Mektige og steinrike mot alle odds
Lille Knut reiste fra Norge med to tomme hender. Dette er historien om «lausungen» som ble legendarisk
Da «lausungen» Knut var sju år, så han moren Ingebjørg inn i øynene og sa: «Ikke gråt, mor». Så kom han kom med et utrolig løfte. 62 år senere ble det innfridd.
Knut hadde virkelig ingenting. Moren Ingebjørg hadde «kommet i uløkka», og født sønnen utenfor ekteskap i Evanger utenfor Voss, i 1842.
Med utsikter til et liv i fattigdom her hjemme, så Ingebjørg ingen annen utvei enn å spare sine få skillinger til to båtbilletter.
I Amerika var det håp, sa folk.
Erik Ramstad ble født i Sigdal i 1860. Faren Reier var kjent som distriktets sterkeste mann, hard på flaska og jentefut med tilnavnet «Kåte-Reier». Han hadde ikke annet å tilby unge Erik enn et liv aller nederst på rangstigen i et svært fattig Bygde-Norge. Unge Erik drømte om Amerika, han ville lengst mulig bort fra sin voldelige far.
Omtrent samtidig i Canada slet James J. Hill etter en dårlig start på livet. Han var blind på høyre øye etter å ha blitt truffet av en pil under lek som barn. 14 år gammel måtte han brått avbryte skolegangen da faren døde.
De tre guttene hadde tre ting til felles: Drømmer, kløkt og gjennomføringsevne. Og da de tre mot alle odds støtte på hverandre, startet et eventyr som den dag i dag er svært synlig i USA.
Rastløs og bråkete skolelys
En høstdag i 1849 sto Knut Helgeson på kaia i New York sammen med moren Ingebjørg. Hun gråt sine modige tårer.
7-åringen Knut klemte henne hardt i hånda, så henne i øynene og sa:
– Ikke gråt, mor. En dag skal jeg stå ved siden av presidenten, og da skal alt bli bra!
Mor og sønn tok seg til Wisconsin der Ingebjørg hadde slektninger. Her traff hun den norske bonden Nils Olson og giftet seg.
Knut, som tok etternavnet Nilson, var en rastløs og bråkete unge. Han hadde vondt for å sitte stille. Derfor var utgangspunktet ikke det beste da Knut oppsøkte skolen i nabolaget. Men på skolen trollbandt lærerinnen miss Dillon med sine fortellinger. Lille Knut gikk til henne så ofte han kunne, også etter skolendagen var over.
Skolebøker hadde Nils og Ingebjørg ikke råd til. Knut ordnet opp selv. Han gikk til bokhandleren og tilbød ham et lass ved i bytte mot en historiebok.
I 1858 traskt 16 år gamle Knut av gårde til nabobyen og spurte om å få delta i undervisningen, selv om han ikke hadde penger. Det fikk han – dersom han jobbet gratis som vaktmester ved siden av studiene. For Knut Nilson hadde bestemt seg. Han skulle ikke bli en fattig norsk bonde på prærien, men ville opp og frem som amerikaner, ta utdannelse og få seg en fin jobb.
Men fattiggutten fra Voss sto snart overfor et blodig hinder: Den amerikanske borgerkrigen som brøt ut i 1861.
Les også: (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – her får han sjokkbeskjeden
Skadeskutt krigshelt
Den nybakte amerikaneren som hadde tatt det mer engelskklingende navnet «Knute Nelson», vervet seg uten å nøle som soldat for Nordstatene, i regimentet «4th Wisconsin Volunteers».
Til store protester fra Ingebjørg og Nils reiste Knute sørover, deltok i okkupasjonen av New Orleans, sloss i slaget ved Port Hudson, ble skutt i låret og tatt til fange av sørstatenes soldater.
Etter tre uker i krigsfangenskap, ble Knute Nelson del av en fangeutveksling, og sendt hjem til Wisconsin. Med kula fortsatt i låret ble Knute mottatt som en krigshelt.
Krigen hadde gjort Knute politisk engasjert, han var en nyfrelst Lincoln-republikaner, og bestemte seg for å studere juss. Som fersk jurist giftet Knute seg med Nicholine Jacobsen fra Toten, og snart ble de to lokket vestover. En venn av Knut fra borgerkrigen drev landkontoret i småbyen Alexandria i Minnesota, og trengte en jurist til å hjelpe seg. Som lokkemiddel skaffet vennen en stor eiendom til Knute og Nicholine.
En luring fra Canada
– På denne tiden pågikk storstilt jernbaneutbygging i USA. Bøndene i Midtvesten var helt avhengige av tog for å få fraktet produktene sine inn til byene.
Alle i Minnesota ønsket jernbanen gjennom sin hjemby. Å bli stasjonsby ville øke eiendommenes verdi og sikre makt og rikdom, forteller Max Sparber, lokalhistoriker i Alexandria til Vi Menn.
– Myndighetene i Washington ville unngå monopol, og ga lisens til 15 selskaper med hver sine planer for utbygging av jernbanelinjer.
Men midt på 1870-tallet ble amerikanske økonomi rammet av krakk, banker gikk konkurs, og tilgangen på kapital stoppet opp. Det ene jernbaneselskapet etter det andre gikk over ende, utbyggingen stoppet helt opp.
Teppet gikk dermed opp for James H. Hill.
Den enøyde forretningsmannen hadde allerede vist teft for forretninger innenfor råvare, brensel og transport, og lærte seg business som ansatt i ulike selskaper. Hans varemerke var å gå mot strømmen, og da amerikansk økonomi gikk utfor stupet var Hills kontantbeholdning svulmende.
Hill kastet sine øyne på jernbaneselskapet Saint Paul & Pacific Railroad (StP & P). Selskapet hadde lisens for å legge spor vestover, men de nederlandske eierne var blakke. I 1879 fikk han selskapet på billigsalg − med hastverk på kjøpet. Myndighetene truet med å inndra lisensen om ikke byggingen straks kom i gang. Hill måtte fornye lisensen, og det krevde kontakter i politikken.
Dermed måtte han snu seg mot en nordmann.
Les også: (+) Solveig våknet stadig av at mannen lå og skrek. Til slutt måtte hun ta sitt livs tøffeste avgjørelse
Motgang for Knute
I Alexandria hadde advokaten Knute Nelson fått fart på politikerkarrieren. I 1874 var han blitt valgt inn i Minnesotas delstatssenat. Bøndene som stemte på ham, var helt avhengige av at byggingen av den nordlige jernbanen gjennom Minnesota og vestover kom raskt i gang.
– Knute vant et politisk slag i Minnesotas senat om å videreføre den planlagte jernbanen nordvestover i Minnesota, forbi Alexandria og mot Nord-Dakota. Men det hjalp lite så lenge nederlenderne som eide jernbaneselskapet StP & P ikke hadde penger å bygge for, forteller lokalhistoriker Max Sparber.
– Knute Nelson jobbet for en forlengelse av jernbanelisensen i 1878, og igjen lyktes han i det lokale senatet.
Håpet om jernbane gjennom det nordlige Minnesota fikk nytt liv − og ny eier: James J. Hill. Som hadde penger å bygge for.
James J. Hill ville legge jernbanespor fra St. Paul i Minnesota helt til Seattle på vestkysten − en livsnerve i det nordlige USA på hele 2700 kilometer. Men James Hill trengte en god advokat for å avklare oppkjøp av land. Og han trengte en politiker som brant for jernbanelinjen. Han trengte kort og godt Knute Nelson.
Velges til senator
James Hill la skinner, Knute Nelson avklarte eiendomskjøp langs linjen. Jubelen sto i taket da Knutes hjemby Alexandria ble stasjonsby og fikk kontakt med storbyene øst i Minnesota. Knute ble feiret som folkehelt. Samtidig la han seg opp en betydelig formue med sine egne eiendomsinvesteringer. Nå som han visste hvor jernbanen ville komme, var det lett å investere.
James Hill ville ha med Knute videre på eventyret vestover. Nord-Dakota var neste stat på veien mot Seattle og Stillehavet.
Men nå hadde politikeren Knute fått blod på tann.
I 1883 ble Knute valgt inn den amerikanske Kongressen.
– I Washington D.C. startet en bemerkelsesverdig politisk karriere. Tre ganger ble Nelson valgt inn i Representantenes hus i Kongressen. Så stilte han til valg som senator i 1895 – og vant som den første skandinav i USA, forteller lokalhistoriker Max Sparber stolt om sitt bysbarn.
Fire ganger ble Knute Nelson gjenvalgt til Senatet.
I 1911 tok Knute med seg president William Taft på besøk hjem til Minnesota. Fattiggutten som lovet sin mor at han skulle stå ved siden av presidenten, hadde holdt sitt ord.
– Knute Nelson hadde vært en høyt aktet senator i hele 28 år da han døde av hjertestans i 1923, som ved en skjebnens ironi; på toget – på vei hjem til Alexandria, sier Max Sparber.
Én mann satt molefonken tilbake da Knute Nelson i 1883 pakket kofferten og dro til Washington. Jernbanekongen James Hill hadde mistet sin beste rådgiver. Hvor skulle han vende seg nå?
Merkelig nok til en annen fattig innvandrer-nordmann.
Les også: (+) Den oppofrende familiefaren skjulte groteske hemmeligheter
Flukten fra Kåte-Reier
Mens Knute Nelson og James J. Hill bygget rikdom sammen, sparte Erik Ramstad i Sigdal så mye penger han klarte. I 1880 hadde han omsider fått nok penger til en billett med Amerikabåten.
I Amerika ventet ingen på Erik Ramstad. Han gjorde alt han kunne for å unngå folk som hadde utvandret fra Sigdal. Skammen over faren satt ennå i. Reisen gikk via Minnesota videre vestover på jakt etter såkalt «regjeringsjord» – gratis land for nybyggere som ville bosette seg på prærien. Erik tok James Hills-tog til endestasjonen Fargo, på grensen mellom Minnesota og Nord-Dakota, og fortsatte videre med oksespann.
Til slutt kom han frem til Mouse River-dalen, der det fortsatt var ledig land. Her traff han norske Oline, og giftet seg i 1883. Moren Anna og broren Peder kom etter fra Norge. Nå var de både kvitt Kåte-Reier, hadde sitt eget stykke land og en plankehytte.
Rik ved et trylleslag
James Hills jernbaneselskap St. P & P skulle videre vestover, og ivrige investorer kjøpte opp land der de trodde jernbanen ville komme. Det store spørsmålet var: Hvor ville James Hill velge å krysse Mouse River?
Stedet ville åpenbart bli en attraktiv stasjonsby.
James Hill holdt kortene tett til brystet. Han ville selv reise ut i ødemarka og lete etter det rette stedet å krysse Mouse River. En glovarm junidag i 1884 fant han stedet. På tomta der han så for seg stasjonsbyen, lå det en beskjeden plankehytte. James Hill red opp til hytta og banket på døra. Erik Ramstad fra Sigdal åpnet døren.
James Hill lyste opp da han hørte hvor Ramstad kom fra. Han fortalte at han hadde samarbeidet mye med en nordmann tidligere, som nå hadde reist til Washington og blitt politiker. Da han reiste seg og gikk, la han igjen fem dollar som takk for forpleining. Ramstad beklaget at han ikke kunne veksle den store summen, men James Hill bare trykket hånden hans og sa at noe veksel ikke kom på tale. Neste gang Hill kom på besøk til plankehytta, avslørte han sitt egentlige ærend. Hill la 1000 dollar på bordet for å kjøpe deler av Erik Ramstads land. Med et trylleslag var fattiggutten fra Sigdal blitt en rik mann i Amerika.
Bygget byen
To år senere kom jernbanen frem til Mouse River. En stasjonsby vokste frem, og ble oppkalt etter James Hills› nestkommanderende Henry Minot. Hovedgaten i Minot ble anlagt der Ramstad hadde hatt plankehytta si.
Ramstad engasjerte seg sterkt i byggingen av Minot. Han hadde kløkt og kapital, og Hill sørget for de store mulighetene. Erik investerte i forretningsbygg, men bygget også kirke, skoler, sykehus, boliger og gamlehjem.
Jernbanekongen James Hill fortsatte mot Stillehavskysten i stort tempo. I 1893 var Great Northern Railway ferdig. Togturen fra Minneapolis til Seattle kan du ta den dag i dag. Turen tar om lag 38 timer og er 2700 kilometer lang.
Bare husk at når du passerer Alexandria og Minot, skjenker du en tanke til Knute Nelson og Erik Ramstad, fattigguttene fra Voss og Sigdal som virkeliggjorde den amerikanske drømmen.
Les også: (+) Glem Casanonva og Don Juan – tidenes største skjørtejeger kom fra Hadeland
– Gjemte gullstøv i kjelleren
Ron Berntson (75) hadde Erik Ramstad som barnevakt da han vokste opp i Minot på 1940-tallet.
– Min mor Ruth flyttet til Minot som ung pike for å studere. Hun tok seg jobb som hushjelp hos Erik og hans andre kone, Louise. Da jeg ble født i 1941, ble Erik en slags bestefar for meg. Jeg husker jeg satt på fanget hans og hørte på historier fra gamle dager.
Særlig husker Ron en historie om en ung indianerpike.
Erik Ramstad bodde i plankehytta si, og så en gjeng indianere jage etter en ung pike på hest. Erik stoppet henne og gjemte henne under senga. Selv la han seg på dyna og lot som han hadde feber. Indianerne kom, men torde ikke gå nærmere, da de var redde for å bli smittet av de hvites sykdommer. Ramstad reddet den jenta.
På sine eldre dager hadde Ramstad tatt ut pengene sine fra banken da et krakk virket nært forestående, og vekslet dem inn i gullstøv.
– Gullstøvet la han i en tøysekk, som han senket i en cisterne i kjelleren hjemme, der mente han det ville være trygt. Men så glemte han hele greia, og til slutt morknet sekken og støvet rant ut. Først mange år etter hans død oppdaget min far sekken i cisternen, og da støvsugde vi gullet fra bunnen av cisterna!
Ron forteller at Erik Ramstad fortsatt har en høy stjerne i byen:
– Han regnes som den første mannen i Minot. Eventyret startet her på hans eiendom. Jeg er stolt av min norske bakgrunn, og mitt største ønske er en dag selv å kunne besøke Norge.
Erik Ramstad returnerte selv aldri til barndommens Sigdal før han døde.
I 1889 ble staten Nord-Dakota formelt etablert, og Minot ble administrasjonssentrum i den vestlige delen av staten. Erik Ramstad ble hyllet som byens grunnlegger, og fortsatte å bygge infrastruktur til innbyggernes beste frem til sin død i januar 1951, 91 år gammel.
I dag bor 40 000 mennesker i Minot, nesten halvparten av dem har skandinavisk bakgrunn. Og du finner fortsatt spor etter fattiggutten som rømte fra Kåte-Reier i Sigdal; Erik Ramstad Middle School utdanner byens barn, og Erik Ramstad Avenue løper gjennom præriebyen.
Viktigste politikeren
Mange mener Knute Nelson kunne blitt president i USA, om han ikke var født i Norge, ifølge lokalhistoriker Max Sparber.
Knute Nelson er utvilsomt den største norskfødte politikeren i amerikansk historie.
– Og han er Alexandrias store sønn. Derfor har historielaget her tatt vare på huset hans og mange av eiendelene.
Kathy Ahultz viser rundt i Knute Nelsons hus, som han beholdt også mens han var politiker i Washington. Historielaget har innredet kjelleren til et forskningssenter. 1. og 2. etasje kan besøkes av interesserte.
– Det var under tusen innbyggere i Alexandria da Knute reiste til Washington. I dag er vi 13 000, og jernbanen som kom hit i 1878 er fortsatt viktig.
Én gang var Knute Nelson tilbake i Norge: I 1899 besøkte han Evanger, sitt fødested, og Voss. Senatoren trollbandt sine tilhørere med historier fra Amerika på bredt vossamål.
Kilder: «Drømmen om Amerika» – Sverre Mørkhagen 2012 «Erik Ramstad and the Empire Builder» – Steven Kellior 2000
