Irma bodde på en søppelfylling og fødte 13 barn

Når Irma Altenburg kjente stanken fra søppelfyllingen i Valby på vei fra sommerens sirkusturné, boblet gleden i henne, for da var hun snart hjemme.

Stedet var en del av dagens Valbyparken i København og fungerte som vinterleir for de reisende.

Her bodde Irma, mannen hennes Carl og barna deres i et hus laget av kasser. Måkene skrek, rottene sprang rundt. Men Irma klaget ikke.

– Irma klaget i grunnen aldri, sier forfatter Joan Dansberg (69).

Hun har aldri møtt Irma. Likevel kjenner hun sirkusartisten bedre enn de fleste, for hun har skrevet to bøker om Irma, som ble født i 1894 og døde i 1974.

Bøkene er basert på Irmas egne minner. Det var en ekskjæreste som penset Joan inn på sporet.

– Jeg har vært sammen med Irmas nevø Freddi, og vi har opprettholdt et livslangt vennskap. I 2016 spurte han meg om jeg ville lese tantens memoarer, og det ville jeg.

Rørende notater

Irma, som bare hadde gått på skole i tre måneder, hadde skrevet for hånd, men et familiemedlem hadde senere renskrevet en del av materialet på maskin.

På slutten av 2019 begynte Joan å pløye igjennom de mange tettskrevne sidene med notater og omsette materialet til en rørende og interessant roman om en unik kvinne fra et miljø som er fremmed for de fleste.

– Det var et omfattende ­arbeid for å sikre at alle opplysningene i Irmas memoarer var korrekte. Mange ganger underveis holdt jeg på å gi opp. Men boken betydde så mye for Irmas familie at jeg fortsatte, sier forfatteren.

– Da jeg presenterte den, sa de med tårer i øynene: «Takk, takk, takk for at du skrev slik om bestemoren vår.» Det at jeg har gjort noe bra for dem, gjør meg veldig glad, sier Joan.

Les også (+): Lille Ester (4) passet ikke inn i mammas liv: Ble solgt på auksjon for 20 kroner

Stjerne som seksåring

Irma tilhørte et gammelt sirkusdynasti og debuterte som seksåring.

Faren hennes var i Tyskland med et sirkus da ­moren ble veldig syk.

Heldigvis kunne Irma synge og danse, og hun ble hyret inn til en familievarieté lokalisert på Vesterbro i København. Dermed kunne hun forsørge familien.

– Her ble Irma raskt en stjerne. Hun trodde hele ­verden lå åpen foran henne, bemerker Joan.

Da Irma var åtte år gammel, var hun imidlertid blitt for gammel til rollen som bedårende liten jente. Hun måtte læres opp til å opptre i manesjen.

Det ble bokstavelig talt gjort med pisk. Ved en anledning fikk Irma så mange rapp at hun ble sengeliggende i to dager.

Les også: Innbyggerne i den lille landsbyen opplevde uforklarlige ting. En dag ble den rystende sannheten avdekket

Lot seg ikke knekke

Men Irma reiste seg og fortsatte å opptre på sirkuset. Dette innebar mange lange kilometer på reise mellom hvert sted de opptrådte.

Selv om brødrene hennes passet på henne, ble hun voldtatt av en fremmed i en alder av 17 år.

Irma, som trodde man måtte ha sex i ni måneder for å få barn, ble ­gravid. Hun fikk en liten jente, som ble satt bort til fosterforeldre, men jenta døde da hun var knapt ett år gammel.

I 1913 møtte Irma Carl, som fridde til henne mens de gikk rundt sammen på en markedsplass. Han var også fra en viktig sirkusslekt.

Da Irmas foreldre hadde forsikret seg om at han ikke engang hadde prøvd å kysse henne, ga de ­tillatelse til ekteskapet.

Irma likte Carl godt, men det var ingen stor kjærlighet mellom dem i starten. Men det skulle endre seg.

– Det var først da jeg leste om Irma og Carl, at jeg virkelig forsto hva kjærlighet er, sier Joan.

Ekteskapet varte i 48 lykkelige år, frem til Carls død, og skjenket dem 12 barn. Bare syv overlevde, og i Joans bok føler man Irmas sorg og smerte når de små blir syke og dør fra henne.

Les også: Da de unge kvinnene oppdaget at de var gått i ei felle, var det for sent

Mer i skyggen

Da Irma var i midten av 20-­årene, var hun på grunn av de mange graviditetene blitt for tung til å opptre som artist.

Men hun var også musikalsk og fikk plass i en rekke forskjellige sirkusorkestre sammen med Carl, som var kapellmester.

– Når avisene anmeldte ­sirkusforestillinger, overså de som regel musikerne – til Irmas irritasjon. Sammen­lignet med hvor forgudet hun var som liten jente, levde hun nå mer i skyggen, bemerker Joan.

I ekteskapet med Carl var det han som bestemte. Sånn var det den gangen, og sånn var det i sirkusmiljøet – noe Irma bemerket, men aksepterte.

Kjøpte seg hus

Både Irma og Carl må ha vært dyktige sirkusfolk, for de manglet aldri engasjement for sommeren.

Om vinteren ­ernærte ekteparet seg i en ­år­rekke på å reise rundt og vise film på et filmapparat som Carl hadde investert i.

De spilte også som gatemusikanter, og Carl laget skokrem og sko­børster, mens Irma laget ­papirblomster som de solgte.

I 1937 fikk ekteparet fast jobb i fornøyelsesparken Dyrehavsbakken. Dermed fikk de økonomi til å kjøpe et lite hus i Hvidovre, utenfor København.

For Irma var det nesten for godt til å være sant, for det var så mye mer plass enn det hun var vant med fra bobiler og kassehuset på søppelplassen.

Etter hvert ble det lenger mellom turene med sirkuset. Carl ble veiarbeider, og Irma fikk jobb i en barnehage.

På 1950-tallet dro paret ut på en siste tur. De var blitt to av de «private», som fastboende ble kalt blant de reisende.

Les også (+): Anna ble satt bort som slave da hun var seks år gammel. Som voksen fikk hun 14 barn. Kun syv av dem overlevde

Akrobat til siste slutt

Da Carl døde i 1961, var Irma knust. Hennes kjærlighet, hennes ene og alt, var borte.

Men Irma måtte reise seg også fra denne sorgen. Etter en tid bestemte hun seg for at hun, som hadde opplevd så mye, skulle skrive memoarene sine. De ble ikke publisert, men ble holdt i familien.

Etter mange år havnet de heldigvis i hendene på en dyktig forfatter, Joan. Hun sier med et stort smil:

– Kort tid før Irma døde, ble hun innlagt på sykehus. I forbindelse med researchen til boken min snakket jeg med en kvinne som var innlagt sammen med henne. Og tenk, hun fortalte at Irma hadde «opptrådt» for henne ved å gå ned i spagaten. Med brukket ben!

I 1972, to år før sin død, ble Irma intervjuet i danske Hjemmet. Hun avsluttet sin beretning med disse ordene:

«Jeg har lært å underholde publikum med sang, dans og musikk. Jeg har lært å ri, men jeg har også lært å gå fra dør til dør og selge papirblomster som jeg har laget selv. Selv på landeveien kan du leve et rikt liv. Det er nok ikke mange som ville ha byttet med meg. Men jeg ville heller ikke byttet med noen.»

Anna ble solgt av ektemannen for 300 kroner

Anna ble satt bort som slave da hun var seks år gammel. Som voksen fikk hun 14 barn. Kun syv av dem overlevde

Lille Knut reiste fra Norge med to tomme hender. Dette er historien om «laus­ungen» som ble legendarisk

Alma bar på en grusom historie