Safia Haase
Safias sterke møte med dronning Sonja: – Klemmen betyr mer enn millioner av ord
Somaliske Safia flyktet fra krig, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap og skapte et godt liv i Norge for seg selv og døtrene. Da hun fikk en varm klem av dronning Sonja, betød det enormt mye.
Safia Haase har vært med på å utforme regjeringens «Handlingsplan mot kjønnslemlestelse». Hun har også sittet i et nasjonalt utvalg som arbeider med strategier for å bekjempe rasisme og fremme aksept og forståelse mellom kulturer.
I 2014 ble hun utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sitt arbeid til beste for kvinners og barns livsvilkår.
To år senere fikk hun Amnestyprisen. Arbeidet hun gjør mottar støtte fra både Sparebankstiftelsen og Gjensidige Stiftelse.
– Da jeg forlot både hjemland, slekt og ektemann, var jeg en ingenting, sett med slektens øyne. Som gjest rundt dronningens bord i et hageselskap på Slottet, tenkte jeg på akkurat dette.
Hennes Majestet ga meg anerkjennelse for å være Safia, og ord kan aldri beskrive hva det betød for kroppen og sjelen min.
Safia Abdi Haase (65) smiler da hun tenker tilbake på kvinnedagen 8. mars i fjor. Da fikk hun sitt tredje møte med Sonja.
– Ni år tidligere møtte jeg henne i en lunsj i Halden, og jeg ble så overrasket over at hun visste så mye om meg og hva jeg brenner for.
– Dronning Sonja er en engasjert kvinne som snakker mange språk og setter seg godt inn i personene og temaene det skal samtales om. Jeg er stolt og takknemlig over å ha opplevd henne på nært hold.
Når Safia smiler, er det som om solen kommer i samme øyeblikk. Dronningmøtene kaller frem det smilet. Men når vi går tilbake til barndommen hennes, blir hun alvorlig.
Navnet hennes betyr «rent hjerte». I noen afrikanske land er det også navn på drikkevann på flaske.
– Jeg ble født i Mogadishu i Somalia, der min far var koranlærer, noe som regnes som et kall. Fordi han ikke hadde en fast inntekt, var det et vanskelig liv. Vi var fattige nomader som flyttet mye rundt, og jeg fikk ingen skolegang.
– Da min tante etter hvert ga min mor et hus på grensen mellom Uganda og Kenya for å hjelpe oss, flyttet vi dit. Der fikk jeg resten av oppveksten min, forteller hun.
Les også: (+) På 30-årsdagen fikk Abid Raja et brev som avslørte rystende detaljer om sin egen oppvekst. Avsenderen var Grete
Omskåret
Allerede som barn visste Safia at hun ikke var en ordentlig kvinne før hun var omskåret. Det var ingen hemmelighet hva tradisjonen krevde. «Nå skal du bli en ordentlig kvinne, Safia», sa moren da hun var åtte år gammel, og hun så frem til det – å bli en voksen.
– Inngrepet ble gjort uten bedøvelse og pågikk i flere timer mens jeg ble holdt fast. Fordi det oppsto komplikasjoner måtte jeg gjennom det samme på nytt ett år senere. Uten dette gjort, kunne jeg ikke bli giftet bort. Det var et sjokk for meg hvor smertefullt det var.
Safia forklarer at det er familien, klanen og kulturen som eier jentenes kropp. Det er bare slik det er. Hun skulle egentlig giftes bort til farens nevø, men Safia fikk overtalt ham til å la henne slippe.
Til slutt ble hun i stedet giftet bort til en fetter fra morens familie og flyttet til hans familie i Somalia. I løpet av fire år fødte hun tre døtre.
– Livet mitt var styrt av tradisjonene i vår kultur. Jeg var dypt fortvilet og ulykkelig og begynte å drømme om å komme meg bort.
«Du må flykte, Safia», sa hun til seg selv. Som mor visste hun at døtrene også ville bli giftet bort en dag om hun ble værende.
– Da borgerkrigen kom til Somalia, flyktet jeg med barna til Kenya og fikk hjelp der til å komme meg videre til Norge. Vi bodde først i transittmottaket på Tanum, deretter syv måneder i Valdres, for så å ende opp i Harstad, hvor vi bodde i 17 år.
Les også: (+) Jeg mistet pappa da han fant en ny dame og fikk barn. Men en tragedie endret alt
Endelig frihet
Safia og døtrene hennes fikk en tøff start i Norge, men som kvinne og mor merket hun tidlig hva hun hadde vunnet: sin egen frihet og døtrenes fremtid. Endelig kunne hun åpne og lukke dører selv uten å frykte hva som skulle skje.
– Marerittene tok slutt da jeg endelig kom meg ut av tvangsekteskapet. Fordi vi etter hvert stablet på bena et liv for oss selv, klarte jeg å legge bort hatet jeg hadde følt, blant annet til moren min. Det var hun som tvang meg til å gifte meg med fetteren min. Hun sa at det ville hvile en forbannelse over meg om jeg nektet.
Kunnskap er nøkkelen til respekt for kvinners kropp og medbestemmelse, minner Safia om. Hun tenker at menneskene rundt henne den gangen ikke visste bedre. Derfor vil hun ikke hate dem. Eksmannen døde for mange år siden, kort tid etter at hun flyktet med barna.
– I Norge fikk jeg muligheten til å gå på skole og få en utdannelse. Jeg har så mange flotte nordmenn å takke for at jeg fikk et godt liv til slutt.
– Jeg er utdannet sykepleier, og jeg klarte å bli det selv om jeg ikke lærte å lese og skrive som barn. Både det og masteren jeg senere tok er et resultat av hjertevarme og hjelpsomhet fra andre. Medstudenter leste pensum høyt for meg.
Sprer kunnskap
I Harstad ble hun flyktningmoren som dro til skolen og spilte trommer og serverte afrikansk mat for å lære de andre barna om døtrenes kultur. Og etter det fikk barna hennes norske venner.
I dag tenker hun ofte på moren, som fødte 14 barn. Bare fem overlevde. Hun ble kjønnslemlestet som liten jente, ble tvangsgiftet 12 år gammel og fødte sitt første barn 13 år gammel. Etter fødselen måtte hun repareres nedentil i en mobil klinikk.
– I Harstad fikk jeg høre om en ung somalisk jente, som kom til Norge gjennom familiegjenforening. Hun hadde samme historie som min mor. Hun skulle føde, og jeg ble bedt om å være tolk under fødselen. Da jordmoren skulle kjenne etter hvor langt fødselen var kommet, oppdaget hun at hun var sydd igjen. Hun trodde at hun var født sånn.
Som tolk forsto Safia at det ikke var kunnskap om hennes kultur i Helse-Norge eller i flyktningapparatet. Hun forstod da at hun kunne hjelpe andre.
– Barnet overlevde, men ble hjerneskadet. Og jeg tenkte på hva som hadde skjedd meg, sier hun.
Safia sier at det var tilfeldighetenes spill at hun bestemte seg for å dele sin egen historie. Første gang hun snakket offentlig om hva hun selv har gått gjennom, gråt og kastet hun opp etterpå.
«Mamma, hvorfor lot du det skje? Ingen religion vil forandre den kroppen Gud har skapt», begynte hun å tenke.
I dag jobber Safia med å spre kunnskap både i Norge, Somalia og Kenya. Hun konstaterer at vi i Norge har fått kunnskapen på plass, stort sett, men ennå mangler omsorgen for kvinnene som er blitt påført traumer fordi de er blitt kjønnslemlestet.
– Jeg fant kjærligheten her i Norge for 16 år siden og er gift med tyske Michael, som støtter meg og gir omsorg og kjærlighet. Døtrene mine er for lengst blitt voksne og har valgt livene sine selv. Mitt mål i livet er å fortsette å jobbe mot vold mot kvinnekroppen.
– Jeg elsker Norge og er lykkelig når jeg går på Hardangervidda eller andre fjell. Jeg er grenseløst takknemlig for mulighetene som ble gitt meg. Og klemmen dronningen ga meg, den bærer jeg med meg hver dag som en anerkjennelse.
Denne saken ble første gang publisert 05/08 2024.
