Når Katti er i tenårene, setter hennes ulykkelige mor seg på sengekanten og forteller henne noe i dyp fortrolighet

Det begynte med boka «Norsk kvinnehistorie på 200 sider». I den tar journalist og forfatter Hege Ducker for seg 150 år med kvinners kamp for likestilling.

Her blir hun nærmest besatt av den norske pioneren, Katti Anker Møller (1868–1945).

Et par år senere satt hun igjen med 512 sider om en kvinne som gikk til kamp for kvinners rett til å bestemme over eget liv.

– Jeg tilhører jo en generasjon pressedamer som veldig tidlig skjønte at hvis det skulle stå noe om kvinner i avisa, måtte jeg skrive det selv. For da jeg begynte som journalist på 1980-tallet, var pressen fremdeles ekstremt manns­dominert. Så jeg tror hele min generasjon har vært opptatt av å synliggjøre kvinner og kvinners historie, sier Duckert.

Under arbeidet med boka om norsk kvinnehistorie leste hun blant annet Tove Mohrs biografi om sin mor, Katti Anker Møller, fra 1968.

– Jeg ble kjempeopptatt av henne. Og noe av det som ­fascinerte meg mest, var kontrastene i livet hennes – at hun var godseierfrue, men også ­revolusjonær. Hun var republikaner, men dyrket også dronning Maud. Hele tiden gikk hun i utakt med resten av ­samfunnet, også med kvinnebevegelsen, hvor hun møtte mye motstand.

Dramatiske valg

– Så hvem var denne Katti Anker Møller?

– Det er viktig å huske på at hun er født inn i Anker-familien, som i mange gene­rasjoner var Norges mektigste – og på et tidspunkt landets ­rikeste, sier Duckert.

Hun forteller at Kattis far, Herman Anker, skilte seg ut fra sine brødre. Han var teolog og ønsket seg et annet liv, noe som førte til at han grunnla Norges første folkehøgskole, Sagatun på Hamar. Der vokste Katti opp i et livlig intellektuelt miljø med stort kulturelt overskudd.

– Kattis datter sa om sin mor at hun pleide å si «adelskap forplikter». Det er jo litt morsomt, siden vi ikke har noe adelskap i Norge, men kanskje var Anker-familien det nærmeste vi kommer.

Duckert tror at Katti Anker Møller tidlig følte at hun kunne gjøre en forskjell i verden – til tross for at omgivelsene ikke ventet det av henne, eller av noen annen jente den ­gangen. Allerede som ung tok hun dramatiske valg. Da hun giftet seg som 20-åring, insisterte hun på at datidens vielsesritual der kvinnen måtte love å adlyde sin mann, måtte endres. Katti ga seg ikke før hun fant en prest som var villig til å gjøre om på dette.

– Det er jo ikke en revolusjonær handling, men det sier noe om hennes karakter, sier Duckert.

Dypt urettferdig

Da Katti Anker Møller giftet seg, flyttet hun til herregården Thorsø utenfor Fredrikstad. Engasjementet hennes vokste ytterligere da hun, ti år senere og mor til tre, flyttet til Kristiania etter at ektemannen Kai Møller fikk plass på Stortinget. Der opplevde hun de store klasseskillene, hun så hvordan byen var delt – og ikke minst hvordan dødelig­heten var langt høyere blant barn av fattige, ugifte mødre.

– Rundt 1900 blir kvinnenes stilling i samfunnet stadig diskutert i Stortinget, men Katti Anker Møller mener at representantene snakker tull. De diskuterte hvorvidt kvinnene kunne ta del i samfunnslivet uten at barna sultet i hjel. Og hvordan skulle det gå med ekteskapene hvis kvinner fikk stemmerett og stemte anner­ledes enn ektemannen? «Men det er ikke dette det handler om», sier Katti Anker Møller. «Det handler om at det dør barn hver dag fordi vi ikke tar hånd om mødrene. Og fordi samfunnet belegger dem med skam. Hva har dere tenkt å gjøre med det»?

Duckert tar en liten pustepause.

– Dette er en helt ny tanke i et samfunn hvor kirken dominerte fullstendig, og alt handlet om sedelighet. Selv i kvinne­bevegelsen var de livredde for å si noe kontroversielt, fordi det ville skade ryktet deres. Men Katti Anker Møller sto der og sa det hun mente. Og dét syns jeg er helt fantastisk.

Den ulykkelige tibarnsmorens fortrolige budskap

– Hva er det – i hennes oppvekst – som har næret opp ­under dette engasjementet?

– Jeg tror at forholdet til moren var veldig viktig. Hun var halvt norsk, men vokste opp i Danmark, og kom til Norge med ideen om at hun og mannen skulle drive denne folkehøgskolen. Men så går de konkurs, skolen legges ned, og livet blir på alle måter vanske­ligere – ikke minst økonomisk.

Midt oppi dette vokser ­familien. Fra hun er tyve til hun er førti, føder Mix, som er morens kallenavn, ti barn. Og hun blir stadig mer fortvilet.

– I dag ville vi antagelig kalt det for svangerskaps­depresjon. Hun blir kjempedeppa, og føler at hun ikke får til noen ting. Katti Anker Møller skriver et eller annet sted at når hun ser på gamle familiebilder, så er alle med, bortsett fra moren. «Hvor er hun? Jo, hun lå vel i barselseng», skriver Katti. Og det gjorde hun jo. I 20 år.

Duckert forteller at Katti også er sin mors fortrolige, og at moren en kveld setter seg på sin tenåringsdatters sengekant og sier at hun skal vite at kvinner ikke lenger er nødt til å føde så mange barn. Det finnes midler til å forhindre det. Og hun tror ikke lenger dét skulle være en synd mot Gud.

– Dette gjorde nok veldig inntrykk på Katti. Der og da skjønte hun at hun kan velge å leve et annet liv enn sin mor.

Les også

Irma bodde på en søppelfylling og fødte 13 barn

Barnedrap

Katti Anker Møller så også hvordan tjenestepikene på gården stadig havne i «uløkka», og hun tok det innover seg.

–Det er en ting jeg virkelig beundrer henne for. Det var mange borgerlige damer som hverken snakket med, eller brydde seg om tjenestepikene sine. Men Katti Anker Møller behandlet dem som individer og skjønte hvor forferdelig det var når de ble gravide i et samfunn uten noe sosialt sikkerhetsnett, bare skam.

I datidens aviser var det ­stadig også notiser om barnedrap. Unge jenter gikk inn i skogen for å føde, og kom ut igjen uten barnet. Spedbarn ble druknet eller kvalt med puter fordi jentene ikke ante hvordan de skulle rigge et liv med et lite barn på armen. Dette opprørte Katti Anker Møller voldsomt, og er noe av bakgrunnen for at hun engasjerte seg i opprettelsen av et hjem for ugifte mødre, som hun også ble bestyrer for.

Umoralsk angrep

– Hva vil du si står igjen etter henne som hennes viktigste bragd?

– Det er flere ting. For det første: Barnelovene, som hun og hennes svoger, Johan Castberg, kjempet for i femten år. De handler om at barn har like rettigheter, uavhengig av om foreldrene er gift eller ikke og uavhengig av foreldrenes stilling. Jeg tror ikke man kan forestille seg hvor radikalt dette var på begynnelsen av forrige århundre, hvor alt handlet om hvem du var sønn eller datter av – og om du var rik eller fattig.

Grunnen til at det tok femten år før lovene ble vedtatt handlet først og fremst om hvorvidt alle barn – uavhengig av om foreldrene var gift eller ikke – skulle ha rett til å bære sine fedres etternavn, samt å arve dem.

– Dette ble sett på som et umoralsk angrep på ekteskapet. For enten var barn ekte, altså født innenfor moralen, eller så var de uekte og født utenfor. Det var helt utenkelig den gang at sønnen til en ugift tjenestejente skulle ha de samme rettighetene som sønnen til en gift frue.

Duckert forteller at gifte kvinner var blant de iherdigste motstandere av dette lovfor­slaget, og at det er forståelig. De hadde jo som regel hverken en utdannelse eller et yrke, så verdiene de hadde da ektemannen døde, var det han ­etterlot seg. Hva om han hadde tre barn utenfor ekteskap som nå også kunne fremme sine krav? Mange mente også at hvis barnelovene ble vedtatt, så ville unge jenter legge seg etter rikmannssønner, nettopp for å bli forsørget resten av ­livet.

– «Men dette er sidespor», sier Katti Anker Møller. Det handler om barns rettigheter – om de er født i eller utenfor ekteskap. Det var veldig radikalt den gangen.

Les også

Ben Are forsvarer Norge − men én ting gjør ham og naboene rasende

Massiv motstand

Den andre bragden Duckert trekker frem er Katti Anker Møllers arbeid med prevensjon. Veiledningsarbeidet hennes gjennom de såkalte mødre­hygienekontorene, dannet en del av grunnlaget for vår tids seksualopplysning. Og den tredje bragden; at hun fikk i gang en debatt om abort.

– Jeg tror ikke man kan si at Katti Anker Møller var tilhenger av abort, men hun var imot at abort skulle straffes. Og hun var opptatt av at kvinner selv skulle bestemme. Det var veldig viktig for henne; friheten til å bestemme over sitt liv.

Dét er også tittelen på Duckerts bok, en tittel hun kaller «usexy», men så var det altså essensen i Katti Anker Møllers liv og virke. I arbeidet med boka har hun hatt et stort materiale til rådighet, ikke minst brev og dagbøker.

– Hva overrasket deg mest i arbeidet med dette stoffet?

– Det må være hvor massiv motstand hun møtte. Kanskje ikke så overraskende, men jeg var ikke klar over det. Jeg visste at hun hadde møtt motstand fra kirken, men at hun for eksempel fikk så mye motstand fra de første kvinnelige legene er helt ubegripelig. Jeg tror det må skyldes at de også hadde en smal sti å tråkke opp, så de kunne rett og slett ikke ta noen sjanser. Men Katti Anker Møller sto i det, og kjørte på.

Fortiet innsats

Katti Anker Møller ble født i 1864 og døde i 1945. Går man tilbake i Hege Duckerts egen familiesaga, er det samtidig som hennes oldeforeldre. Under arbeidet med boka har Duckert også gjort noen oppdagelser i sin egen slektskrønike.

En oldemor på morssiden, Kamilla Bergh fra Kabelvåg, var en av Norges første kvinnelige redaktører og en aktiv kvinneforkjemper.

– Det eneste jeg hadde hørt om henne, var at hun drev en papirhandel, at hun var veldig dominant, og når hun kom på besøk til Kristiania var det ­familiemedlemmer som flyttet ut og tok inn på hotell.

Duckert tror at grunnen til at hennes samfunnsinnsats ble fortiet, skyldes at hun skilte seg i 1893 og at skammen over det var så mye større enn stoltheten over det arbeidet hun gjorde.

Det viser seg at en av Duckerts oldemødre på fars­siden, Maren Duckert, også var aktivt involvert i kampen for å bedre enslige mødres kår i Kristiania. Det er slettes ikke umulig at hun og Katti Anker Møller har møttes.

Hvordan Duckert olde­mødre har reagert på Katti Anker Møllers radikale utspill er umulig å si.

– Det var mange som rett og slett ikke forsto hennes tanker og ideer. Så ble da også mange av de forslagene Katti Anker Møller gikk inn for, først vedtatt mye senere. Barnelovene ble først vedtatt nesten femten år etter at de ble fremmet. Fra å begynne å snakke om at kvinner burde få betalt for å føde barn i 1919, fikk vi først barnetrygd i 1946. Allerede i 1913 var det snakk om straffrihet for abort, men først i 1978 ble abortloven vedtatt. Altså tre år etter at FNs Generalforsamling tok initiativet til det internasjonale kvinneåret.

Viktige forbilder

– Det er femti år siden, hva tenker du om kvinnesak anno 2025?

– Jeg tror kvinnehistorien går i bølger. Vi har vært på en topp, men nå er vi plutselig på vei ned i en liten bølgedal. Men hvis du er født som jente i Norge i dag, så er du – juridisk sett – født med alle friheter. Men du kan bli begrenset av sosiale grunner. Ingen sier at du ikke kan bli brannmann, men du kan få så mange blikk på deg, at du føler at du ikke vil bli brannmann. Så jeg tror at man alltid må være på vakt – og noen må gidde å gå foran. Derfor mener jeg det er så ­viktig at man blir kjent med pionerer som Katti Anker Møller, at de blir skrevet inn i norgeshistorien, slik at de kan inspirere unge jenter.

– Føler du deg på noen måte «beslektet» med Katti Anker Møller?

– Jeg kan kjenne meg igjen i den unge Katti, hun som ­lurer på hva det skal bli av henne, hva som forventes av henne, hva kan hun få til … Men så var hun så mye modigere enn meg, sier Duckert, og tenker seg om et øyeblikk.

– Det er veldig rart når du sitter og jobber så tett på noen. Du blir rett og slett litt gal. Jeg fant for eksempel ut at faren til Katti hadde vært utro, og jeg ble så opprørt …, ja, jeg gikk nesten i oppløsning, og måtte ringe en venninne av meg. Hun må ha lurt på om det hadde klikket for meg, for her er det altså snakk om utroskap mot moren til en dame fra 1800-tallet. Skjønner du?

Duckert tar en liten pause. Så smiler hun.

– Og så ble jeg veldig for­elsket i mannen hennes på et tidspunkt.

– Forelsket?

– Ja, han er veldig, veldig grei. Han var nok mer konservativ enn Katti, men det som er helt enestående med ham, er at han skjønner at hun må få gjøre greia si. Og det var det ikke store forutsetninger for at menn på den tiden skulle forstå. Jeg mener det er helt oppsiktsvekkende at han klarte å stå ved henne gjennom alt det hun gjorde.

– Og en sånn mann er det lett å bli forelsket i, på tvers av tid og rom?

Duckert nikker ettertryk­kelig og svarer kontant:

– Ja, det er det.

Lille Knut reiste fra Norge med to tomme hender. Dette er historien om «laus­ungen» som ble legendarisk

En dag får trebarnsmoren Margarete tilsendt et fotoalbum fra en ukjent nordmann. Det endrer livet hennes

Anna ble satt bort som slave da hun var seks år gammel. Som voksen fikk hun 14 barn. Kun syv av dem overlevde

– Glem meg. Finn deg en annen jente! sa Solveig etter ulykken. Men Halvard nektet å svikte henne

Anna ble solgt av ektemannen for 300 kroner