Se hvordan det GIkk med «INGEN SKULLE TRU»-DELTAkerne
Alma bar på en grusom historie
Alma bodde alene på en øy i 30 år. Hemmeligheten hennes ble ikke avslørt i programmet Der ingen skulle tru. NRK-profil Oddgeir Bruaset forteller den her.
I over 30 år bodde Alma alene på Revelsøy, ytterst i Ofotfjorden.
Selv når det stormet som verst måtte hun passe fyrlykta på den andre siden av øya. Hvis det blåste for hardt kastet hun seg ned i lyngen og rullet til en tryggere posisjon.
Revelsøy var tidligere et handelssted med rutebåt, postkontor, butikk, fiskeforretning og rikstelefonstasjon. I øyas glansdager bodde det over hundre mennesker der.
Men på 1950-tallet startet fraflyttingen, og rundt 1970 var Alma igjen alene.
I 2003 var Almas liv på Revelsøy tema i Der ingen skulle tru. Episoden har totalt dratt 1.8 millioner seere, opplyser NRK.
Les også: Einstøing Jon (81) fikk en uventet telefon
- Faren hennes var fyrvokter og kirkegårdsbestyrer, men Alma overtok tidlig ansvaret da faren måtte til Lofoten.
- Alma rodde seg selv og brødrene til fastlandet da de på ukedagene var på internatskole.
- Moren og faren hennes døde i henholdsvis 1956 og 1958. Da var begge sønnene hennes voksne og bare den ene bodde igjen på Revelsøy.
- Hun hadde fire sauer og en ku i et laftet fjøs.
- En gaupe drepte en sau, og såret to.
- Huset sto fundamentert på granitt. Vann og klosett hadde hun aldri, bare strøm. (Kilde: Avisen Fremover)
Isolert flere uker i strekk
Som transportmiddel hadde hun en åpen 12 fots båt med påhengsmotor som hun brukte for å dra over fjorden til Skarstad, der det var butikk og postkontor.
I vinterhalvåret kunne Alma være isolert i flere uker av gangen, men ifølge Bruaset var hun aldri redd.
– Selv om hun var liten og sped er hun kanskje den sterkeste av alle jeg har møtt, rent psykisk sett, sier Bruaset.
Fra 1952 og frem til sin død i 2008 stelte hun kirkegården på øya.
I tillegg til at hun var profesjonell vever, livnærte Alma seg primært som vokter av en fyrlykt på den andre siden av øya.
- Før han gikk av med pensjon i 2014, rakk NRK-profil Oddgeir Bruaset å lage 12 sesonger av serien.
- Bruaset reiste land og strand rundt, opp mot 200 dager i året.
- Før han startet opptak gikk han gjennom et manus med de han skulle interjvue, basert på research og telefonsamtaler,
- Første dagen var det ikke intervju i det hele tatt, men småprat for å bli kjent.
- De første spørsmålene på kamera kom neste deg. Hvis folk gikk i stå kunne de ta spørsmål på nytt.
- Han sier at ulempen med denne metoden var at han kanskje gikk glipp av noen spontane ting, men han synes likevel resultatet ble mer informativt og ble mindre til byrde for vertskapet.
Hver uke måtte hun ta seg gjennom ulendt terreng til fyrlykta for å helle olje på brenneren og skrape vinduene fri for is og snø.
Visstnok hadde hun aldri snudd. Hvis det blåste så kraftig at hun ikke klarte å gå, da krøp hun eller rullet. Det var i stormnettene de sjøfarende virkelig trengte lykta.
Les også: (+) Norges mest spektakulære krigshytte
En bekmørk hemmelighet
Men Alma bar på en grusom historie. En historie som ikke ble nevnt i NRK-programmet.
Etter å ha snakket med Almas svigerdøtre fikk Bruaset en anelse om at det var noe Alma hadde opplevd som burde frem.
- Bruaset fikk ideen til serien på 1990-tallet: -Skal tru at det bor mange folk der ute som lever et helt annet liv enn oss, og som folk flest ikke aner noe om.
- - NRK-ledelsen sa at det ikke går an å lage konkurransedyktige programmer som handler om vanlige folk. Jeg maste, og viste bilder av Kjeåsen og veien opp. Da fikk jeg spørsmål om å lage seks programmer, sier Bruaset.
- - Seertallene var så høye at vi fikk spørsmål om å lage nye. Jeg laget 12 sesonger.
– Om kvelden da jeg ble alene med henne spurte jeg om hun kunne fortelle. Det virket som en bør ble tatt fra henne.
Da hun var 17-18 år ble hun sendt som tjenestejente på en gård litt lenger inn i fjorden hos en barnløst ektepar.
Kona var mye bortreist. Alma var mye alene med gårdbrukeren, som forbrøt seg gang på gang.
Alma hadde ikke blitt fortalt noe om seksualliv, så hun lå der og gjorde ikke motstand.
En dag oppdaget hun at hun var gravid. Hun ville reise hjem til Revelsøy, men fikk ikke lov. I stedet måtte hun bli igjen hos de to barnløse til fødselen var over.
Da sønnen hennes Arne ble født fikk hun reise hjem, men hun fikk ikke sønnen med seg.
– Det hun fikk var skam, skyld og ondsinnede rykter. Etter et par år traff hun en ung og kjekk fisker fra Finnmark. De giftet seg og Alma fikk en ny sønn.
Men bare tre år etter bryllupet ble hun enke. Ektemannen døde av kreft 22 år og 10 måneder gammel, i juni 1943.
Les også (+): Mammas grufulle hemmeligheter
Byttet bort dobbeltseng
Enken vil ikke gifte seg på nytt, noe man kan se i Lofotposten 13. juli 1944. Alma skriver at hun ønsker å bytte bort en dobbeltseng verdt 500 kroner, og brukt ett år, mot en enkel seng.
En desemberdag et par år senere ror broren og faren hennes rundt øya for å samle rekved.
Lasten i den lille roboten forskyver seg, og båten kantrer like ved huset. Faren klarer seg, men Alma og hennes mor ble vitner til at broren drukner.
– Når jeg er ute på havet er det bare en ting jeg er redd for, og det er å falle overbord, sa Alma til avisen Fremover i 1989.
I likhet med mange i sin generasjon lærte hun aldri å svømme.
Bruaset sier at Alma var utrolig sterk, og alltid reiste seg igjen.
– Yngstesønnen hennes fortalte meg at han aldri har sett moren sin felle en tåre. Men hun var ikke i stand til å snakke om alt det vonde hun hadde opplevd. Hun greide ikke å fortelle sønnene sine at også den eldste var sønnen hennes.
– Guttene trodde at Arne var sønnen til de barnløse. Så fikk de høre det slengt etter seg i bygda. En stund var guttene om bord i en fiskebåt der faren til den eldste, altså overgriperen, var skipper. Alle tre visste om hverandre men ingen snakket om det som hadde skjedd.
De to guttene kom godt overens med hverandre og med Alma, men de tre snakket aldri om det som hadde bundet dem sammen.
Les også: Nordlands hemmelige perle
Ville bli sykepleier
Alma døde i 2008, få dager før sin 89-årsdag. Hun ble funnet på dørhella i en tynn strikkejakke.
I hånden hadde hun en plastpose med solsikkefrø. Hun startet alltid dagen i vinterhalvåret med å gå ut og mate småfuglene.
- Pensjonert jagerflypilot Harald Risvik vokste opp på Revelsøy, og har hytte der.
- Fenrik Risvik hadde i 1954 et spektakulært havari med en Thunderjet.
- Risvik møtte tette snøbyger og klarte ikke å lande. Pga drivstoffmangel hoppet han ut i fallskjerm på 11.000 fots høyde.
- Flyet ble smadret ved prestegården i Fauske, og flydeler spredt over et 300 meters område. Ingen ble skadet. Risvik ble funnet i en gummibåt i Skjerstadfjorden i god behold.
Alma er gravlagt på kirkegården på Revelsøy som hun selv hadde stelt i flere tiår.
Siden Alma hadde fødselsdag midt på vinteren, og på den tiden levde isolert, feiret hun i stedet på Revelsøydagen 6. juli, den dagen øya er full av folk.
– Helt ærlig, hvordan har livet ditt vært? spør Bruaset den standhaftige kvinnen.
– Bra, synes jeg. Mye motgang har det vært, men det treffer jo alle. Du kan klare motgang. Jeg har hatt godt mot.
– Angrer du på at du ikke flyttet ut?
– Ja, av og til så gjør jeg det. Da jeg ble konfirmert hadde jeg lyst til å gå på skole og bli sykepleier. Andre flyttet ut, men det gjorde ikke jeg. Så ble jeg her.
En tøff dame
Fotograf og journalist Harald Harnang har gjennom flere år dokumentert Revelsøy og andre øyer i området.
Han beskriver Alma som en tøff dame som opplevde mange sider av livet.
– Jeg var i en plastbåt med 9 hesters motor, og skulle ut til en øy som ligger utenfor Revelsøy og ta bilder. Da jeg kom et stykke ut på fjorden begynte det å blåse opp, sier Harnang til klikk.no.
Harnang bestemte seg da for å dra innom Alma for å slå av en prat.
– Hun var veldig hyggelig og viste meg fjøset sitt, og fortalte om sauene som gaupen tok. Jeg fortalte at jeg skulle til Barøya, men at jeg syntes det blåste for mye.
– Da ser hun på meg med et tungt blikk, og kikker deretter ut av vinduet. Det er bare noen små krusninger på havet. Så ser hun på meg igjen og sier «ja, ja». Hun syntes nok jeg var en pingle, sier Harald Harnang.
I 2006 kjøpte fire forretningsmenn Revelsøy for 1,7 millioner kroner.
Les også: Bytter ut hest og plog med leilighet i Nice
