Forelskelse i godt voksen alder:
Asbjørn (92) og Vivian (89) er stormende forelsket: – Det går ikke en time uten at jeg tenker på henne
For fem år siden tok enkemannen Asbjørn (92) et bittelite valg i hverdagen som skulle forandre livet hans. Han bråsnudde og gikk tilbake for å ringe på døra hos Vivian (89). Så sa han: «Er det no’ kaffe å få?». Siden har det blitt mange kaffekopper.
Begge stråler av smittende smil da Hjemmet ønskes velkommen inn i Vivian Berges romslige hus i Onsøy utenfor Fredrikstad.
Trøttheten etter journalistens knappe nattesøvn blir borte på et blunk. Her serveres det pur livsenergi!
Alle hjerters dag
– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få oppleve dette igjen, sprudler Vivian idet vi lander i skinnstolene hennes, i husets lune kosekrok.
I fem år har kjæresteparet feiret den nyutsprungne forelskelsen på restaurant.
Det skjer alltid tre dager før 14. februar, som jo er selve kjærlighetsdagen. Det var nemlig denne dagen Asbjørn Krogsmyr fikk aktivisert «ringe-på-døra fingeren».
Men kanskje ble det sådd et frø, allerede da de var tidlige tenåringer?
Trøst i sorgen
Blikket vårt streifer et innrammet fotografi som står på kommoden. Det er av to erfarne hender med gylne ringer, som holder i hverandre.
Vivian forteller at bildet ble tatt da hun og hennes kjære ektemann John feiret sine 60 år som ektepar. Han ble rammet av alvorlig hjerneslag og de siste seks årene John levde, valgte Vivian å pleie ham hjemme.
– Vi hadde diamantbryllup 3. april og John døde bare tre måneder senere, forteller Vivian.
Årene etter var tynget av sorg.
– Men etter at Asbjørn kom, ble det mye bedre, smiler Vivian.
Da han plutselig sto ved døren hennes denne gylne februardagen hadde Vivian vært enke i seks år. De hadde snakket med hverandre flere ganger før, når Vivian og venninnen gikk sine faste morgenturer ned mot havna der Asbjørn har båten sin.
Asbjørns ekteskap med kona Ragnhild varte i 59 år, nesten like lenge som Vivian og Johns.
Det var den brutale kreften som rev henne bort fra familien. I tiden etter fikk han samtalehjelp og det ble ekstra viktig for ham å være aktiv.
Asbjørn reiste så ofte som mulig fra Oslo til hytta i Onsøy. Der tok den pensjonerte sjøfarts-mannen sine daglige turer ut med båten. Og på veien ned fra hytta til båten gikk han forbi Vivians hus. De slo jevnlig av en prat over hekken eller når Vivian gikk turene sine.
Kjærlighet og kaffe
– «Du, han er noe for deg!» sa turvenninna mi en dag vi hadde pratet med Asbjørn. Jeg måtte jo si meg enig i det, ler Vivian mens hun ber Asbjørn om å fikse kaffe til de tomme koppene.
Vertinnens hånd er operert, og kjæresten stepper gladelig inn i kjøkkenet. For her er det kaffe som er kjærlighetens stikkord.
– Da jeg gikk fra havna opp mot hytta mi den spesielle dagen, kom jeg på noe Vivian hadde sagt en gang vi sto og pratet nede i havna. Hun nevnte at det fantes kaffe hjemme hos henne. Så jeg snudde, ringte på døra og spurte om det var no’ kaffe å få, gliser Asbjørn.
Det viste seg at de begge traff blink over kaffekoppene.
Kort tid etter kjøpte Asbjørn leilighet i sin barndoms Onsøy, for å komme nærmere Vivian. Han har en sønn og en datter, og det var ikke fritt for at datteren syntes det hele gikk litt vel fort.
– Dette var seks måneder etter at Ragnhild døde. Jeg hadde fått meg ny kjæreste i Onsøy og solgte huset i Oslo, som var barndomshjemmet deres. Men etter at datteren min fikk treffe Vivian, ble alt bra, nikker han.
Det er full aksept for den ferske kjærligheten også hos Vivians tre døtre. Men det hender at barnebarn klør seg undrende i hodet over at bestemor kan være forelsket.
– De lurte på åssen det er i vår alder. Om for eksempel jeg kunne sitte på fanget til Asbjørn, noe jeg jo gjør, humrer Vivian.
Ungdommelig forelskelse
Hjemmets 62 år gamle utsendte kjenner at nysgjerrigheten vil ha mer.
– Hvordan er det da, å bli forelsket langt inn i 80-årene?
– Det er akkurat den samme følelsen som da jeg var i tenårene. Ho er jo så flott! Det går ikke en time uten at jeg tenker på Vivian, kommer det fra Asbjørn.
– Ja, og så blir jo kjærligheten dypere etter hvert, skinner det i Vivians øyne.
Når de skal dyrke romantikken, stikker de på hytta. Enten Asbjørns eller Vivians hytte, som begge ligger bare noen kjappe skritt unna. Der bytter de ut kaffe med vin, tenner på peisen og setter på dansemusikk. Andre ganger reiser de på jazzkonsert i Oslo.
En blid kar
– Hva er det du liker best med Asbjørn?
Vivian trenger ingen betenkningstid:
– Han er alltid blid! Og så har han så mye omtanke for andre mennesker. Blant annet jobber han frivillig for Gressvik Røde Kors. Der kjører han eldre som har problemer med å komme seg til de ulike arrangementene.
Før Asbjørn flyttet fra Oslo, var 92-åringen med i en frivillig vedgruppe. De hugde ved og kjørte den til innbyggere som ikke hadde råd til å holde boligen varm.
Et tidlig møte
Ja, så var det dette hintet, da, om gnisten som ble tent allerede i tenårene. Asbjørn husker det godt ennå.
– Vivian sto sammen med noen venninner på Møklegård, da jeg kom syklende. Jeg var ganske sjenert på den tiden, men spurte henne likevel hva hun het.
Men fikk han svar? Å, nei! Som 13-åring var Vivian meget kostbar.
Noen år senere sa Asbjørns kamerat John at det bodde noen veldig flotte jenter borte på Møklegård. John ble kjæreste med en av dem, Vivian, og senere ble de altså gift.
Så ble også Asbjørn gift og fikk barn. Livet som sjømann førte ham langt bort fra hjemtraktene. Etter hvert ble han leder for en av avdelingene i Fred Olsen-rederiet og bodde da mange år i Oslo.
Møte på Husfliden
Også Vivian og familien valgte å puste i hovedstadsluft i mange år.
– Vi bodde 30 år i Oslo, og da jobbet jeg hos Husfliden. Mens vi bodde der var Asbjørn innom og handlet flere ganger, smiler hun.
Vivian husker blant annet at han kjøpte en samekniv. Den skulle ut på reise, til Spania.
Asbjørn og kona Ragnhild hadde hatt en spansk speidergutt boende hjemme hos seg som del av et utvekslingsprogram i 1975. Guttens spanske far døde tidlig, og Asbjørn og gutten fortsatte å holde kontakt. Siden da har de møttes mange ganger, og spanjolens ferieleilighet ved kysten er alltid gjestfritt åpen for Asbjørn og familien hans.
– Neste gang jeg reiser til Juan håper jeg at du blir med, smiler han mot kjæresten.
Bryllup? Nei, takk.
– Nå skal dere gifte dere?
Begge rister resolutt på hodet.
– Gifte oss? Nei, det er altfor mye styr!
Paret har heller ingen planer om å bli samboere.
– Vi har det veldig fint sånn som vi har det, og vi treffes jo nesten hver dag, sier Vivian.
Hun går sine daglige turer med venninnen, eller med Asbjørn. Og hun har stor familie, en stor hage og et stort hus å ta hånd om.
Asbjørn er i tillegg til Røde Kors’ transporttjeneste også aktiv i Sjømannsforeningen. Hver mandag går han lange turer sammen med kompisgjengen Seigkællane, – seigmenn på fredrikstaddialekt. Og så telter han sammen med barnebarn på Hardangervidda.
Sjekketips
Å være fysisk aktive sammen eller med andre, er viktig for kjæresteparet. I tillegg er humor et felles krydder når de møtes.
– Hvilket råd vil dere gi til andre i deres alder som ønsker seg en kjæreste?
Vivian nøler. Hun synes ikke det er lett å gi noe enkelt råd, siden folk er forskjellige. Men hun har sett at noen eldre blir veldig trøtte i pensjonistlivene sine.
– Mitt tips er derfor: Du må tørre å være litt åpen! Det kommer ikke noe i en lukket hånd.
Så hever 89-åringen kaffekoppen, og både 92-åringen og 62-åringen svarer.
