– Pappa er mitt store forbilde

Inderøy, Trøndelag:

– Nå må du smile, pappa!

Lasse Matberg (36) klapper pappa Arne Johan (58) kameratslig på skulderen. Tømreren og trebarnsfaren er vant til hammer og spiker, to-tom-fire og målestokk, ikke kjendiseri, fotoshoot og intervjuer.

– Det er jo surrealistisk dette her. Jeg er en enkel tømrer og har fått en kjendis til sønn. Jeg er kjempestolt over Lasse. Men det håper jeg du får med: Jeg er kjempestolt av alle de tre ungene mine og de fire barnebarna. Jeg er stolt av alle sammen!

Vi møter far og sønn på vakre Inderøy, i den 41 kvadratmeter store hytta som Lasse kjøpte i sommer, bare ti minutter fra barndomsbygda Verdal. Planen og håpet er at hytta kan bli et hyggelig far og sønn-prosjekt og på sikt et sted for hele familien. Her skal de fikse og ordne, snekre og nyte den fantastiske utsikten, langt unna rampelyset.

Bosatt i Stavanger

Familie betyr alt, og Trøndelag er «hjæm», selv om Lasse nå har bodd 15 år i Stavanger.

– Jeg sier at jeg skal «hjæm» når jeg reiser til Verdal. Og nå sitter vi i «ei høtt» som gir meg enda en god grunn til å komme på besøk.

Likheten er der, begge har skjegg og glimt i øyet. Men bare Lasse har det lange håret som har blitt hans varemerke, og som har gitt ham kjendisstatus langt ut over landegrensene og flere hundre tusen følgere i sosiale medier. Vi skal snakke mer om det senere.

– Pappa sier at ting er surrealistisk. Jeg klyper meg her og der, jeg også. Wow, hva er det egentlig som skjer? Jeg var på bokbad på Verdal, mitt aller første bokbad. Jeg sa fra scenen at hadde jeg ikke slutta å klippe meg i 2011 og spart til skjegg i 2014, så hadde jeg ikke stått her og hatt bokbad.

Les også: Lasse Matberg: Gikk på en smell etter Farmen: – Følte jeg hadde vært med i en sekt

Oppvokst på Verdal

Det var ikke mye kjendiseri hjemme på Verdal. Med mor, far og to småsøsken var tilværelsen trygg og god. En fin og sunn oppdragelse, oppsummerer Lasse.

– Det var en ekte samhørighet og en tilstedeværelse som jeg er veldig glad og takknemlig for å kunne se tilbake på. Jeg er glad for å ha fått oppleve det, sier 36-åringen.

Alt fra felles middager og en tilstedeværende pappa på sidelinja da han spilte fotball, til en mor som sørget for at alt der hjemme gikk på skinner.

– Pappa var alltid med og så på da jeg spilte fotball. Jeg tror at når foreldre er med og ser på, yter man litt ekstra. For å få den anerkjennelsen og det klappet på skuldra. Det er viktig når det går bra, men desto viktigere når det ikke går så bra. Som når du gjør en tabbe eller lager selvmål. Pappa var der bestandig. Jeg var heldig og føler at jeg hadde en av de kule fedrene. Og jeg var heldig som hadde en ung far. Pappa var bare 22 år da han og mamma fikk meg.

Lasse er eldst, lillebroren tre år yngre, mens lillesøster er åtte år yngre. Moren ble etter hvert mamma på heltid.

– Det var ikke noe jeg reflekterte over da. Det er kommet mer som voksen. Jeg tenker på hvor heldig jeg var som hadde en far som bokstavelig talt alltid var på sidelinja og en mamma som syslet på og sørget for at alt var bra hjemme. Oppfølging, trygghet og tilstedeværelse. Summen av alt dette tror jeg har gjort mye for meg og bidratt til den jeg er i dag.

Ble kjent via Instagram

Kjendiseventyret startet med at Lasse så smått begynte å dele dagligdagse ting på Instagram. Men en fotograf i Stavanger ba ham gi blaffen i janteloven og legge ut noen bilder av seg selv.

– Så skal du se at ting kommer til å gå seg til, sa han.

Lasse gjorde som han sa og begynte å legge ut bilder med emneknaggene #beard og #longhair. I løpet av ett års tid hadde han 10 000 følgere på Instagram. En journalist i avisen Daily Mail i Storbritannia la merke til Lasse i sosiale medier og skrev en artikkel om ham.

– Da tok det helt av. Jeg fikk vel godt over 300 000 nye følgere på en uke, sier Lasse.

Etter det har det gått slag i slag. Med litt drahjelp fra tv-serier som Vikings og Game of Thrones, ble langhåra karer fra nord ekstra populære. Nye dører åpnet seg. Da de ringte fra Skal vi danse i Italia – Ballando con le stelle – trodde Lasse det var en spøk.

Les også: Lasse Matberg: – Italia var et sirkus og et eventyr hvor jeg ble kastet hit og dit, pendlet samtidig til Norge for å jobbe og kunne ikke språket.

Deltok i Skal vi danse i Italia

Det var det ikke. De ville ha den norske vikingen med i programmet, og han tok utfordringen på strak arm.

Det må nevnes at han ikke kunne mange ordene på italiensk.

– Et smil er internasjonalt. Jeg kom langt med å være meg selv, i tillegg til et genuint ønske om å lære meg å danse. Litt utenfor komfortsonen var jeg, men alt i alt var det et eventyr jeg aldri kommer til å glemme. All honnør til min dansepartner. Hun spilte meg god og ufarliggjorde samtidig dansingen. Jeg koblet litt ut, faktisk, og følte at det ikke var så mange i Norge som fikk det med seg.

Han flirer.

– Men det var det jo.

Han kom ikke bare langt. Han vant hele konkurransen, med pappa som støttespiller, på første rad.

– Sammen med Lasses bror og svigerinne, dro vi ned til semifinalen. Hvis han gikk til finalen, hadde jeg bestemt meg for å bli værende, sier Arne Johan.

Les også: (+) Da farfar døde, startet krangelen om hytta hans. Det ødela familien

Jobbet som løytnant i 15 år

Lasse har alt å takke faren for, mener han.

– Pappa er et forbilde på den måten at han har vist meg at ærlig arbeid lønner seg. Og at ingenting kommer av seg selv. Jeg tror jaggu ikke jeg opplevde at pappa var borte fra jobb en eneste dag mens jeg gikk på skolen. Det var bare å fylle termosen, ta med matpakka og dra på jobb, uansett årstid.

Pappa har også lært ham å stå opp for urett. Han husker episoder i nabolaget der faren satte ned foten, og ting ordnet seg.

– Jeg reflekterte ikke over det der og da, men som unge får du det med deg. Du skjønner at her har pappa vært på banen.

– Sier du selv fra når du ser urett?

– Ja, jeg har blitt flinkere og innser at det er viktigere nå. Jeg er klar over at min stemme kanskje veier litt tyngre hvis jeg snakker høyt eller på andre måter sier klart ifra, sier Lasse.

I mange år levde Lasse et A4-liv. I nesten 15 år var han løytnant og idrettsoffiser i Forsvaret. I august i år sluttet han for å klare å henge med i karusellen som nå går for fullt.

Arne Johan tar gjerne litt av æren for at sønnen ikke sluttet i forsvaret tidligere. Lasse ymtet nemlig frempå om det for noen år siden. Han er også glad for at sønnen rakk å finne seg selv før han ble kjendis.

– Jeg er glad det skjedde da han var 30 og ikke i slutten av tenårene. Nå kan han på voksent vis forvalte de mulighetene han får på en god måte. Lasse gjør jevnt over en god figur, og han skjemmer ikke ut hverken meg eller familie slik han fremstår i offentligheten. Det er jeg glad for.

Hjemmeværende far

En annen som har betydd mye både for Lasse og Arne Johan, er Lasses farfar på 93 år. I dag er han syk og bor på sykehjem. Men Lasse husker taler fra 90-års dagen for tre år siden, der farfaren ble kalt en pioner.

Selv om Arne Johan var utearbeidende og hadde en kone som var hjemmevær­ende, vokste han selv opp med en far som var hjemmeværende. Moren, Lasses farmor, var nemlig utdannet sykepleier. Hun ble bestyrer på et sykehjem og tjente bedre enn mannen.

– Så de tok et valg da lillesøsteren min kom til. Det var faren min som var hjemme og styrte hus og hjem – i 1966. Det var helt uhørt på den tida. Det ble pratet om, og mange trodde faren min hadde tuberkulose og var ufør. Men foreldrene mine tok et bevisst valg. Dette var til det beste for familien, forklarer Arne Johan.

Lasse var mye hos farfar som guttunge.

– Han kalte aldri noe for manne- eller damearbeid. Da farmor i voksen alder ble syk, var det farfar som drev huset. «Du får ikke utslett av å vaske kopper, klær og gulv», sa han. Han var en mann jeg så opp til, og som har gitt meg god ballast i livet. Kanskje var det der Lasses kokkeinteresse ble vekket til live? Han endte i hvert fall på kokkelinja i Steinkjer.

– Jeg lagde mye vafler hos farfar. «Dette fikser du, jeg har tro på at du lager verdens beste vafler. Sett i gang», sa farfar. Det er en grunn til at jeg har tatt de valgene jeg har gjort. Det henger i hop. Pappa og jeg kommer fra den samme plassen.

«Lassestrikk»

Overgangen fra A4-livet til å være et kjent ansikt har vært merkelig, synes Lasse.

– Jeg er veldig ydmyk, for jeg har stått på og lagt ned mye innsats. Nå føler jeg at jeg virkelig har lagt hodet mitt på huggestabben som den første mannen her til lands,iallfall på flere år, som gir ut en strikkebok. Jeg håper jeg kan være med på å gjøre strikking stuerent for mannfolk også. At de kan sitte på bussen eller på Gardermoen å strikke med stolthet, og ikke vente til kysten er klar før de kan ta frem strikketøyet.

Lassestrikk – varme plagg for barske forhold heter boka som kom i høst. Den er blitt tatt veldig godt imot. At han nå kan kalle seg forfatter, synes han er kjempeartig.

– Hadde du sagt det til meg for to år siden, hadde jeg flira godt, ler han.

Førsteopplaget ble revet bort og nå reiser han landet rundt på bokbad.

Les også: Begynn å strikke og finn din indre ro, sa de. Det endte med floke, frustrasjon og tårer

En hyllest til forfedrene

Han liker å rokke ved fore­stillingene om machomannen.

– Ja, hvorfor ikke, tenkte han da forlaget tok kontakt.

En hyllest til håndarbeid og generasjonene før ham.

– Pappa er snekker, farfar var vaktmester og altmuligmann, platearbeider, fabrikkarbeider og skipsbygger. Oldefar var skomaker. Mamma gikk på husmor­skolen, og generasjonene før henne var alle småbrukere og bønder. Det har vært veldig mye håndverk og håndarbeid i familien.

Nå er planen å ta ting litt som det kommer.

– Men jeg har takket nei til flere ting. Jeg både håper og tror at jeg har litt mer å fare med enn bare å bli en realitydeltager, sier han.

Med sitt lyse lange hår og sine 197 centimeter på strømpelesten innser han at han har mulighet til å riste litt i kjønnsrollene.

– I og med at jeg har fått den stemmen jeg nå har, og at jeg kan være en påvirker, kan jeg si såpass som at mitt neste bokprosjekt blir veldig i den gata. Jeg er veldig ydmyk overfor mulighetene som åpner seg for meg. Det er viktig å ta vare på disse mulighetene på en best mulig måte.

Like fullt, dagene er mildt sagt allsidige.

– Jeg har dansa i Italia, har vært med på «Farmen kjendis» i Norge, jeg er ikke flau for å prøve nye ting. Så lenge jeg er med profesjonelle folk, er det begrensa hvor galt ting kan gå. Jeg blir veldig trygg når folk er flinke rundt meg, sier Lasse.

– Du stoler på folk?

– Ja, det har jeg lært meg til å gjøre. Jeg synes det er artig å mestre ting, få prøve nye ting. Samtidig må jeg ikke prøve for hardt, for det kan slå ut begge veier. Jeg gjør mitt beste, så får det stå til.

– Det var et sirkus

Jeg fikk sjokk da jeg forsto hva foreldrene mine hadde skjult