Ronnys sterke livshistorie
Ronny gikk fra å være politimann til å bli kriminell. Det søsteren hans gjorde, endret alt
Da Ronny var på det aller laveste, la søsteren ut en bønn om hjelp på facebook. Det som skjedde, var rørende, og var med på å endre alt for Ronny. Nå har han endelig funnet tryggheten i livet.
Romjulen 2011: Ronny Rene Raveen (54) våkner opp i et lyst enerom på Bergen legevakt. Han er desorientert, avmagret og utslitt etter en lang periode med mye rus. Dagen før, den andre juledag, var han nær å bli drapsmann.
Den en gang stolte og dyktige politimannen med utenlandstjeneste i Libanon og Kosovo var nedbrutt.
Han visste det ikke selv den gangen, men innleggelsen ble vendepunktet. Etter flere år som rusmisbruker i både Oslo og Bergen klarte han endelig å komme ut av den destruktive livssituasjonen.
Han har skrevet romanen «Blålys og kokain» for å forsøke å nøste opp i og kanskje selv forstå hvordan han kunne havne her.
– Flere stiller meg det spørsmålet. Hvordan kan en politimann, som jaktet på narkomane og slo hardt ned på kriminalitet, selv bli narkoman og kriminell? Det finnes ikke et enkelt svar, men sånn jeg ser det var det utløsende årsaker til at jeg begynte med rus, også var det andre årsaker til at jeg fortsatte, sier Ronny.
De utløsende årsakene, mener 54-åringen ligger i utenlandstjenesten, men oppveksten gjorde at han fortsatte. Ronny vokste opp i Bergen med moren, lillesøsteren og de to-tre første årene sin biologiske far. De blir skilt mens Ronny er liten og moren gifter seg på nytt med mannen som han i dag kaller pappa. De får en sønn sammen.
– Oppveksten min var turbulent og preget av mye uro, forklarer han.
Utholdende og viljesterk
Men Ronny har en trygg havn hos farmor og farfar. Det er hit han drar når ting skrur seg til hjemme, og særlig farfarens stabile trygghet betyr mye for ham.
Ronny er skoleflink, og etter to års befalsutdannelse i sjøforsvaret tar han politiutdanning. Han har oppdaget at han har utholdenhet og en sterk vilje.
I de ulike testene opplever han igjen og igjen at når andre gir opp står han i det. Det gir ham selvtillit, men tryggheten når ikke inn til kjernen av hvem han er. Selvfølelsen hans er lav, og han er søkende og umoden.
I tjeneste som politimann ved Bergen politikammer ser han opp til de som regjerer med hardest hånd mot de narkomane i miljøet rundt Nygårdsparken. Menneskesynet hans er unyansert. Han får et kick av å jakte kriminelle.
Da han får mulighet til å tjenestegjøre i Libanon griper han den med begge hender. Han oppdager at han håndterer sterke konfliktsituasjoner veldig godt, og det gir ham en mestringsfølelse.
Men på grunn av oppveksten er han ikke følelsesmessig moden nok til å håndtere erfaringene på en god måte. De påvirker selvbildet og psyken hans på en måte som gjør at han blir mer og mer grenseløs.
Noen av situasjonene han står i handler om liv og død, og når han kommer tilbake til den vanlige hverdagen som politimann holder det ikke lenger å jakte på narkomane for å stille behovet for spenning og mening.
Da kan du kontakte RUSinfo som er en landsdekkende opplysningstjeneste om rus og hjelpetiltak som tilbyr veiledning gjennom telefon, chat og spørretjeneste.
Telefonnummer RUSinfo: 915 08 588. Du snakker med: Fagkonsulenter
Kilde: Helsenorge
Han trenger nye utfordringer og flytter til Oslo. Det tar ikke lang tid før han tar del i utagerende festing og tråkker over grenser. Han oppsøker og blir en del av den underverdenen han bekjemper i arbeidstiden. Den harde festingen med mye alkohol og sene nattetimer når et nytt nivå med kokainbruk.
– Festene foregikk i et spennende miljø i Oslo med kjendiser og vakre damer. Det var veldig gøy, og med kokain kunne jeg holde det gående lenge. Det tok en god stund før jeg kjente at jeg ikke lenger hadde kontroll, og hele denne tiden levde jeg et dobbeltliv. Ingen i politiet visste hva som pågikk på fritiden min, sier han.
Les også: Elly Jelena skammet seg over pappaen sin i oppveksten. Han vil alltid ha en plass i hjertet hennes
I rusens vold
Men på et tidspunkt erkjenner han ovenfor seg selv at det har gått over styr. Rusen blir viktigere enn festingen.
Han vil være i fred og blir paranoid av lite søvn. Han innser at han må slutte med kokain og bestemmer seg for at han vil flytte tilbake til Bergen. På det tidspunktet jobber han med Nokas-saken i Stavanger. I dag beskriver han flyttingen som en flukt.
– Men strategien fungerer ikke som jeg hadde planlagt. Motivasjonen til å slutte med kokain var ikke der på ekte. Jeg husker at jeg på et tidspunkt tenkte: «Hvorfor skal jeg slutte? Jeg har ingen jeg er redd for å skuffe.» Jeg innbilte meg nok også at jeg hadde en form for kontroll, sier han.
Den siste rest av kontroll forsvinner etter at han ankommer Bergen. Det eneste han får tak i her er amfetamin, og han drar i tråder for å få smuglet inn kokain fra Oslo. Spiralen er nedadgående, og han blir etter hvert avslørt og mister jobben som politimann.
Ronny tester sakte, men sikkert ut ulike narkotiske stoffer og blir selv en av de narkomane i Bergen, et miljø han beskriver i boken som «ekstremt voldelig». Rollene er snudd, nå er det han som er fritt vilt for sine tidligere kolleger. Herfra er veien kort til et liv i fornedrelse og kampen for neste dose. Det eneste som betyr noe, er rusen.
– Jeg har ingen god forklaring på hvorfor jeg ikke klarte å slutte da jeg tok valget om å flytte til Bergen, men jeg tror nok en vesentlig årsak var at det ikke slo meg at jeg også måtte slutte å drikke alkohol. Alkoholen gjorde at kokainsuget, som var sterkt fra før, ble mangedoblet, forteller han.
Ser ingen utvei
På julaften i 2011 blir han invitert hjem til moren og faren på julemiddag. Ronny kommer altfor sent, men dukker opp. Moren vil at han skal overnatte, men det er helt uaktuelt.
Han er sprøytenarkoman uten fast bolig og avhengig av de narkotiske stoffene GHB og GBL, amfetamin og piller. Ute av stand til å ta vare på seg selv blir han totalt ukritisk til rusbruk og konsekvensene av dette.
I romjulen blir han vekket av at naboen står i rommet og skriker rasende til ham. Naboen er en tidligere yrkessoldat og har flere voldsdommer på seg, og de er egentlig venner. Men Ronny har sparket inn døren hans og dratt en skjøteledning fra hans leilighet til sin egen fordi sikringene hans gikk. Og nå er naboen forståelig nok forbannet.
Denne høsten har Ronny gått på flere kraftige smeller. Han er ikke i stand til å stå opp for seg selv lenger. Det er det som er tankene hans når han bykser opp fra madrassen og vurderer å ta livet av mannen som står foran ham. De to ser på hverandre. Ronny kjenner at det er enten naboen eller ham som ryker.
Heldigvis resignerer naboen og trekker seg unna. Etter den brutale hendelsen klarer moren å få ham inn på legevakten. Der blir han godt mottatt og får et enerom. Rommet er lyst, og sengen er ren, han blir sett til, og han er trygg.
Trygg nok til å bryte sammen.
– Jeg husker at jeg snakker med lege og psykiater. Men det er ikke plass til meg og det finnes ingen behandlingstilbud. Likevel får jeg lov til å bli en dag ekstra, som i senere tid viser seg å skyldes at de prøver å finne en behandlingsplass til meg, forklarer han.
Det er lillesøsteren som sammen med en sykepleier leter intenst etter et sted han kan få hjelp. Til slutt finner de en plass til ham på et behandlingssted utenfor Tønsberg. Lillesøsteren takker ja selv om tilbudet er privat og koster mye penger. Hun er desperat og ber om hjelp på Facebook. Takket være manges sjenerøsitet får de inn nok penger til å betale for plassen.
Lillesøsteren Anita bekrefter den turbulente oppveksten, og forteller at det var en stor sorg for henne da Ronny startet å ruse seg.
– Det har alltid vært meg og Ronny, og det var naturlig å stille opp for ham da han trengte hjelp og en behandlingsplass. Men jeg hadde ingenting annet enn en Facebookgruppe, og der tok det helt av. Vi fikk inn 69 000 kroner, og han fikk mye støtte og positiv oppmerksomhet. Han har vært kjempeflink, og jeg er så stolt. Han har jobbet knallhardt, og jeg unner ham alt det gode som skjer i livet hans nå, sier hun.
I dag er Ronny rørt og takknemlig for søsterens handlinger, men også for rausheten han opplevde fra folk i Bergen. Det reddet antagelig livet hans. Kort tid etter avrusing dør to av vennene hans av overdose.
– Jeg husker ikke hvordan, men jeg kjente til dette behandlingstilbudet utenfor Tønsberg. I motsetning til alle andre tilbud jeg hadde lest om, så hadde jeg tro på det.
Rusfri på Alfa
Ronny har rukket å bli 41 år. Han pakker tingene sine i en plastpose, det er ikke stort han eier av klær, kanskje han tar med ett skift. Lillebroren kjører ham til Flesland flyplass sammen med søsteren, og han setter seg på flyet til Torp.
Natt til den 29. desember går han inn døren hos behandlingsstedet Alfa. De første dagene sover han stort sett hele tiden, bare avbrutt av møter med lege, sykepleiere og noen i administrasjonen. Så flyttes han over i en annen avdeling hvor den aktive behandlingen foregår.
– Jeg syntes veldig synd på meg selv, men får hjelp til å håndtere følelsene mine. Når man ruser seg påvirker det hvordan du opplever samfunnet, men det gjør også noe med hvordan du ser deg selv. Og når du har et vridd selvbilde vil det påvirke deg slik at du også opplever andre mennesker på en vridd måte, forteller han.
Ronny blir rusfri på Alfa, men det tar lang tid og mange terapitimer for å endre måten han ser seg selv og andre på. Han blir konfrontert med at han er selvmedlidende i en gruppetime, og selv om det er tøft for ham å høre der og da blir det veldig viktig for ham i prosessen videre. Han må begynne å ta ansvar for valgene sine og ikke skylde på andre eller omstendigheter.
– Jeg har jobbet hardt for å bli en person jeg liker og vært villig til å stå i ydmykelser og virkelig se på meg selv ordentlig. Det er det som har endret livet mitt. Jeg har funnet en trygghet og en indre ro, som alltid er der. Den er litt uforklarlig, men roen kommer av at jeg vet hva jeg har gjort for å komme hit. Og alt startet med miljøterapeuten Mikael, sier han.
Et aktivt valg
Det er lørdag, og på lørdager skal alle i fellesskap vaske og gjøre det fint i felleslokalene. Når det er gjort, får man permisjon til å dra på kafébesøk i Revetal, men det gjelder kun de som har vært med og vasket. Det visste ikke Ronny da, og selv om oppgavene hans bare var å vaske noen vinduskarmer, så droppet han det. Han valgte å sove i stedet.
Han møter de andre på vei ut når han kommer ned trappen, og sier: «Vent på meg, jeg skal bare skifte!».
– Da får jeg beskjed om at jeg ikke får lov til å være med fordi jeg ikke har vasket. Rullegardinen går ned og jeg går i svart, og svarer: «Men da forlater jeg behandlingen, og så blir jeg med til Revetal.» Ingen skulle fortelle meg at jeg ikke kunne være med, forteller Ronny.
Den eneste miljøterapeuten på jobb den dagen er Mikael. Han er selv tidligere rusmisbruker, og har en tyngre historie enn Ronny. Likevel har han bygget seg et nytt liv og vært rusfri i flere år.
Trygg og autentisk
– Han visste at jeg hadde vært politi og i utenlandstjeneste, og jeg visste at han så litt opp til meg. Han tar meg med ut på trappen og ber meg om å vente til mandag med å bestemme meg. Han stammer og er nervøs for at situasjonen skal gjøre at jeg drar. Likevel ser jeg noe i øynene hans. Han har en trygghet i blikket som jeg blir nysgjerrig på, fortsetter han.
Der og da tar Ronny et aktivt valg om å bli. Han velger å finne tilbake til den han en gang var. I et senere møte med Mikael går det opp for Ronny hva han så i miljøterapeuten den gangen og som vekket nysgjerrigheten i ham: autentisitet. Det betyr å finne fram til kimen i seg selv.
– Det er dette som er budskapet mitt når jeg holder foredrag i dag, hvor utrolig attraktivt det er med autentisitet. Tryggheten som ligger i å kjenne og akseptere seg selv, og i denne bevisstheten ta ansvar for valg og handlinger i livet ditt. Jeg er helt overbevist om at det er det som gir lykke, sier han.
Mikael i boken heter Thomas Palm i virkeligheten.
– Det har ikke noe å si hvilken sosial bakgrunn, historikk eller jobbsammenheng du kommer fra. Ronny hadde evnen til å lytte, reflektere og gjøre de nødvendige endringene.
Jeg er veldig direkte, og jeg kunne trøkke litt til fordi jeg har samme rusbakgrunn som han. Han likte ikke det jeg sa, men valgte likevel å høre etter og følge rådet mitt, sier Thomas Palm.
Etter hendelsen med Mikael jobbet Ronny for å bli et autentisk menneske. Det ble også nøkkelen for de neste stegene tilbake til samfunnet. Han klarte å få finne seg en bolig, få en gjeldsordning og ta en utdannelse. Og ikke minst å finne kjærligheten.
Svaret er ansvar
– Da jeg holdt et foredrag på Intrum, et av Norges største inkassobyråer, møtte jeg en av dem som behandlet saken min. Hun sa at det var gjennom samtalene med meg at de fikk tillit nok til å lage en gjeldsordning for meg. Mange rusmisbrukere havner i bunnløs gjeld. Å finne en løsning på dette er avgjørende for å kunne ha en god fremtid, sier han.
Men det var på Facebook han først la merke til kvinnen som skulle vise seg å være hans store kjærlighet.
– Jeg er ikke vokst opp i en familie hvor alle elsker hverandre og snakker godt om hverandre, så dette var belønningen. Lene hadde hørt om meg fra tre ulike mennesker, ble nysgjerrig og la meg til på Facebook. Vi starter en samtale på Messenger i forbindelse med jobben hennes, forteller han.
Men det er først når Lene legger ut et bilde hvor hun overnatter i skogen med sine to barn midt i uken at nysgjerrigheten hans virkelig vekkes. Det er jo dette han vil ha, en kjæreste uten en rusbakgrunn som ham.
– Vi avtaler å møtes på 17. mai. Jeg er 46 år, hun er 44 år. Ingen av oss er tenåringer, men det oppstår noe mellom oss som er uforklarlig. Jeg visste at det jeg så var det som var. Fra dag en vet jeg at dette er kvinnen jeg vil ha. Lene er det mennesket i verden jeg beundrer mest, og nå er vi gift, sier han.
Lene kjente allerede før de møttes at Ronny var den livsledsageren hun ubevisst lette etter.
– Det var oss to fra første stund. Ronny spiller ingen roller, han er den samme uansett. Han er utrolig god til å jobbe med seg selv, og jeg er imponert over det han har fått til. Det at vi nå er gift er prikken over i-en, og jeg gleder meg over å dele livet med ham, sier hun.
Livet med Lene og hennes to barn er godt. Ronny holder foredrag og workshops om rusforebygging, og nyter roen og stillheten på parets hytte sammen med Lene og alene så ofte han kan.
– Lene ga meg ubetinget kjærlighet fra dag en, som gjorde at jeg kunne være meg selv. Hun later aldri som, og det er så vanvittig befriende. Det har skapt den tryggheten jeg trengte, og er den største gaven jeg noensinne har fått, sier han.
