Da vaktmesteren Hamid så barna utenfor asylmottaket, måtte han gjøre noe: – Jeg vet hvordan det er å ha mistet alt
Giti trodde at hun var et åpent menneske. Men da hennes egen datter ble tenåring, fikk hun seg en vekker
Da familien bosatte seg i det lille tettstedet, banket Pia på døren: – Jeg ble Masud fra Kopperud, ikke Masud fra Iran
- Å stille seg selv spørsmål som «hvor lenge har vi egentlig igjen å leve?» hver eneste dag, tror jeg man aldri venner seg til
"Frykten for at barna mine når som helst kunne bli sprengt i stykker av veibomber, den holdt jeg ikke ut"
