Ukrainske skarpskyttere trenes av trøndere
Trener i Norge: Fra trygg kontorjobb til fronten i Ukraina
Den 27 år gamle ukrainske juristen har byttet ut kontorjobben som fondsforvalter med et øvingsfelt for skarpskyttere i Trøndelag. Snart skal han til blodbadet på fronten.
Sene snøflak daler ned over landskapet tynget av tåke − som om vinteren vil understreke fellesskapet med de uniformerte og maskerte ukrainerne: Mennene har kommet til Heimevernet i Trøndelag for å trene på å holde ut i det lengste mot overveldende motstand.
Fra høydedraget med skyte-stillinger og spredte stålkonteinere har soldatene utsikt over dyster granskog og et hugstfelt. Eksakt beliggenhet er hemmelig. Ukrainerne får ikke lov til å fortelle hva de heter, hvilken grad de har, eller hvor de kommer fra. Og den strengeste retningslinjen lyder slik:
– Soldatene skal ikke snakke til deg om sine erfaringer fra strid, sier en ukrainsk marineoffiser (47) som overvåker alle intervjuene, men som krever å være anonym.
Noen nærmere forklaring på hemmeligholdet gis ikke. Samme dag oppfordret president Volodymyr Zelenskyj i en tale alle ukrainere til å «spre sannheten om krigen og om russisk terror.»
Å formidle slagmarkens redsler er uansett krevende.
– Jeg er alltid redd. Det er mye adrenalin. Det er vanskelig å beskrive, forklarer en 27 år gammel ukrainsk soldat med mild fremtoning og moderat pondus. Mannen i gata, så å si.
Advokat til fronten
I sitt tidligere sivile liv hadde 27-åringen kontorjobb som advokat. Han ble sjef for et fond da den forrige sjefen ble kalt til krigen i april 2022. Deretter var det hans tur til å bli sendt til fronten.
Advokaten tilhører en kontingent på 120 personer med varierende stridserfaring. De får trening som lagførere, sanitetspersonell og skarpskyttere. Advokaten tilhører sistnevnte gruppe. Han vil ikke svare på om han allerede har operativ erfaring som skarpskytter.
En skarpskytter i SBU, Ukrainas viktigste innenlandske sikkerhetstjeneste, skal ha drept en russisk soldat på 3800 meters avstand i november 2023, ifølge Kyiv Post.
Våpenet oppgis å være en ukrainsk anti-materiell rifle ved navn «Kuzya Volodar Obriyu» eller «Horisontens herre».
Ut ifra en video publisert på YouTube er det ikke mulig å verifisere avstanden, men kilder i SBU kaller skuddet verdensrekord, skriver Forces News.
På 1700-tallet jaktet britiske offiserer i India på fugler kalt snipe, som gjerne var vanskelige å treffe. Dette ble opphavet til begrepet «sniper», som fra 1. verdenskrig ble betegnelsen for skarpskytter, ifølge Wikipedia.
Normalt opererer skarpskyttere i makkerpar: En skytter og en spotter. I felt er det spotteren som er sjefen. Yrket innebærer mye venting, sterkt årvåkenhet og ekstremt fokus på detaljer. Amerikanske skarpskyttere fester gjerne buksene med stropper under støvlene slik at buksebena ikke dyttes opp når de krabber baklengs, ifølge US Army.
I ly av et trøndersk betongbygg som fungerer som standplass, redegjør han for arbeidskravene han vil møte som skarpskytter.
– Først og fremst må du skyte svært presist. Du må ha de grunnleggende ferdighetene som hvordan finne riktig liggestilling og hvordan dra avtrekkeren riktig. Du må forstå vindstyrke og vindretning, om målet er statisk eller i bevegelse, og du må huske gangetabellen fra skolen.
Kontroll over pusten er også en faktor.
– Det optimale er å trekke av på andre utpust. Først justerer du mot målet, så drar du avtrekkeren. Vi krabber ofte i posisjon og gjør mange tilpasninger. Etter skuddet krabber vi raskt tilbake og forlater stedet.
Etter en måned i Norge skal han og kontingenten hans mest sannsynlig til blodbadet på fronten.
Soldat-manko
Denne kontingenten er noe mindre kompetent enn den forrige som var i Trøndelag på opplæring. For på fronten råder krise og mangel på soldater. Nylig senket sjefene i Kyiv nedre aldersgrense for mobilisering fra 27 til 25 år. Etter det ydmykende tapet av den symbolsk viktige byen Avdijivka i februar, peker mye mot en større russisk offensiv.
Den halvautomatiske ukrainskproduserte 7.62×51mm skarpskytterrifla ble lansert i 2018 med Leupold M4 kikkertsikte, ifølge Army Recognition.
UAR-10 erstattet den russiske rifla SVD Dragunov. UAR-10 veier fem kg og er basert på den amerikanske AR-10, en angrepsrifle med gassmekanisme utviklet på 1950-tallet og videreført i rifler som M-16.
–7.62 mm betyr samkjøring mellom Ukraina med Nato. Ukrainere har trent mye med Nato siden 2015, så landet prøver å nærme seg Nato-standard i trening og våpen, opplyser våpenekspert Matt Moss til Forces News.
Russlands omfattende bruk av såkalte glidebomber forårsaker massive ødeleggelser på både sivile og militære mål, samtidig som bombeflyene kan operere utenfor rekkevidden til Ukrainas luftvern.
I en rekke reportasjer fra fronten i Ukraina kan man se skarpskyttere i Ukraina bruker mye tid på å snike seg rundt i forlatte boligblokker tett på russiske styrker. Det gjelder å finne en posisjon i høyden.
– Det må ikke være noe tvil om å dra i avtrekkeren. Han er fienden! Han kom til mitt hjem, sa en ukrainsk soldat kalt «Kuzya» til Radio Free Europe i oktober i fjor.
«Kuzya» fortalte at hans enhet på 20 skarpskyttere, også kjent som «Spøkelsene i Bakhmut», hadde drept 558 russere.
Savner drone-trening
For ikke lenge siden studerte den 27-år gamle advokaten ledelse ved et universitet i Sverige. Et innovasjonsprogram.
– Nå er det krig. Drømmen min er å overleve, sier han.
– Hvordan kan treningen her hos Heimevernet i Trøndelag gjøres mer realistisk?
– Ved å bruke flere droner, fordi i Ukraina er det en dronekrig. Trening med droner kan øke skarpskytternes overlevelsesevne. Dronene har kameraer som kan detektere varme som avslører hvor vi er.
«Alle mulige skytestillinger»
Ukrainerne låner Forsvarets angrepsrifle HK416 under trening i Norge. Men skarpskytterne har med seg den ukrainskproduserte UAR-10 med kaliber 7.62×51 mm Nato-standard, og en rekkevidde på opp mot 1000 meter.
– Vi driver i dag med infiltrasjonsøvelser. Inn og ut av posisjoner, forklarer en rødsprengt trønder fra HV som er instruktør. Skarpskytterne må holde seg under det han kaller «exposure line».
– Krabbe frem og finne mål. Krabbe tilbake. Forberede rifle. Rifle opp. Drepe fienden og forsvinne, sier instruktøren. Han snakker i knappe, generelle vendinger, også han er anonym og med ordre om å meddele seg i korthet.
− Hvordan det er mulig å komprimere opplæring til én måned?
– Vi fokuserer på det viktigste, som er skyteteknikk. Og helt grunnleggende soldatferdigheter der du tar vare på deg selv.
De øver på «alle mulige skytestillinger» relatert til det de gjør ved frontlinjen. Deltagernes erfaring med skarpskyting varierer fra ingenting til veldig mye, legger han til.
En typisk dag på fronten
På et annet øvingsfelt i Trøndelag letter en ukrainsk marineoffiser litt på sløret:
– Jeg har mange historier som jeg kunne fortalt dersom jeg hadde hatt lov til å fortelle.
– Krig er verst når du er utsatt for tungt artilleri. Hvis du sitter i en kjeller så er det som om en traktor ødelegger huset ditt. Granatene knuser huset der du har sittet under 36 artillerinedslag. Taket synker. Veggene trykkes innover og du kan ikke gjøre noe. Du kan bare be en bønn om å være heldig, at granatene ikke treffer og at kjelleren er solid.
Han sier at han satt i et mannshøyt hull da en 120 millimeter granat slo ned like ved.
– Du må være klar til å hoppe ut. Det kan være din siste dag. Men du har ansvar for personell og må gi ordre. Hvis man ikke kan lokalisere fiendens artilleriposisjon vil ilden ikke opphøre. Det er en typisk dag.
Ifølge 47-åringen er det svært vanskelig i slagmarkens kaos å se forskjell på egne droner og fiendens droner. Hvis man skal skyte ned droner med rifle, må man være flere om jobben, sier han.
– Hvilke råd fikk du av foreldrene dine om å gå i strid?
– Jeg valgte dette yrket selv. Faren min sa at hvis du velger dette så er det ditt valg. Men han sa også at familien er det viktigste.
Hva koster Odins spyd?
Treningsprogrammet for ukrainske soldater i Norge heter Operasjon Gungne, som betyr Odins spyd. Hvor mye programmet koster per utdannet ukrainsk soldat, får Vi Menn ikke vite.
– Det er ikke regnet ut, skriver planoffiser Otto Løvland i HV 12 i en e-post til Vi Menn.
Løvland opplyser at bruk av droner og tiltak mot droner er en del av utdanningen.
De norske instruktørene har ikke deltatt i skyttergravskrig eller dronekrig. Så hvorfor foretrekker ikke HV å bruke ukrainske instruktører med operativ erfaring?
Løvland opplyser at ukrainerne stiller med et lite antall mentorer som HV prøver å integrere blant sine instruktører.
En del av elevene holder egne leksjoner innenfor temaer de flinke på, og noen brukes som hjelpeinstruktører i perioder, ifølge Løvland.
Men han vedgår at HV har forbedringspotensial. Planoffiseren understreker at HV prøver å lære av de ukrainske elevene slik at de kan «tilpasse undervisningen til fronten og hvordan den utvikler seg.»
