Lynet fra klar himmel
Ove ble overrasket da han fant et brev fra en ukjent kvinne i postkassen
Da Kjellaug så bildet og leste intervjuet med Ove i avisen, visste hun hva hun måtte gjøre.
– Da mannen min døde av kreft i år 2000, var jeg bare 51 år gammel. De to voksne barna våre hadde allerede flyttet hjemmefra og stiftet sine egne familier. Selv om jeg var forberedt på at han skulle dø, var det en veldig tøff periode, forteller Kjellaug Haukland Eikje (75) fra Sandnes åpenhjertig.
Samtidig hadde hun mye meningsfullt å fylle hverdagene med, og kjente etter den største sorgen og vanskeligste tiden at hun trivdes med tilværelsen slik den nå hadde blitt.
Til tider kunne tanken på at det kunne være fint å dele livet med en mann dukke opp, men hun slo det fra seg.
I et eventuelt nytt forhold var det så mye som skulle klaffe, og Kjellaug ønsket ikke en mann som var skilt fra før.
– Så jeg hadde vel egentlig slått meg til ro med at jeg skulle leve alene resten av livet, sier Kjellaug.
Et annet sted i landet, på Østlandet, befant Ove Eikje (67) seg. Han var 46 år gammel da kona, som hadde en medfødt hjertefeil, døde på Rikshospitalet i Oslo i 2003 som følge av en mislykket transplantasjon av nytt hjerte og nye lunger.
På grunn av hjerteproblemene hadde paret ingen barn selv, men var i mange år fosterforeldre til en gutt.
– Jeg trivdes ikke med å være alene, og jeg hadde et sterkt og inderlig ønske om å finne ei ny kone som ville dele resten av livet med meg. Den kristne troen betyr mye for meg, og jeg bad til Gud om at han måtte hjelpe å finne ei til meg. Det ble et par dater, men ingen av dem var det jeg lette etter, sier Ove.
Et oppmuntrende brev
For nærmere 20 år siden satt Kjellaug hjemme i stua og bladde igjennom påskeutgaven av misjonsbladet «Utsyn».
Blikket hennes stoppet opp da hun fikk øye på et bilde av Ove som gjennom et lengre intervju ærlig ga leseren et nært innblikk i livet som enkemann så altfor ung.
– Jeg fikk ganske umiddelbart en innskytelse om at jeg ville sende denne ukjente mannen et oppmuntrende brev. Kanskje hadde jeg allerede da en aldri så liten baktanke, men det måtte for all del ikke komme frem, sier Kjellaug med et smil.
Konvolutten med det håndskrevne brevet ble lagt i postkassen like før palmehelgen. Den dagen ba Kjellaug til Gud på en måte som hun ikke tidligere hadde gjort, og ordene hun sa var: «Skal det bli noe av dette, så må det ligge et svar i postkassen min når jeg kommer hjem fra påskeferien.»
– Jeg visste jo innerst inne at det ønsket var lite sannsynlig, siden det i påskeuken bare var tre dager med leveranse av post, sier Kjellaug.
For Ove var overraskelsen stor da han fant brevet fra den ukjente kvinnen i postkassen.
Kanskje var dette svaret på hans bønn til Gud om å få ei ny kone? Ordene hennes varmet og traff ham midt i hjertet.
– Jeg sendte raskt et brev tilbake og fortalte om meg selv. Dette ble postlagt tirsdag i påskeuken og må ha nådd frem til Sandnes dagen etter, sier 67-åringen.
Da Kjellaug kom hjem fra påskeferie, lå brevet og ventet – til hennes store overraskelse. Hun hadde lest to linjer, så ringte Ove.
I dagene som fulgte ble det flere lange telefonsamtaler, og et og annet brev fant veien mellom Sandnes og Kolbotn.
Kjellaug lot seg sjarmere stort av den hyggelige stemmen til Ove i den andre enden. Kontakten var der umiddelbart, og de to forsto raskt at de delte mange felles opplevelser.
– Jeg spurte meg selv: Er det mulig å bli forelsket i en stemme?
Les også (+): 13 år gammel fant Lilli et ukeblad på toget. Det ble starten på et helt spesielt vennskap
Sommerfugler i magen
Kjellaug kjente på en følelse av både spenning, forventning og glede da hun bare to uker etter den første telefonsamtalen sto hjemme og vasket huset så det skulle være skinnende rent til Ove kom senere på dagen. De siste dagene hadde det vært dårlig med søvn og matlysten hadde ikke vært på topp.
Hun legger ikke skjul på at det var litt spesielt å skulle fortelle sønnen og datteren om at hun hadde truffet en mann, og at han etter kort tids bekjentskap skulle komme på besøk.
– Jeg sendte en sms til dem på narredagen 1. april hvor jeg skrev: «Hold deg fast, jeg har fått meg type!»
– Klart jeg var litt nervøs. Hvordan skulle dette ende?
Idet hjulene på flyet traff bakken på rullebanen på Sola, slo det for alvor Ove: Hva er det egentlig du har satt i gang nå?
– Jeg hadde heldigvis fått et foto av Kjellaug i et av brevene, så jeg visste hvem jeg skulle henvende meg til når jeg kom inn i ankomsthallen, forteller Ove.
Den gode kjemien som de hadde følt på gjennom brevene og de lange telefonsamtalene var umiddelbart til stede da de endelig møttes i virkeligheten og sto ansikt til ansikt. Til tross for at de begge var sjarmert valgte de å være realistiske, og visste at dette møtet kunne gå begge veier.
Etter to dager forsto både Kjellaug og Ove at dette var mye mer enn bare et vennskap. Med vissheten om at det var kjærlighet, bestemte de seg for å bli kjærester. Under en skogstur satte de seg ned på en benk og kysset for første gang.
– Ingen av oss trodde det gikk an å bli så stormende forelsket i vår alder, sier Kjellaug med varme i stemmen.
Giftermål i Sjømannskirken
På grunn av den kristne troen ønsket ikke paret å bli samboere, men samtalen om giftermål kom opp allerede etter en måned.
Det kjentes både rart og uvanlig å ta en såpass alvorlig avgjørelse på kort tid, beskriver Kjellaug, men likevel opplevdes det så riktig.
– Jeg var helt trygg på at jeg ønsket å dele resten av livet mitt med Ove.
Nyheten ble godt mottatt av alle rundt paret. Etter å ha vært alene i fem år, mente også barna at det kunne være godt for mammaen å ha en kjæreste.
– Både familie og venner ble utrolig glad på mine vegne da jeg fortalte dem om Kjellaug. Ei av tantene mine gråt av glede da hun fikk høre nyheten, sier Ove.
En fin augustdag, bare fire måneder etter at de møttes, satte de seg på flyet til Gran Canaria for å bli viet i Sjømannskirken.
– Det var en lykkelig dag, og jeg kjente på en stor takknemlighet, forteller Kjellaug.
Første året bodde de på Kolbotn grunnet Oves jobb som journalist i Dagen. Samtidig var det fint å kunne være et sted for seg selv uten familie i umiddelbar nærhet og få muligheten til å bli ordentlig kjent.
Planen var likevel hele tiden på sikt å slå seg ned i Rogaland. Allerede året etter gikk flyttelasset til Sandnes.
– Selv er jeg opprinnelig rogalending, så dette ble et naturlig valg. Vi ønsket naturligvis også å være i nærheten av Kjellaugs barn og barnebarn, sier Ove.
Les også (+): Roland tok en DNA-test da han kjedet seg. Svaret føltes uvirkelig
Sterk kjærlighet
Kjellaug merket raskt at hun hadde fått en snill, omsorgsfull og kjærlig ektemann. En som var både tålmodig og god til å oppmuntre.
Ove på sin side beskriver at han ble veldig glad i Kjellaug for den hun var og den store kjærligheten hun viste overfor ham.
– Hun er ei god og omsorgsfull kvinne som jeg ønsket å dele livet mitt med. Dessuten er hun både søt og sjarmerende.
Paret forteller om et samliv som har vært veldig fint og hvor det har oppstått få gnisninger opp igjennom årene. De er opptatt av viktigheten av å snakke ut og be om tilgivelse dersom det oppstår noe som er vanskelig.
Gjennom ekteskapskurs har de lært viktigheten av kommunikasjon, men legger ikke skjul på at de her fremdeles har rom for forbedringer.
At de deler den kristne troen har vært viktig og betyr mye for begge. Dagene starter med en felles andaktsstund og er som lim i samlivet deres.
De deler felles syn på det meste, liker å gå turer, er glad i å spille ulike spill og løser gjerne kryssord sammen.
– Vi trives i hverandres selskap og har det harmonisk sammen. Vi sparer heller ikke på oppmuntringer, kyss eller klemmer, fastslår Ove.
– Vi nyter turer med fjellsko og medbrakt niste, og reiser til øya der vi ble viet for å korte ned vintermånedene. Ikke minst finner vi stor glede i å være sammen med barn, barnebarn og det lille oldebarnet vi fikk i fjor, legger Kjellaug til.
De er skjønt enige om at et godt og langvarig forhold må bygge på trygghet, god kjemi, felles opplevelser og en vilje til at det skal vare livet ut.
Til andre som opplever å miste ektefellen har de en oppfordring: Vær åpen for at det kan dukke opp en ny potensiell ektefelle. Det er godt å være to sammen i livet.
– Da jeg traff Ove som godt voksen, følte jeg meg som en 18-åring helt til jeg så meg selv i speilet. Kjærligheten er ikke avhengig av alder, og jeg er glad og takknemlig for at jeg fikk oppleve den på ny, sier Kjellaug.
