LEKSEFRI SKOLE
Rektor om leksefri: – Et barns utvikling faller ikke på leksene. Det faller på kvaliteten på skoletilbudet
Mange gruer seg til ettermiddagen og lekselesing fordi det blir mye mas, tårer og krangel. Ved en leksefri skole opplever flere foreldre at barna får mer motivasjon og større glede av fritiden sin.
Per og Ola går i 5. klasse og skal gjøre lekser en ettermiddag. På lekseplanen står det at norsk- og mattelekser må gjøres innen neste skoledag.
Per tar fornøyd frem skolebøkene, og blir sittende med leksene i en time. Han rekker fotballtrening på kvelden.
Ola derimot, som har lærevansker, blir sittende med tilsvarende lekser i tre timer, noe som gjør at han blir frustrert og motløs.
– Jeg får det ikke til. Det er altfor vanskelig. Jeg vil på fotballtrening, sier han til moren.
– Nei, Ola. Nå er det nok! Nå setter du deg ned og fortsetter på leksene.
– Men Mamma! Det er urettferdig. Jeg får det ikke til! Kan du hjelpe meg da?
– Beklager Ola, men jeg har ikke tid nå, for jeg må hjelpe broren din.
Ola må droppe fotballtreningen for å gjøre ferdig leksene, og han vet han skuffer vennene sine. Per derimot, rekker både lekser og fotballtrening, og kan hygge seg med vennene etterpå. Ola vet han ikke har mestret oppgavene så godt som han skulle ønsket, og selvtilliten er lav da han endelig er ferdig, og må legge seg.
Så skal foreldrene prøve å ordne opp.
– Få slutt på leksene! Barnet mitt blir bare frustrert, og får ikke noe fritid, sier den ene.
– Lekser er viktig for barnets utvikling og læring. Det er viktig at vi foreldre følger opp barna våre, svarer en.
– Læring er skolens ansvar, ikke foreldrenes, påpeker den tredje.
– Dette er bare et eksempel, sier Marie-Lisbet Amundsen til Klikk.no.
Hun er ansatt som professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har blant annet mange års erfaring som pedagogisk-psykologisk rådgiver.
– Jeg tror mange elever og foreldre er takknemlige for å slippe å gjøre lekser etter skoletid. Mange elever med lærevansker strever med leksearbeidet, noe som også gjør skole og skolearbeid mindre motiverende, sier Amundsen.
– Når barn bruker lang tid på leksene, får de mindre tid til venner og fritidsaktiviteter, og mangel på fritid kan føre til motløshet og redusert motivasjon, mener Amundsen
Leksefri skole i Moss kommune
- Elevene kan få lekser for å få et bedre utbytte av arbeidet med fagene. Lekser kan også bidra til å øke foreldrenes involvering i elevenes skolearbeid. Elevenes utbytte av lekser er imidlertid forskjellig. Hvordan foreldre involverer seg spiller også en rolle.
- Relevante og godt tilpassede lekser kan bidra til at elevene opparbeider seg gode arbeidsvaner og får mulighet til å arbeide selvstendig.
- Lekser kan også gi elevene ro til å konsentrere seg og fordype seg, anledning til å forberede seg på innhold som skal være tema på skolen, og til å repetere fagstoff.
- Men lekser kan også lede til at elever blir sittende med arbeid de ikke mestrer og dermed virke negativt inn på motivasjon, trivsel og læring.
Kilde: Udir.no
Flere kommuner har tatt bort de tradisjonelle leksene. Moss kommune er en av de som skal ha leksefri skole til høsten.
– Leksefri skole i Moss betyr at elevene ikke blir pålagt å gjøre lekser etter skoletid, men de må gjerne jobbe videre hjemme hvis de ønsker det. Lesing er viktig for barnas utvikling, så skolen vil fortsatt oppfordre foresatte til å motivere barna til å lese hjemme, informerer direktør i kultur, oppvekst og aktivitet i Moss kommune, Silje Hobbel om til Klikk.no.
Ramberg skole i Moss har hatt leksefri skole siden 2018. De var en del av et prøveprosjekt før det ble besluttet at hele kommunen skulle bli leksefri fra og med august 2022.
– Det var elever som kom til oss og var veldig entusiastiske til leksefri skole. Vi synes de hadde gode argumenter. Særlig dette med at fritid skal være fritid, forteller Anne Merete Johannessen til Klikk.no.
Hun har vært rektor på Ramberg skole i 27 år, og går av i alderspensjon i september.
Ettermiddagene som bestod av avtaler, bestikkelser og frustrasjon ble til flere barnesmil, mer familietid og fysiske aktiviteter.
– Det viste seg at mange av barna var mer glade etter at vi tok bort leksene. Barn lærer på ulike arenaer. Ikke bare på skolen og av skolearbeid. De lærer av venner og fritidsaktiviteter. Vi må verdsette disse arenaene også, og se viktigheten av dem, sier Johannessen.
– De ansatte påpekte at de nå fikk mer tid til andre ting på skolen. Nå skulle de ikke bruke lang tid på å gå gjennom leksene, eller gjøre leksene. Nå leser elevene minst 20 minutter hver dag, og får leseoppdrag tilknyttet til det. De er også mer aktive i samlinger og aktiviteter. Ungene synes dette er moro, legger hun til.
Hobbel og Johannessen informerer om noen praktiske endringer som kan forekomme ved en leksefri skole.
– Dagene vil ikke bli lengre, men det vil likevel bli noen endringer. Spesielt viktig blir dialogen med hjemmet og at elevene får medvirke. Skolene vil lage gode ukebrev slik at foresatte får godt innblikk i hva elevene jobber med på skolen. Det er skolen som har ansvar for læringen. Både mengdetrening og innlæring av gode arbeidsvaner skal læres i skoletiden, som igjen kan bety endringer av måten dagen og undervisningen legges opp på, sier hun.
– Det er verdifullt at foreldrene har et ønske om å holde seg informert. Det viktigste er at skolen sikrer foreldrene muligheten til å holde seg oppdatert på barnet sitt kompetansenivå. Ipad er ett av arbeidsverktøyene våre. Der kan foreldrene når som helst gå inn, og se hva barna deres har jobbet med. Dette er stadig noe vi jobber med å videreutvikle, forteller Johannessen.
Les også: Marco Elsafadi jobber med ungdommer hver dag. Dette er hans råd til foreldre
Motivasjon er avgjørende for god læring
Amundsen mener at det finnes mange fordeler ved leksefri skole. Hun mener en av disse er at ingen lærere vil spørre: «Har du ikke gjort leksene i dag, Ola?». Elevene slipper å ha dårlig samvittighet hvis de ikke har rukket å gjøre leksene.
Dette er Johannessen enig i.
– Det finnes alltid noen elever som ikke har gjort leksene sine av ulike grunner. Vi alle kjenner den ubehagelige følelsen når vi vet at det er noe vi burde ha gjort, men ikke har gjort. Det er ingen god opplevelse, påpeker hun.
Johannessen poengterer at barnets kunnskap ikke alltid kan ses på resultatet av leksene.
– Noen familier er opptatt av at alt skal være riktig. Da er det ikke alltid elevens prestasjoner som vises på leksene. Det kan være at foreldrene har bidratt litt for mye, sier hun.
– På skolen tilpasses det lettere for elevene. Læreren ser for eksempel at «Ola kan skrive tre setninger, mens Lise og Per kan skrive en eller to sider». Hjemme kan noen sitte i 10 minutter og andre i to timer for å levere det samme produktet, uten at noen er klar over hva det koster elevene. Hvis uttelling ikke står i forhold til innsats, er det lett å miste motet og bare gi opp, sier Amundsen.
En faktor som er tett knyttet til læring, er mestring og motivasjon, mener Amundsen.
– Elever med lærevansker opplever ofte at lekser og leksearbeid er demotiverende og slitsomt. De blir mindre motiverte for skole og skolearbeid. Jeg tror mange kan få et bedre forhold til skolen hvis de slipper lekser. Det er viktig at skolearbeid ikke spiser opp all fritid.
Hobbel og Johannessen understreker dette.
– Motivasjon er avgjørende for god læring, en viktig fordel med leksefri skole er at det pekes på at elevene blir mer motiverte når de ikke må bruke tid på lekser etter at skolen er ferdig, sier Hobbel.
Et barns utvikling faller ikke på leksene. Det faller på kvaliteten på skoletilbudet, mener Johannessen.
– Undervisningen skal nå alle. De som er ekstra gode, de som strever og de som har lærevansker. Vi må sørge for at alle føler at de får til noe og lærer noe. I mestring ligger det motivasjon. Summen av det vi gjør på skolen er det som er vesentlig for læring, ikke nødvendigvis lekser, understreker Johannessen.
– Det er viktig at skolen får utviklet sin kompetanse om hvordan skape god læring. Hvordan elevene kan skape tro på seg selv, når det gjelder å få et ønske om å lære mer. Det å oppleve mestring, og samtidig få muligheten til å utforske. Det å gjøre feil er verdifullt i seg selv fordi vi lærer av feilene, legger hun til.
Les også (+): Mange mener at foreldre alltid må være konsekvente. Men stemmer det?
Utjevne sosiale klasseskiller
Noen av hovedfokusene til norske skoler er å utjevne sosiale klasseforskjeller.
– Lekser bidrar også til å opprettholde sosiale klasseforskjeller. Vi vet at noen av de største utfordringene i norsk skole er at barn av akademikere gjør det bedre enn barn som har foreldre som ikke har akademisk bakgrunn, sier Amundsen.
– Ikke alle kan få like mye hjelp hjemme, og derfor strider det også mot rettferdighetsprinsippet, legger hun til.
Dette var også et av argumentene elevene på Ramberg skole trakk frem.
– Det som var spennende var at flere av disse elevene som var så entusiastiske til leksefri skole hadde foreldre med akademisk bakgrunn. Men de så på helheten, samt at mange av de hadde foreldre som ikke hadde tid eller anledning til å hjelpe dem, forteller Johannessen.
– Det er helt vesentlig at skolen sikrer at alle får en utdannelse, enten et fagbrev eller en akademisk utdanning. Dette er det viktigste bidraget for å utjevne sosiale forskjeller, legger hun til.
Amundsen trekker også frem press som en faktor.
– Jeg tror ikke man lærer mindre av å ikke ha lekser. Jeg tror barn av akademikere og andre kan hjelpe barna masse og bruke mye tid på leksearbeid sammen med barna. Men spørsmålet er hvor sunt dette er for barnets trivsel og motivasjon. Det er positivt når barn er motiverte for å lese på fritiden, men oppriktig leseglede oppstår ikke om barnet føler seg presset til å lese.
Les også: «Det barnet der må vel ha ADHD? Ikke sant …?»
Still de viktige spørsmålene
– Jeg tenker at det er vanskelig å ha et tydelig svar på ja eller nei til lekser. Vi må tenke nytt om lekser. Vi må diskutere lekser som et fenomen. Vi må stille de viktige spørsmålene: Hvorfor skal de ha lekser? Hva skal de brukes til? Hva er målet? Hvordan skal det følges opp? Hvor lenge skal de sitte med leksene? sier forsker og førsteamanuensis Cecilie Pedersen Dalland ved OsloMet til Klikk.no.
Hun har gjennomført et forskningsarbeid med kolleger på hjemmeskole under koronapandemien. I undersøkelsen deltok det om lag 4600 foreldre. Der kom det tydelige fram at mange norske elever hadde behov for at foreldrene hjalp dem med skolearbeidet under nedstegningen.
Mengde er et stikkord Dalland trekker frem.
I 2019 fikk fire skoler tilbud om å delta i et forskningsprosjekt i regi av Trondheim kommune og NTNU. To av skolene hadde to timer utvidet skoledag uten lekser, mens de to andre hadde vanlig skolehverdag og leksefri.
Prosjektet skulle se nærmere på hva leksefri gjorde med elevers motivasjon, familierelasjoner og læringsutbytte. Prosjektet ble prøvd ut på 5.-7. Klasse skoleåret 2019/2020
Resultatene viste at ....
- Elevene ved de leksefrie skolene opplevde i stor grad at de fikk mer fritid og tid til organiserte fritidsaktiviteter.
- Elevene opplevde mer tid til venner og familie, og mange foreldre hadde samme opplevelse
- På spørsmål om lekser fremmer eller hemmer motivasjon og læring mente et flertall på tvers av gruppene elever, foreldre og lærere at det er behov for at eleven gjør matematikkoppgaver hjemme, ikke nødvendigvis lekser gitt av læreren, for at de skal få nok mengdetrening. Matematikkfaget stod i en særstilling her i forhold til norskfaget. Elevene ved de leksefrie skolene sa i mindre grad at lekser er nødvendige for at de skal lære alt enn elever ved kontrollskolene som hadde lekser. Det ble det gjort en god del læringsrettet arbeid hjemme selv om skolen var leksefri
- Flertallet av foreldrene på tvers av deltakerskolene og kontrollskolene mente at lekser fører til større forskjeller mellom elever fra ulike sosioøkonomiske grupper faglige nivå. Et klart flertall av lærerne mente at lekser ikke fører til slike forskjeller.
- På spørsmål om hvilken ordning foreldrene ønsket seg ut fra utprøvingene i Trondheim kommune, svarte over halvparten at de ønsker en ordning med utvidet skoledag og leksefri
Kilde: NTNU forskningsrapport
– Spørsmålet om hvor mye, er kjempeviktig! Skal barna sitte i 30 minutter, eller to timer? Mange foreldre jeg har snakket med melder om at det er en kamp hver dag om å gjøre lekser. Det var tårer og skriking. Mange gruer seg til ettermiddagen og lekselesing fordi det blir mye mas, frustrasjon og mangel på tid til å rekke alt, legger hun til.
Foreldrene som deltok i undersøkelsen trakk også frem fordelene ved å hjelpe barna med skolearbeid og lekser.
– De får muligheten til å se barnets kompetansenivå. De får muligheten til å se hvordan de jobber, hva de jobber med, og hva de kan. Noen barn liker å gjøre lekser, og tar frem skriveblokka og blyanten frivillig med glede. Det er mange faktorer som spiller inn i debatten om leksefri skole, sier Dalland.
– Vi kan godt ha litt lekser. Men det er viktig at lærerne kjenner eleven sine. Man kan ikke gi én lekse til alle når man er på ulike nivå. De må vite hva de gir, og det må følges opp. Det er også viktig at lærerne snakker sammen slik at barna ikke får lekser i alle fag samtidig, for det kan bli for mye på en gang, legger hun til.
Hver eneste lekse som gis, bør være gjennomførbar for hver enkelt elev, ifølge OsloMet-forskeren.
– Man bør ikke være avhengig av hjelp for å løse dem, eller bli sittende i timevis. Hvis elevene ser verdien, mestringen og lysten til å gjøre noe, så er det mer motiverende å gjøre det. Lekser skal ikke skape motstand til skolearbeidet, for jo mer motstand barnet føler, jo mindre lærer det.
Amundsen påpeker at det er mulig å gi tilrettelagte lekser, men dette oppleves ikke alltid positivt.
– Det kan oppleves som et nederlag for noen. I tillegg innebærer dette en del ekstra arbeid for lærer, noe som kan bli svært utfordrende dersom det gjelder flere elever i en klasse som ikke har fått tildelt ekstra ressurser, poengterer Amundsen.
Dalland mener vi må stille spørsmål som: Gir dette mestring og motivasjon? Hvilket læringsutbytte får eleven av dette? Hun mener skolene må se det store bilde.
– Det er mange faktorer som spiller inn. Det viktigste er å se verdien av lekser, og hvordan dette påvirker elevene, avslutter hun.
Denne saken ble første gang publisert 06/09 2022, og sist oppdatert 06/09 2022.
