen til at hun ennå lever

Hun gleder seg til turen og bursdagsfeiringen, men blir temmelig forfjamset da hun kommer om bord i Scandinavian Star.

Mye ser så halvferdig ut, spann med maling og annet rot flyter rundt. Når hun kommer til resepsjonen for å hente nøkkelen til lugaren hun er blitt tildelt på dekk tre, kan ­ingen finne den. Etter litt diskusjon frem og tilbake, får hun en ny nøkkel til lugar nummer fem hundre på dekk fem.

At det tilfeldige byttet av ­lugar siden blir årsaken til at hun redder livet, aner hun selvfølgelig ingenting om. Men nøkkelen har hun fremdeles. Starten på turen har gjort henne ganske irritert. I tillegg er båten flere timer forsinket. Etter en runde om bord for å se seg litt omkring, velger Grete å gå tidlig til sengs

Bråk i korridoren

Litt over midnatt våkner hun brått av bråk i korridoren. Sikkert noen fulle folk, tenker Grete og åpner døren for å irettesette dem.

– Men det som møter meg i det jeg åpner lugardøren, er mennesker i full forvirring og masse røyk i korridoren, forteller Grete.

Hun blir forvirret, men skjønner fort at hun må komme seg ut. Hun lukker døren før røyken rekker å sige inn i lugaren, pakker bagen sin og fukter et håndkle som hun ­legger over skulderen. Det har hun lest at man bør gjøre hvis det oppstår brann.

Grete løper bort til resep­sjonen i håp om å få informasjon. Der er det ­flere urolige passasjerer, noen i pyjamas, andre i bare undertøyet. Ingen ­informasjon blir gitt, likevel velger de fleste å gå to etasjer opp og ut på dekk.

Livbåten er lekk

Heller ikke på dekk er det ­informasjon å få. Ingen utdeling av svømmevester, ingen beskjed om de eventuelt bør sette seg i livbåtene.

Grete finner en livredningsbøye som henger på en vegg. Så oppdager hun at noen begynner å sette seg i en livbåt og hun velger å gjøre det ­samme. De får låret båten trygt ned på vannet. Linen kuttes og ganske fort driver de vekk fra skipet.

Det er omtrent tyve personer om bord, noen gråter, noen sitter som fastfrosset i sjokk, mens andre igjen begynner å synge. De har trolig sittet i baren og er litt små­fulle. 

Det er midt på natten, kaldt og høye dønninger. Situasjonen blir ytterligere forverret da Grete oppdager at det renner vann inn i livbåten. Hvor lenge kan de holde seg flytende før hjelpen kommer? Hele tiden mens de driver av gårde og venter på hjelp, ser de det brennende skipet som lyser opp horisonten.

Flammer og giftig røyk

Mens brannen sprer seg i rekordfart, kjemper passasjerene på lavere dekk om å ta seg frem i korridorene. Røyken er tett og livsfarlig. Flere branndører lar seg ikke lukke. Korridorene i skipet er bygget av asbestplater og belagt med plastlaminat som inneholder melamin. Når flammene smelter dette materialet, blir det dannet giftige gasser som ­dreper i løpet av sekunder.

Flammene sprer seg også via lufteanlegget, giftig røyk tåkelegger korridorene, og ca. klokken 02.30 sender «Scandinavian Star» ut en Mayday melding. Da har allerede døden tatt med seg uerstattelige liv, deriblant både små barn og en gravid kvinne.

Les også: (+) «Jeg vet noe om deg», sa en venninne. Solveig trodde hun hadde gjort noe galt. Men så kom det vonde ordet

Hva skjedde egentlig

Først to timer senere når hjelpen frem til Grete og de andre passasjerene i livbåten. Det er det norske lasteskipet «Radnes» som plukker dem opp. Taustiger fires ned langs skipssiden, unge og eldre ­klatrer opp. Deretter setter «Radnes» kurs mot Sandefjord, der de forfrosne og sjokkerte passasjerene blir mottatt med omsorg og pleie.

De som blir reddet av «Radnes» begynner allerede der og da å snakke om å organisere seg i oppfølgingsarbeidet som må komme. Det blir starten på støttegruppen som siden blir uvurderlig for både overlevende og etterlatte i ­årene som følger.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Grete ringer en venninne i Oslo og spør om hun kan komme og hente henne. Det er Marianne Butenschøn som kommer, hun har vært forferdelig urolig siden nyheten om det brennende skipet eksploderte i mediene. 

Møtet mellom dem blir sterkt. Og da som nå er det store spørsmålet: Hva skjedde egentlig? Hvordan oppsto denne brannen. Spørs­målene hoper seg opp, svarene uteblir, år etter år etter år.

Kjelsås april 2025

Grete bor i dag i et vakkert boligområde sammen med sin kone Marianne Butenschøn på Kjelsås i Oslo. Siden ulykken har det vært de to.

Alt som skjedde førte også til at Grete gjorde det slutt med kjæresten i København og valgte å leve livet sitt med Marianne. I april i år er det nøyaktig femogtredve år siden katastrofen endret livene deres for alltid, på godt og ondt.

– Jeg har strammet så mange muskler i så mange år at det dessverre har ført til en konstant verking i hele kroppen. Men jeg lever, og det er jeg selvfølgelig takknemlig for, selv om det å være i live ofte også har påført meg bølger med dårlig samvittighet og noe som nesten kan ligne skam. Hvorfor skulle jeg få lov til å leve når så mange måtte dø, har Grete spurt seg selv utallige ganger.

Før ulykken kunne hun tidvis være plaget av depresjoner. De er der fremdeles av og til, men på en helt annen måte enn før ulykken og alltid med et glimt av lys som minner henne på at livet er uendelig skjørt og verdifullt. Det å ha kona Marianne ved sin side, og hverdagsopplevelser som det å sitte på trappen med en kopp kaffe en mild vårdag, er ting som oppleves uendelig rikt.

Konspirasjonsteorier

– Vi som overlevde, og mange etterlatte er skuffet over at samfunnet i praksis har frikjent de som antagelig har hatt økonomisk vinning av brannen om bord på Scandinavian Star, sier Grete.

Nå er det femogtredve år ­siden, men fremdeles sitter opplevelsen i kroppen, medgir hun.

– De satte et halvferdig skip i persontrafikk, og selv etter katastrofen har de gjennom ­finurlige og forvirrende økonomiske transaksjoner hatt store økonomiske fordeler, fortsetter Grete.

Hun var der da flere branner ble påtent, og da flammer og giftige gasser tok livet av 159 mennesker natten 9. april. Ingen er i ettertid blitt dømt for forbrytelsen. Eierne av skipet fikk utbetalt fjorten millioner dollar i erstatninger etter brannen, noe som har ført til mange konspirasjonsteorier.

Les også: (+) Da røyken la seg, var 850 hus borte. Ett sto igjen

Granskningskommisjon

I rapporten i 2017 fra Stortingets granskingskommisjon kan man lese følgende:

«Fredag 6. april 1990 kl. 21.45 la fartøyet Scandinavian Star fra kai i Oslo. Det var 99 besetningsmedlemmer og 383 passasjerer om bord. Lørdag 7. april 1990, mellom kl. 01:45 og kl. 02:00 begynte det å brenne i en bylt sengetøy utenfor lugar 416 på babord side på dekk 4. Denne brannen ble slukket.

Noe etter kl. 02.00 ble en ny brann oppdaget i aktre del av korridoren på styrbord side av dekk 3. Det er overveiende sannsynlig at denne brannen ble antent ved bruk av bar ild. Kort etter antennelsen spredde ild og giftig røyk seg meget hurtig inn i lugarseksjonene på dekk 4 og dekk 5 og videre opp i skipet. Mayday ble sendt fra fartøyet kl. 02.24. Til sammen omkom 159 mennesker som følge av brannen.»

Hvem skal man tro

Lugarnøkkelen som fremdeles er i Gretes eie, er en sterk påminnelse om de tilfeldighetene som rådde da hun fikk beholde livet mens 159 andre mennesker i samme båt døde.

Datoen 7. april 1990 er en mørk merkedag for båttrafikken mellom Norge og Danmark, og en enda mørkere minnedag for alle de overlev­ende, og ikke minst for de etterlatte fra Scandinavian Star. De lever alle i uvitenhet om hvem som drepte deres kjære.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

I 2016 kom en rapport laget av branneksperter som påpekte at brannene om bord trolig ble påtent på syv ulike steder, noe de mente pekte mot en kriminell sabotasjehandling.

Deretter i 2017 kom Stortingets granskningskommisjon med sin rapport hvor de støttet politiet i at det ikke fantes bevis for noe slikt, altså hverken sabotasjehandling eller økonomisk motivert brannstiftelse.

Hvem man velger å tro på, ble omtrent opp til enhver, og sannheten om hvem som drepte 159 mennesker er forblitt en gåte.

Noen ble riktignok dømt i etterkant, blant annet fordi det ble bevist at det var tekniske feil og mangler om bord og manglende redningsutstyr, men ingen ble dømt til mer enn seks måneders fengsel.

Et erstatningsbeløp til alle som ble rammet av ulykken, ble også gitt. Riktignok ved forlik mellom de berørte og et assurandørselskap. Men det at ingen er blitt stilt til ansvar for selve brannstiftelsene, har vært og er fremdeles det vondeste å leve med, både for de overlevende og de etterlatte

Etterforskning

I årtier etter katastrofen har de overlevende og de etterlatte ventet på avklaring, årsaksforhold og funn av skyldige, men de påsatte brannene er fremdeles en uløst drapssak. Av de tre som ble dømt til knapt et halvt års fengsel, var ingen av dem er dømt for mordbrannen.

I samtlige rapporter har det vært spekulert over det faktum at skipet ble både omregistrert og forsikret på nytt kort tid før brannen. Flere har ment at det må ha ligget økonomiske motiver bak. Eller var det rett og slett en pyroman, et misfornøyd mannskap, en sabotasje eller en forsikringssvindel?

Svaret ligger i mørket, og de overlevende og etterlatte er tvunget til å leve videre uten å se at skyldige blir stilt til ansvar.

Støttegruppen

For Grete har støttegruppen og diktskriving blitt en viktig terapi etter ulykken. I støttegruppen har de vært hverandres terapeuter, og sammen tok de initiativ til et minnesmerke som ble avduket 7. april 2006 ved Akershus festning.

Ved 25 årsmarkeringen den 7. april 2015 kom dronning Sonja og statsminister Erna Solberg, begge dypt preget. Til den samme dagen skrev Grete:

«Her er vi samlet igjen til enda en minnerik kveld der vi ønsker å ære de mange umistelige kjære, men også oss andre som nesten mistet oss selv.»