MiG-15
Kenneth vekker oppsikt med det sjeldne jagerflyet
Ser du et MiG-jagerfly med røde stjerner på vingene, betyr det ikke at Norge er invadert. Det er bare Kenneth som er ute på tur.
Jagerflyet til den russiske kosmonauten Jurij Gagarin før han ble førstemann i verdensrommet i 1961, het «Rød 18». 1,57 meter høye giganten løytnant Gagarin og Rød 18 var uadskillelige gjennom to år på Luostari-basen øst for Nikel.
– Basen var Sovjetunionens nærmeste flyplass til NATOs territorium. Kirkenes var bare tre minutters flytid unna, og korteste vei til den norske grensen var bare 15 kilometer. Det kjennes riktig å illustrere den kalde krigen nettopp med flyet til Gagarin, sier Kenneth Aarkvisla (63).
Flyentusiasten har bakgrunn fra Forsvaret og SAS. Og han har sin egen MiG med samme navn som Gagarins Mig 15, og er blant de ytterst få sivile MiG-pilotene i verden.
Maskinen ble anskaffet som et tilskudd til Flyvåpenet Historiske Skvadron som en representant fra den kalde krigen, og var én av 18 000 MiG-15 som ble bygget. Akkurat dette flyet ble lisensprodusert i Polen i 1952 og tjenestegjorde i det polske luftforsvaret helt frem til 1990.
Veteran-duft
Kenneth og Rød 18 tilbringer sommersesongen med å delta på flyoppvisninger hvor flyet har vært et populært innslag i fienderollen fra den kalde krigen. Et drivstofforbruk på 1500 liter i timen – nesten like mye som for en Boeing 737 – begrenser mulighetene for ren moroflyging.
− Deltagelse på flystevner rundt om i Europa gir inntekter vi kan kjøpe drivstoff og deler for. Vedlikehold og slikt gjør vi på frivillig basis, sier Kenneth.
Russerne brød seg ikke om å bruke tid til å utvikle en egen jetmotor som var driftssikker nok. Istedenfor kjøpte de et parti med Rolls-Royce Nene motorer med konstruksjonstegninger som de kopierte. Resultatet ble datidens kanskje beste jagerfly og en suksess i hendene på sovjetiske piloter under Korea-krigen.
MiG-15 fløy raskere rett frem, klatret bedre og fløy høyere enn amerikanske F-86 Sabre, som var hovedmotstanderen den gangen. MiG hadde også langt kraftigere våpen med sine to 23mm og en 37mm maskinkanon. Til gjengjeld kunne Sabre-jageren utnytte overhøyde og gå gjennom lydmuren i stup.
– MiG´en er egentlig ikke så gammel som alderen skulle tilsi, det har bare gått 2500 timer, sier Kenneth.
Cockpiten lukter av lær, gummi og olje som et gammelt fly skal. Instrumentpanelet er uoversiktlig på ekte veteranflyvis, med knapper og brytere hulter til bulter på uvante steder. Tekst over knappene står på russisk og at den kunstige horisonten står opp ned ut ifra hva vi er vant med i Vesten.
Midt mellom hovedinstrumentene er to røde varsellys montert. Det ene lyser når drivstoffet bare rekker til ti minutters flyging. Det andre skal blinke hvis hastigheten når Mach 0,92. Her, i området rett under lydhastigheten, vil sjokkbølgene gjøre at høyderoret slutter å fungere normalt.
Ikke mange piloter har opplevd det og kunnet fortelle om det etterpå, for å si det slik.
Luftkamp
Fasongen til MiG-15 minner om to pilformede vinger festet til et metallrør. Cockpiten er montert som et badekar i det sylinderformede luftinntaket.
− Ganske romslig og god plass i høyden. Selv jeg må ha en pute å sitte på for å komme høyt nok, sier 1,91 meter høye Kenneth Aarkvisla.
Når motoren når 6000 omdreininger, begynner flyet å røre på seg. En ny uvant lyd blander seg med ulingen. De gamle russiske flyene benyttet trykkluft istedenfor hydraulikk til bremsene.
Resultatet er at Rød 18 puster og peser som en gammel buss hver gang Kenneth tråkker siderorspedal og klemmer på bremsehåndtaket på stikka for å svinge. Bare balanserorene har hydraulikk. Styringen av høyderoret skjer utelukkende ved hjelp av håndkraft.
Ute på rullebanen økes turtallet til 11 000 omdreininger. Resultatet er et veldig kontant dytt fra motoren mens hastigheten øker raskt. På 215 km/t drar Kenneth i stikka akkurat nok til at nesehjulet kommer klar av bakken. Så lar han jagerflyet fly seg opp i lufta av egen vilje.
På grunn av de tilbakestrøkne vingene er flyet ustabilt på lave hastigheter, noe som kan gi ukontrollerbar vingling med etterfølgende havari. Det sies at alle fly kan bite, men dette gjør det raskt.
Å fly i 1500 fots høyde i 600 km/t er en intens opplevelse, og den blir ikke mindre av å ha røde stjerner på vingene.
Dømt til å «tape»
To De Havilland Vampire jetjagere fra slutten av 1940-tallet har forlatt flyplassen på Kjeller samtidig som Kenneth Aarkvisla i tok av fra Rygge. På vei mot Drøbaksundet dukker solrefleksene fra to metallskrog opp i synsfeltet.
De møtende jager-veteranene passerer på motsatt kurs rett sør av Oscarsborg. Kenneth drar G i en krapp venstresving for å komme inn i posisjon bak dem.
Sekunder senere fyller de karakteristiske silhuettene av to fly med halebommer hele frontruta. Kenneth aker seg innpå på høyre side inntil det bare er noen meter mellom vingetippene. Så begynner hele formasjonen en krapp venstresving.
De tre flyene jobber seg gradvis mot Rygge med formasjonssvingene før Kenneth Aarkvisla drar opp, svinger rundt og kommer inn bakfra i et simulert angrep på Vampirene.
I en kort svingduell følger Kenneth ett av Vampire-flyene mens det andre brekker av, kommer rundt og «skyter» ham ned. Resultatet er egentlig litt naturstridig og smått pinlig for Kenneth:
− Det er en del av gamet når man er «bad guy». I virkeligheten har MiG-15 langt bedre flyegenskaper enn Vampire, men vi må gi publikum en happy ending, ler Kenneth.
For det er slike «luftkamper» som skaper entusiasme under oppvisninger.
Svetten siler
De russiske konstruktørene sørget for å lage en så robust konstruksjon at flyet har eget kjettingfeste i nesen for å kunne dra buklandede fly av rullebanen. Flykonstruktørene sørget også for å lage stikka ekstra lang for å gjøre det lettere å dra i den.
– Flyet er faktisk ikke tungt å styre, tvert imot, men man må passe på så flyet ikke graver seg inn i svingen, forteller Kenneth.
Han danser samba med stikka og fulle utslag på siderorspedalene mens flyet har kurs for rullebanen. Rett før landingen kjennes vinglingen som får det ene hjulet til å treffe bakken før det andre og får maskinen til å danse nedover rullebanen. Slikt skjer nesten alltid når flyet kommer ned i landingshastighet.
Svetten renner. MiG-15 er en intens flymaskin. Både for 1,57 meter høye kosmonauter og 1,91 meter høye norske oppvisningsflygere.
Flyvåpenet Historiske Skvadron
I foreningen sørger en 6–8 ildsjeler, de fleste av dem med lang teknisk erfaring fra Luftforsvaret, for å holde tre militære veteranfly i luften. Foreningen har i tillegg til MiG-15 også to De Havilland Vampire jetjagere fra slutten av 1940-tallet. Flyene er i aktiv bruk og deltar i oppvisninger i Norge og i utlandet.
Alt arbeid utføres på frivillig basis av mekanikere og flygere med bakgrunn fra Forsvaret og luftfarten. Tilholdssted er et gammelt jagerfly-shelter på Rygge flystasjon. Foreningen drives for penger tjent på oppvisninger under flystevner rundt i Europa sommerstid.
