Tove og Frøydis LAGET vm-VOTTEN:
Alle VM-deltakerne får norske strikkevotter: Inni ligger det en lapp
Når Ski-VM går av stabelen i Trondheim, om kort tid, kan det være at du ser utøvere varme hendene sine i et par hjemmestrikkede VM-votter. Dugnadsgjengen har gjort klar 900 par til utøverne.
Mye kan sies om VM-vottene. Varme, nyttige, fine og fargerike. Laget med omtanke i private hjem rundt om i Norge av mennesker som ønsker å gi noe positivt til andre.
Et bilde på en lang, norsk kunst- og håndverkstradisjon – og på en formidabel dugnadsånd.
– Y’en på oversiden er symbolet til Aktiv VM, som er folkehelseprosjektet i Trondheim i 2025. Målet var å inkludere hele befolkningen frem mot verdensmesterskapet på ski. De som ikke kunne være aktive ute, kunne i stedet for eksempel strikke. Det er mange måter å være aktiv på, og det er viktig å huske, sier Frøydis Vestbøstad (56).
– Mot toppen på VM-votten strekkes to hender i været. Vottene skal symbolisere fellesskap, mangfold, inkludering og bærekraft, legger Tove Solvang Rian (63) til.
De er begge stolte over mønsteret, som de skapte i fellesskap, etter å ha fått lov til å bruke det ene symbolet på den ene VM-genseren, Litsjåsen-genseren.
Overveldende
Da Ski-VM i Trondheim bestemte seg for å dra i gang en dugnadsaksjon rettet mot strikkere, lagde de en egen Facebook-side, «VM-strikk Trondheim 2025». Siden fikk raskt flere enn 8000 medlemmer og par etter par med votter ble strikket og sendt inn. En dame strikket like godt 45 par i en fei.
– Interessen har vært overveldende og imponerende. Hender har danset med strikketøyet i hver krik og krok av landet. Samtidig har en lang tradisjon blitt videreformidlet. Alt er positivt, slår strikke-ambassadørene fast.
Lang strikkehistorie
Begge har bidratt med å strikke votter selv. Når målet er at nærmere 900 utøvere skal få et par, må alle trå til.
Det er blitt tradisjon med VM-gensere. I år ble repertoaret utvidet. VM-strikkgruppa i Trondheim utfordret strikkere over hele landet til å bli med på dugnaden «Utøvervotten». Resultatet ble rundt 900 unike par votter, som gis til utøverne fra alle land.
Ski-VM 2025 arrangeres i Trondheim fra 26. februar til 9. mars.
– Mens vi jobbet oss frem til hvordan votten skulle se ut, ble det også mange prøvemodeller, så til sammen har det blitt rundt 30 vottepar, forteller Frøydis.
Med-designeren har strikket 45.
Historien til «storstrikkere» har ofte flere fellestrekk, og det gjelder også de to trønderdamene. Begge lærte å strikke av mødrene og bestemødrene sine.
– Jeg strikket min første Marius-genser da jeg var 11 år gammel. Når jeg tenker tilbake, ser jeg at strikking før i tiden var noe man gjerne måtte gjøre fordi noen i familien trengte sokker, votter eller en varm genser. Min farmor strikket og strikket fordi det var behov for ting som varmet. I min generasjon er strikkingen blitt mest fornøyelse, konstaterer Frøydis.
Ro og rytme
Tove, som fikk opplæring gjennom å strikke grytekluter og skjerf som barn, nikker. Hun har vært aktiv i Levanger Husflidsforening siden 2010 og har deltatt i flere strikkedugnader og fellesprosjekter.
Ull er materialet hun liker aller best å strikke med. Ved siden av strikkingen er hun med i to spinnegrupper, som lager garnet selv.
– Å strikke er veldig fint. Vi finner ro, rytme og fellesskap når vi holder på. Før VM deltok vi på strikkekafeer og strikkekino. Når vi sitter og strikker, ser vi på hverandre og ord trengs ikke for å forklare. Håndarbeidet har sitt eget, universelle språk, minner hun om.
Tilfeldig med i prosjektet
Det var under et julemarked i en lavvo at hun møtte VM-gruppen og ble sittende sammen med prosjektlederen for VM-strikkingen. Det førte til at hun ble spurt om hun kunne hjelpe til med å med lage mønster til en VM-vott.
Frøydis, som er med i Betania Misjonsforsamling i Trondheim, deltar fast i deres strikkekafé og har gjennom år bidratt til deres adventskalender med fine premier. Hun ble involvert i VM-votten gjennom stillingen som livsglede konsulent i Trondheim kommune.
– Vi skulle se på hvordan sykehjem kunne involveres i VM og strikking ble nevn. Da de forsto at jeg var mer enn gjennomsnittlig interessert i faget, ble jeg spurt om å strikke modeller av VM-genseren. Så ballet det på seg. Det har vært en veldig morsom og givende prosess.
Prinsippet var å dele ut et gratis mønster for at folk skulle kunne sette i gang og bidra, og at det er en morsom tanke at en idrettsstjerne skal bruke vottene du strikker, viser engasjementet og responsen tydelig.
– De fleste som har levert inn votter, har også levert en lapp inni vottene med sitt navn på, og det har selvfølgelig jeg også gjort. Det blir spennende å se om jeg blir tagget på en eller annen utenlandsk instagram-konto, eller på profilen til en av mine norske favoritter, sier Frøydis og smiler.
Også Tove har skrevet navnet sitt på en lapp og lagt inni vottene. På spørsmål om hun har en utøver hun har et spesielt ønske om at skal bruke en av hennes par, sier hun nei.
– Alle utøverne, uansett nasjonalitet, er stjernene mine. Hvis de bruker noen av mine par, tror jeg at jeg vil kjenne vottene igjen, for jeg har laget noen spesielle og lett gjenkjennelige fargekombinasjoner. Uansett er jeg stolt av hva vi har fått til. Mange strikkere strikket vottene i gaver til venner og familie før jul, så mønsteret blir en gjenganger også blant publikum. Alt dette er et bilde på at strikking som dugnadsform er veldig flott. Det går jo an å delta, uansett hvor du befinner deg.
