Maria bærer på en tung historie:
– Det følger store konsekvenser med å ha levd et liv som mitt
I årevis klarte Maria å skjule problemene sine for alle at hun ruset seg. Helt til hun selv ble mamma, og lot barnet være alene hjemme.
Det er blå himmel over Tjølling, et fredelig og vakkert sted i Vestfold, med kort vei til havet.
Her bor Maria Forslund (44) med sine to barn på åtte og 16 år.
Hun jobber som miljøterapeut og hjelper mennesker som har slitt med rus med å skape seg en rusfri hverdag. At også Maria har lagt bak seg en lang kamp mot tyngre stoffer, er det ikke lett å se.
– Jeg gikk bare i femte klasse da jeg begynte å drikke alkohol, og deretter oppdaget jeg hasj. Lenge var det ingen som skjønte at jeg var rusmisbruker, for jeg var veldig god til å skjule det. Jeg var på mange måter en «flink pike» som klarte meg godt på skolen og hadde lett for å få venner. Samtidig hadde jeg mye opprør inni meg, forteller Maria.
Den dag i dag er det barna som er hennes største motivasjon til å holde seg rusfri.
Fjernet vonde følelser
Maria er født i Mo i Rana, men vokste opp på Jessheim og i Oslo. Som tenåring begynte hun på ballettlinjen ved en videregående skole i hovedstaden. Hun danset også ved Bårdar danseinstitutt, og flere ganger deltok hun i EM og VM i hiphop.
– Det var på den tiden at jeg oppdaget amfetamin. Idet jeg tok den første linjen, var jeg solgt. Det var som en forelskelse, og jeg ble avhengig av den følelsen fra første sekund, sier hun.
Maria følte at rusen tok bort de vonde følelsene hun hadde inni seg. Det tok ikke lang tid før hun brukte amfetamin daglig. Det gjorde henne rolig.
– På den tiden hadde jeg flyttet på hybel, og de første årene merket ikke foreldrene mine noen ting. Jeg var veldig god til å spille skuespill og har alltid vært god til å snakke for meg. Foreldrene mine ville kanskje ikke se hva jeg holdt på med heller, sier Maria.
Sommeren etter videregående eskalerte rusmisbruket, og hun begynte å eksperimentere med heroin. Likevel greide hun fortsatt å holde på fasaden, i alle fall til en viss grad. Men broer ble brent på grunn av rusmisbruket, og Maria havnet i økonomisk trøbbel.
Uventet gravid
Høsten 2000 flyttet Maria til Danmark, der hun begynte på pedagogutdanning. Samtidig ble hun med i en dansegruppe som konkurrerte på toppnivå.
– Alt dette skjedde mens jeg ruset meg. Det tok på, og jeg ble veldig tynn. Men jeg klarte å skjule misbruket for de andre i dansegruppen.
Hun ble i Danmark i seks år. De siste to årene, etter at hun hadde fullført utdanningen og fått fast jobb, ble hun igjen avhengig av heroin. Hun ble syk hvis hun ikke fikk stoff.
Sommeren 2006 ble hun gravid. Heroinet herjet i kroppen, og graviditeten kom som et sjokk. Idet graviditetstesten viste to streker, skjedde det noe inni henne.
– Jeg bestemte meg for å klare å beholde barnet, og for første gang var jeg virkelig motivert til å bli rusfri. Gjennom hele graviditeten og ammeperioden klarte jeg å holde meg nykter, forteller Maria.
Mistet sønnen
Maria fødte sønnen sin og flyttet tilbake til Norge. Hun fikk jobb på en danseskole i Larvik, men begynte å ruse seg stadig mer. På kveldene kunne hun la sønnen være alene hjemme mens hun selv dro ut for å skaffe narkotika. Maria forteller at det er vondt å tenke på i dag. Hun har gjort mange ting hun skammer seg over i ettertid.
– Idet du får suget etter å ruse deg, forsvinner alle andre tanker. Da er alle moralske kompass tilintetgjort.
En dag endte det med overdose.
– Da klarte jeg ikke å hente sønnen min i barnehagen. Samtidig hadde det tikket inn flere bekymringsmeldinger fra barnevernet. Jeg innså at jeg var nødt til å gi fra meg omsorgen for gutten min, og at faren hans måtte overta. Da hadde jeg sunket så langt ned som det går an å komme. Å miste omsorgen var mitt livs største nederlag, sier Maria stille.
Hun blir blank i øynene. I etterkant ser hun likevel at det å gi fra seg sønnen var det eneste riktige å gjøre.
– I løpet av noen måneder mistet jeg alt jeg hadde i livet – inkludert jobben og all kontakt med familie og venner. Men det verste var selvfølgelig å miste sønnen min. Når du er så dypt inne i en avhengighet, er det som om den tar over hele deg. Alle tanker om konsekvenser blir borte, sier Maria.
– Det er mange konsekvenser av å ha levd et slikt liv som jeg gjorde. Men jeg vil si at skammen er den tyngste, og den blir ikke borte.
Les også: (+) Peter var i sjokk da morfar på 77 tok sitt eget liv. Mange år senere fant han en eske med gamle brev
Tydde til alkohol
Selv om Maria hadde falt utpå igjen og mistet omsorgen for sønnen sin, ga hun aldri opp håpet om å komme seg ut av rushelvetet. Sønnen var hovedmotivasjonen.
– Jeg hadde tatovert navnet hans på armen min, som en konstant påminnelse om hvorfor jeg skulle bli rusfri, forteller hun.
Det er nå ti år siden hun sluttet å brukte narkotika og fikk tilbake omsorgen for sønnen. Siden etablerte hun seg med en ny mann og sammen fikk de en datter.
Også på jobbfronten fikk hun nye muligheter. Hun ønsket å bruke egen ruserfaring til å hjelpe andre. I 2017 var hun med på å starte «Broen», et ettervernssenter for mennesker som ønsker å skape seg en rusfri hverdag. Marias stilling er som «miljøterapeut med egenerfaring».
– Til tross for at jeg hadde klart å starte på nytt, skar det seg igjen et par år senere. Jeg hadde da vært gjennom et samlivsbrudd og strevde i hverdagen som alenemor med en krevende fulltidsjobb. Da begynte jeg å ty til alkohol – og den tok over livet mitt i en periode, forteller Maria ærlig.
For fire år siden ble hun tørrlagt og lukket den siste døren til rusmisbruket, som hun selv beskriver det. I prosessen fikk hun god hjelp av arbeidsgiveren, Larvik kommune. Hun takker dem for uvurderlig støtte.
Sår fra barndommen
– Veien ut av rusen har vært lang og kronglete, med flere tilbakefall. Men nå fikk jeg endelig riktig hjelp, og jeg begynte å ta tak i de tingene som hadde vært vanskelige gjennom hele livet, sier Maria.
Hun hadde en utfordrende oppvekst med flere traumatiske opplevelser. En utredning viser at hun har både kompleks PTSD (posttraumatisk stresslidelse) og såkalt dissosiativ lidelse. Det siste går enkelt forklart ut på at man «kobler seg fra» vanskelige tanker, følelser og egen kropp.
– Å lese om disse lidelsene var som å lese en bok om meg selv, og sammen med psykologen fant jeg roten til at jeg ruset meg, sier hun.
I dag går Maria til traumebehandling og samtaleterapi. Hun føler at hun har fått mange svar på hvorfor ting gikk galt for henne, og har forstått at mange av sårene hennes stammer fra barndommen.
– Jeg hadde gått til behandling tidligere også, men da var fokuset at jeg skulle holde meg rusfri. Vi hadde ennå ikke kommet til hvorfor jeg begynte å ruse meg. Det var først da vi begynte å nøste i dette at jeg begynte å føle på varig bedring, sier hun.
Vil gi andre håp
– Nå sitter jeg her i dag og har begge barna mine hos meg. Det er de som kommer først, og jeg skal gjøre alt i min makt for å skape en trygg hverdag for dem. Barna fortjener ingenting annet enn det beste, sier hun.
Selv om livet er godt i dag, føler Maria fortsatt på mye skyld og skam. Hun synes det er vondt å bære på alle følelsene og tankene om årene som har vært.
I tillegg følger det store konsekvenser med et liv som hennes, påpeker hun. Som at hun er i en presset økonomisk situasjon og er delvis ufør som følge av helseplager.
– Likevel har jeg mer livskvalitet enn noen gang før!
I dag er tobarnsmoren opptatt av å ha en sunn livsstil. Hun jogger mye og finner stor glede i å holde på med dans på fritiden.
– Og så rir jeg! Å være sammen med hestene er som terapi og meditasjon for meg. Både dansen og ridingen er viktige for at jeg skal holde meg rusfri, sier hun.
Maria stortrives i jobben med å hjelpe tidligere rusavhengige med å skape en ny hverdag.
For henne er det en gave å kunne hjelpe andre som står i samme situasjon som hun selv en gang sto i.
Målet er å representere håp og gjenkjennelse og å gi brukerne mulighet til å snakke med noen som faktisk forstår hva de går gjennom.
– Jeg ønsker å vise at det er fullt mulig å ta livet sitt tilbake, selv om man har vært så langt nede som det jeg har vært. Alle opplever vanskelige ting i livet, bare i forskjellig grad. Og det er absolutt mulig å reise seg igjen, sier Maria.
Les også: Alt gikk på skinner for Håkon. Så fikk han den verst tenkelige beskjeden av legen
Leter etter traumehåndtering
– Mennesker som er utsatt for traumer, vil lete etter en måte å håndtere traumene sine på. Enkelte tyr til rus, og mens noen bruker rusen for å prøve å glemme, bruker andre den som angstdemper, forteller Inger Grødem, fagkonsulent ved Pårørendesenteret.
Hun forteller at mange tar kontakt med spørmsål om hvordan de kan få sine kjære til å slutte å ruse seg.
– Det kan du ikke, for dette er noe personen selv må ha et ønske om å gjøre. Men du kan bidra til motivasjon og være en aktiv støttespiller, sier hun.
Alle kommuner har egne ansatte med ansvar for personer med rusproblemer. Disse kan bidra med råd og veiledning, samt terapeutiske samtaler, både for personen selv og for pårørende.
– Hvis du ikke oppnår tilstrekkelig kontroll, kan du henvises til spesialisthelsetjenesten og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Slik behandling vil som oftest starte i poliklinikk ved lokalsykehuset ditt. Avrusning i døgnenhet kan inngå som et ledd i behandlingen, forklarer Grødem.
