Sagaen om Skjold-korvettene
Skulle skrotes - nå er verdens raskeste militære fartøy inne i varmen igjen
Lansert, men erklært uønsket og overflødig. Så forliste fregatten KNM «Helge Ingstad», Russland angrep Ukraina og i langtidsplanen for Forsvaret ble verdens raskeste militære fartøyer tatt inn i varmen i igjen. Dette er historien om de omstridte korvettene i Skjold-klassen.
Den enes død, den andres brød, heter det. Da fregatten KNM «Helge Ingstad» forliste og ble til spiker, åpnet det seg nye muligheter for en serie militære fartøyer som egentlig var på vei over i pensjonistenes rekker; de seks korvettene i Skjold-klassen. Korvettene har vært kjent som verdens raskeste marinefartøyer – med en toppfart på mer enn 60 knop (110 km/t).
Men fartøyene har vært omstridt siden lenge før flere av dem fikk kjenne saltvann under kjølen. Ikke mindre enn tre tidligere forsvarssjefer uttalte offentlig at de ikke ønsket disse fartøyene. Men innkjøpt og bygget ble de. Til en prislapp på over fem milliarder kroner. Billig å holde dem i drift, var det heller ikke.
Historien om korvettene i Skjold-klassen er en fortelling om ulike militære behov satt opp mot hverandre, om ulike bedrifter som ville selge sin teknologi og sine produkter – og om politikere som lot seg overbevise – uten å vite helt hvem de skulle stole på.
En prototyp av de lynraske fartøyene seilte i september i 1998. Sjøforsvaret fikk det første fartøyet i 2008, det siste ikke før i 2013, drøyt tre år etter den opprinnelige tidsplanen. Fartøyene ble til å begynne omtalt som motortorpedobåter (MTB), men gikk noe senere over til betegnelsen «kystkorvetter», og avløste de tidligere motortorpedobåtene (MTB) i Hauk-klassen.
Båtene ble bygget i fiberforsterket plast, har form som en katamaran og bruker luftputeteknikk under gange. Men sine kvaliteter til tross, korvettene fikk aldri noen sentral plass i Sjøforsvarets virksomhet.
til verdens raskeste militære fartøyer. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
– En feilinvestering
Stortingsvedtaket om anskaffelsen ble i sin tid gjort mot en lang rekke fagmilitære råd. Avisen VG skrev i 2009 at tre forsvarssjefer på rad ikke hadde ønsket å bruke fem milliarder kroner på de seks hurtiggående fartøyene.
Det var først etter en massiv lobbykampanje at Stortinget i 2001 bestilte de seks nye farkostene som fikk navnet «Skjold»-klassen – etter prototypen som ble sjøsatt i september 1998.
Da tidligere forsvarssjef Sverre Diesen la frem forsvarsstudien -07, holdt han begravelse over Skjold-prosjektet. «MTB Skjold tilfører ingen vesentlig nye kapasiteter som ikke allerede inngår i den anbefalte strukturen», het det i studien.
De seks korvettene i Skjold-klassen har i tillegg til prototypen fått navnene «Storm,» «Skudd,» «Steil,» «Glimt» og «Gnist.» De utgjør det som i dag heter 1. Korvettskvadron – tidligere kalt «MTB-våpenet.» Fartøyene er bygget ved verftet Umoe Mandal på Gismerøya utenfor Mandal. Hver av båtene har en lengde på 47,5 meter, en bredde på 13.5 meter og kan nå en toppfart på 60 knop (110 km/t) Korvettene er bestykket med åtte Naval Strike Missile (sjømålsmissiler), en 76mm super rapid kanon, 12,7mm mitraljøser og Mistral luftvernmissiler. De har et mannskap på rundt 20 personer.
– MTB-ene har fra første stund vært en feilinvestering, sa Diesen den gang.
Tidligere forsvarssjef Sigurd Frisvold sa også blankt nei til de nye fartøyene. Selv etter at Stortinget vedtok å fase dem inn som en del av forsvarsforliket i 2001, ville ikke Frisvold ta dem inn i forsvarsstrukturen.
– Det ville vært en ulykke for Forsvaret å måtte beholde MTB-ene. Det var en investering vi ikke trengte, og som vi ikke har råd til å kjøpe eller drifte. Pengene ble hentet fra høyere prioriterte formål, blant annet Hæren, sa Frisvold til VG i 2009.
Angret på vedtaket
Lenge før den siste av de seks fartøyene var levert og sjøsatt, angret også en rekke av politikerne som hadde vært med på stortingsvedtaket, blant dem tidligere SP-leder Johan J. Jakobsen, Arbeiderpartiets Marit Nybakk og tidligere forsvarsminister Eldbjørg Løwer fra Venstre.
– Det var en massiv feilinvestering, slo Løwer fast i et intervju, mens Nybakk fortalte at hun opplevde at det sto veldig sterke krefter bak ønsket om at fartøyene skulle anskaffes.
Det var i første rekke de som hadde penger å tjene på prosjektet som arbeidet hardt for å få vedtatt at korvettene skulle bygges. Kontrakten for leveransen av fartøyene ble inngått med Skjold Prime Consortium (SPC) som besto av verftet Umoe Mandal i tillegg til franske DCNS og Kongsberg Defence Systems.
– Det var en enorm lobbyvirksomhet i 2001, uttalte Nybakk, tidligere leder i Stortingets forsvarskomité, i 2009.
Overflødiggjort av F-35
Det tverrpolitiske Forsvarspolitisk Utvalg kom omtrent samtidig til samme konklusjon: MTB-ene måtte ut.
«Det vil ikke være riktig å prioritere kostnader til MTB-er, fremfor andre viktige områder for Forsvaret», uttalte et enstemmig utvalg.
– MTB-ene var kanskje det vi har brukt mest tid til å diskutere. Men jeg håper at vi en gang for alle har slått fast at Forsvarets behov må være det retningsgivende, og ikke næringspolitiske hensyn, uttalte nå avdøde Johan J. Jakobsen, som var Sps medlem i utvalget.
Så dermed var det kanskje ikke overraskende da planene for en utfasing av korvettene ble lagt frem i 2016. For syv år siden var det flere grunner til at regjeringen syntes det var en god idé. Man mente jagerflyene F-35 vil kunne overta storparten av korvettenes oppgaver. For det andre så man et behov for å benytte pengene andre steder, og for det tredje ville man uansett måtte oppgradere korvettene innen 2025. Kostnadene til moderniseringen var penger man ville spare på å fase dem ut.
Endret situasjonen
Men så endret ting seg dramatisk, ikke minst da KNM «Helge Ingstad» endte i fjæresteinene i Hjeltefjorden utenfor Bergen i 2018. Uten den ni år gamle fregatten, og med korvettene faset ut, ville i så fall marinen bestå av bare 4 – fire – overflatefartøy egnet til strid etter 2025. Det var lite som tydet på at det ville bli bevilget penger til nye fartøyer med det første.
Dermed var plutselig Skjold-korvettene en nyttig erstatning. Det ble antydet at de i alle fall måtte kunne brukes frem til 2030, og man begynte å arbeide med en plan for oppgradering, både av fartøyene og av våpensystemene om bord.
Så gikk Russland til angrep på Ukraina, og plutselig ble forståelsen stor for at Norge måtte satse voldsomt på Forsvaret. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen la i begynnelsen av juni i fjor frem sitt fagmilitære råd – en samling anbefalinger til regjeringen fra Forsvarets øverste ledelse. Og det var ikke småpenger han bad om.
– For å realisere rådets høyeste ambisjon er det estimert et behov for å øke bevilgningene til forsvarssektoren med om lag åtte milliarder kroner ekstra hvert år i perioden fra og med 2025 til og med 2031, står det i forsvarssjefens innstilling.
Totalt utgjorde det en anbefalt økning på 80 milliarder kroner de neste fire årene.
Mye til marinen
Det fagmilitære rådet nevnte Skjold-korvettene spesielt. Da disse fartøyene ble bygget, var det ingen andre land som hadde noe tilsvarende. På samme måte som med de (opprinnelig) fem fregattene var ikke korvettene internasjonal hyllevare. Dette ble et sentralt poeng, da forsvarssjefen vurderte fremtiden for Skjold-klassen.
– Det er bare Norge som bruker dem. Det gjør at alle oppdateringer, teknologi og alt som inngår i et fartøy – som er mye mer enn bare skroget – er veldig sårbart. Valget står mellom å bruke veldig mye penger på å oppgradere det vi allerede har, eller bare la dem seile så lenge vi klarer og investere i nye som andre også bruker, uttalte han. Løsningen ble en slags mellomting.
Fredag 5. april i år la regjeringen frem sin langtidsplan for Forsvaret. Der legges det opp til at Forsvaret vil få 600 milliarder kroner over de neste 12 årene. Sjøforsvaret er den grenen som vil motta mest i kroner og øre. Det skal anskaffes minimum fem nye fregatter, utstyrt med helikoptre, med opsjon på ytterligere én. I tillegg til de fire ubåtene som allerede er kjøpt, skal det anskaffes ytterligere én.
Og det skal kjøpes inn inntil 10 store og 18 mindre, nye standardiserte fartøyer. Blant disse er 12 nye kystvaktskip, seks kystnære og seks havgående. Ikke rart at sjefen for Sjøforsvaret, Oliver Berdal, var en fornøyd mann da planen ble kjent.
– Jeg må si at jeg er veldig positiv til og fornøyd med det som er lagt frem i dag. Denne langtidsplanen er et betydelig løft for Sjøforsvaret, uttalte han blant annet til Forsvarets forum.
Skal oppgraderes
Det er de 12 mindre fartøyene som på sikt skal erstatte Skjold-korvettene – i tillegg til minefartøyene i Alta- og Oksøy-klassene. Av de seks Skjold-korvettene som eksisterer, er planen å oppgradere fire av disse i løpet av neste år, slik at de kan fungere i årene det vil ta å bygge nye skip av en «standardisert fartøysklasse,» som det heter.
Det er ingen tvil om at Skjold-korvettene er gode og avanserte fartøyer. Båttypen er kjent for å tåle svært høy hastigheter selv i røff sjø. Fartøyene er vanskelige å oppdage på radar, blant annet fordi det er benyttet «stealthteknologi.» De har dessuten lav infrarød og akustisk signatur, de har heller ingen utstikkende konstruksjoner, og ved å bygge pullerter inn i selve skroget og å benytte radarabsorberende materialer i skrogkonstruksjonen, er radarsignaturen redusert ytterligere.
Skjoldfartøyenes høye fart skyldes kombinasjonen av katamaranskrog, glassfiber, gassturbiner og viftene som løfter skroget opp fra 2,5 m dybde til 90 cm.
Helt siden 90-tallet har det norske forsvaret benyttet skip bygget som katamaraner, eller rettere sagt luftputekatamaraner, konstruert for minesveip og minejakt (Alta- og Oksøy-klassen). Kystkorvettene i Skjold-klassen er bygget etter samme prinsipp.
Skroget er formet som en katamaran med to skrog som stikker ned i vannet, men passasjen mellom de to skrogene er stengt av fleksible «skjørt». Kraftige vifter pumper luft inn i rommet mellom skrogene og de fleksible skjørtene, noe om gjør at fartøyet hever seg i sjøen. Det gir mindre motstand i vannet, større fart og mindre drivstofforbruk.
Alt dekksarbeid, for eksempel fortøying av fartøyene kan gjøres under dekk, og via luker i skrogkonstruksjonen. I tillegg føres alle varme avgasser ut bak og under fartøyet, og eksos fra gassturbinmotorene blir blandet med vann før den slippes ut, for å forhindre at båtene kan bli oppdaget av varmesøkende instrumenter.
Skjold-klassen er også svært vanskelig å oppdage visuelt, på grunn av kamuflasjemalingen som er benyttet. Det er dessuten benyttet en byggeteknikk og materialer som gjør at vekten på skrogene bare er 20–30 prosent av det et konvensjonelt stålskrog ville veie. Nå får de altså sjansen til å utnytte alle disse egenskapene i enda noen år.
Kilder: Wikipedia, Forsvaret, Forsvarets forum, maritimt.com, VG.
