Den Røde Baron
Manfred (25) var fiendens store skrekk – så gikk det galt
Han skjøt ned 80 fly og fikk tilnavnet "Den røde baron". Han var elsket av sine egne og fryktet av fiendens piloter.
Morgenen var kjølig på tyskernes flyplass ved landsbyen Cappy i Nord-Frankrike, søndag 21. april 1918. Disen steg fra Somme-kanalen mens flymekanikere klargjorde tredekkerne av typen Fokker Dr. I, malt i grelle farger.
Flyet i midten var rødt. Manfred von Richthofens fly – og det mest fryktede flyet i gruppen som britene kalte «Det flygende sirkus» og «Richthofen-sirkuset».
Østavinden tiltok idet solskinnet brøt frem. Pilotene kom ruslende, von Richthofen iført en flyjakke av ull, bukser av rådyrskinn og med den høye utmerkelsen «Pour le Merité» rundt halsen. Hans Wolff gikk sammen med ham; de to snakket om en forestående jakttur til Schwarzwald. Men først skulle pilotene jakte på allierte fly.
De to ønsket hverandre lykke til og gikk mot sine maskiner. Richthofen så ut til å være i godt humør. Et spillende musikkorps marsjerte ut av det store hangarteltet mens von Ricthofen nærmet seg mot flyet sitt.
Han fikk opplyst at det var generalen for den lokale militære regionen som på den måten hedret ham for nedskyting nummer 80.
Tre og en halv mil lenger vest, på de alliertes flyplass ved landsbyen Bertangles, gjorde samtidig britene, kanadierne og australierne forberedelser til rekognosering og luftkamper med sine Sopwith Camel-fly.
Telefonen ringte hos tyskerne: Noen britiske fly var observert over frontlinjene. Rett etterpå var tyske Fokker-maskiner i lufta for å avskjære de britiske flyene.
I et av dem satt Manfred von Richthofen – «Den røde baron» – den mest fryktede av kamppilotene, strategen som alltid visste å ha solen i ryggen når han skjøt ned fiendens fly.
Det han ennå ikke visste denne vårsøndagen, var at dagen skulle bli hans siste.
Ved flere fronter
1. verdenskrigs mest legendariske pilot ble født i en prøyssisk adelsfamilie i Breslau i det tyske Schlesien, nå Wroclaw i det sørvestlige Polen, 2. mai 1892. Manfred Albrecht Freiherr von Richthofen fikk en sorgløs oppvekst og ble en habil rytter, jeger og turner.
Han begynte på en militær utdannelse da han var 11, ble kadett fem år senere og innrullert i en kavalerienhet.
Etter 1. verdenskrigs utbrudd i 1914, var von Richthofen rekognoseringsoffiser i kavaleriet og vekslet mellom fronter i Russland, Belgia og Frankrike. Som budbringer med farefulle oppdrag ved frontlinjene, gjorde han seg fortjent til Jernkorset.
Da maskingeværer og piggtråd gjorde soldater på hesteryggen ubrukelige, ble regimentet hans oppløst. Med sin nye og brennende interesse for kampfly, søkte von Richthofen om overføring til de keiserlige Luftstreitkräfte.
Tjenesten begynte i mai 1915. Von Richthofen fløy rekognosering med Fliegerabteilung 69 over østfronten fra juni til august. Etter å ha fløyet tosetere på østfronten i august 1916, møtte han kamppiloten Oswald Boelcke som var på reise i øst for å finne kandidater til sin nyopprettede kampflyskvadron Jasta 2.
Boelcke merket seg von Richthofens brennende besluttsomhet og iver, og gjorde den ferske piloten til én av sine utvalgte.
Trofeer og tap
Von Richthofen viste seg snart som en dristig og dyktig taktiker. Etter at å ha vunnet sin førte seier over Cambrai i Frankrike 17. september 1916, fikk han en sølvsmed i Berlin til å støpe en sølvkopp for hvert fly han skjøt ned og med kampdato og flytype inngravert.
Hjemme stilte han opp et økende antall begre sammen med flydeler og utstoppede dyrehoder.
Mange tyske flygere ble skutt ned og drept den høsten. Skvadronleder Boelcke var blant dem som mistet livet. Den dristige von Richthofen trosset dårlige odds og noterte seg for sin 11. nedskyting da han 23. november drepte major Lance Hawker, et av topp-essene i Det britiske flykorps.
I januar 1917 skjøt von Richthofen ned sitt 17. fly og ble sjef for kampflyenheten Jagdstaffel 11 (Jasta 11) med elitepiloter, flere av dem trent av von Richthofen som malte flyet sitt rødt. De allierte begynte å kalle den tyske flygeren for «Den røde djevel», «Den røde ridder» og, mest kjent i ettertid, «Den røde baron».
Under «blodige april» 1917 skjøt Jasta 11 ned mange britiske fly under det langvarige slaget om den franske byen Arras. Von Richthofen ble kreditert 21 av disse, hvorav fire på én dag. Han fikk kommandoen over Jagdgeschwader 1 (JG 1) som besto av kampskvadronene Jasta 4, 6, 10 og 11.
JG 1 fikk tilnavnet «Det flygende sirkus» blant annet på grunn av flyenes farger og raske forflytninger.
Nå var Manfred von Richthofen blitt en nasjonalhelt og fikk sekker med beundrerbrev. Han spiste middag med keiseren og skrev en kort selvbiografi som ble en umiddelbar bestselger. Antallet sølvkopper økte til 57. Flere kunne ikke von Richthofen skaffe seg på grunn av tysk sølv-mangel. Kopper av jern ville han ikke ha.
Truffet i hodet
I januar 1917 hadde von Richthofen begynt å fly Albatros D.III. I kamphandlinger over Frankrike 6. juli 1917 ble flyet hans truffet av en kule fra en britisk dobbeltdekker. Kulen streifet «Den røde barons» hode, knuste litt av kraniet og gjorde ham midlertidig blind og lammet.
Han fikk tilbake synet tidsnok til å berge flyet ut av spinn og gjennomførte en nødlanding. Von Richthofen ble innlagt på sykehus, men var resten av livet plaget av gjentatte anfall med hodepine, kvalme og depresjoner.
Tross legenes advarsler gjenopptok han flyging i midten av august. Nå skiftet han fly til en Fokker Dr. I-tredekker, flyet som skulle bli hans ikoniske maskin. Da han 20. april skjøt ned en Sopwith Camel, rundet tyskernes flyveress 80 nedskytinger.
Æret av fienden
21. april 1918, litt over kl. 11, fløy von Richthofen over Morlancourt-åsen nær Somme og tok opp jakten på en Sopwith Camel. En kraftig vind blåste østfra, og von Richthofens fly holdt en mye høyere hastighet enn han kanskje var klar over.
Under forfølgelsen ble flyet hans oppdaget og beskutt. Von Richthofen styrte unna for å unngå kuleregnet, og gjenopptok jakten. Da ble han truffet av en maskingeværkule som skadet hjerte og lunger før den kommer ut igjen ved venstre brystvorte.
Dødelig såret landet von Richthofen flyet sitt i en åker rett nord for landsbyen Vaux-xur-Somme, i en sektor kontrollert av Den australske imperiestyrke (AIF). Maskingeværskyttere løp frem for å hindre piloten i å sette fyr på flyet. En soldat tittet inn i cockpiten på det lite skadede flyet, rettet seg opp og ropte til kameratene:
− Han er død!
De andre skytterne strømmet til og så den døde piloten fastspent til setet med flystikka mellom knærne og høyre hånd på toppen av den.
«Den røde baron» hadde vært de allierte pilotenes mest fryktede motstander – nå ville de ære ham som en fallen helt.
Liket ble båret inn i en britisk flyhangar der piloter stilte seg i kø for å se. Dagen etter fikk han en militær begravelse med æresvakt i Bertangles. Seks kapteiner fra Royal Flying Corps bar kisten til graven. På en av kransene står det: «Til vår galante og verdige fiende.»
Metallboks fra luften
På tyskernes flybase var man urolige da von Richthofens fly ikke kom tilbake. Hauptquartier meldte om ettermiddagen at flyet «har landet trygt bak fiendens linjer». Nå var det bare å vente på livstegn fra flyveresset.
Men om kvelden 23. april kom et britisk fly inn over dem. En liten metallboks ble kastet ut og landet foran hangaren i Cappy. Boksen inneholdt et fotografi av en grav på kirkegården i landsbyen Bertangles og beskjeden om at von Richthofen ble drept i luftkamp 21. april 1918:
«Han ble begravet med fulle militære æresbevisninger av Royal Air Force.»
Etter Richthofens bortgang, flokket tyskerne seg om en annen flygerhelt: Hermann Göring. Ved tiltredelsen som ny sjef for «Det flygende sirkus» hadde han 22 nedskytinger.
Landet på kirkegården
I 1925 ble von Richthofens grav åpnet og kisten fraktet til hjemstedet. Meningen var at Manfred von Richthofen skulle gravlegges ved siden av faren og broren Lothar (40 nedskytinger). Faren hadde dødd i 1920, Lothar i en flyulykke to år senere.
Tyske myndigheter ville gi lufthelten et siste hvilested på Invaliedenhof kirkegård i Berlin. Von Richthofens familie aksepterte dette.
I 1975 ble levningene overført nok en gang, til familiegraven på Südfriedhof i Wiesbaden. Von Richthofens dødsattest kom overraskende for dagen i Polen i 2009. Det er usikkert hvor mange fly von Richthofen faktisk skjøt ned. De fleste kilder nevner 80 (79 britiske og 1 belgisk fly), andre et høyere antall.
Spørsmålet om hvem det var som avfyrte kulen som drepte den tyske nasjonalhelten, debatteres stadig. Det er uvisst om den fatale kulen kom fra bakken eller fra et fly. Noen endelig avklaring vil man neppe få.
I det medisinske tidsskriftet «The Lancet» i 1999 foreslo den tyske legen Henning Allmers at den sannsynlige hjerneskaden Richthofen hadde pådratt seg i juli 1917, medvirket til hans død. Svekket dømmekraft kan ha ført til at han fløy for lavt over fiendtlig territorium. Og posttraumatisk stresslidelse kan ha fått ham til å glemme å ta forholdsregler.
Forskere ved Texas-universitetet i USA har senere (2004) uttrykt støtte til disse teoriene.
Von Richthofens havarerte fly ble ribbet av suvenirjegere. Nærmere 100 år senere, i 2015, ble deler som blant annet motoren og pilotsetet, solgt på en auksjon i New York til stive priser.
Propell-hinderet
Mens tidligere luftdueller var blitt utkjempet ineffektivt med pistoler og rifler, gjorde maskingeværet til flymekaniker Louis Quénault, som var fastmontert i skroget, vei i vellinga. De første jagerflyene var egentlig toseters observasjonsfly med flyger og skytter, sakteflytende og ikke spesielt manøvrerbare.
Først da man fant opp en metode for å kunne skyte forover gjennom propellen, begynte de første jagerflyene å bli effektive. Roland Garros var først ute med å montere ståldeflektorer på propellbladene for å forhindre at han skjøt i stykker sin egen propell.
Da Garros ble skutt ned etter tre luftseire, falt flyet hans i tyske hender. De syntes at oppfinnelsen virket risikabel, og videreutviklet den til et system der maskingeværene ble synkronisert med tenningssyklusen til motoren slik at kulene alltid gikk mellom propellbladene.
Dermed var det flytekniske kappløpet i gang for alvor, og de første jageressene med over fem nedskutte fiender ble skapt.
De første luftkampene
Ikke mer enn ti år gikk fra flyet ble oppfunnet til det ble brukt som krigsmaskin første gang.
Under den meksikanske revolusjonen i 1913 fløy to amerikanske leiesoldater Phil Rader og Dean Ivan Lamb for hver sin part. De to møttes i luften og skjøt mot hverandre. Etter sigende skjøt ingen av de to egentlig for å drepe. Etter å ha bommet med vilje mens de tømte revolverne sine, fløy de hver til sitt.
1. verdenskrig ble konflikten som skapte jagerflyet. De første krigsmånedene brukte alle partene fly for å spionere på hverandres troppeforflytninger. Når to fiendefly møttes i luften, nøyde man seg i begynnelsen med å hytte med nevene.
En naturlig fortsettelse var å kaste mursteiner etter hverandre, eller til og med rep som skulle vikle seg inn i motstanderens propell, uten særlig hell.
I løpet av høsten 1914 begynte ting å utvikle seg raskt. I august ble det senere franske jageresset Roland Garros og Lt. de Bernis i en Morane Parasol de første som klarte å skyte på og skade et fiendtlig fly.
Et par uker senere ble russiske Pjotr Nesterov den første som fikk et fiendefly til å styrte. Han fikk ikke oppleve æren, for Nesterov fikk luftseieren etter å ha kollidert med vilje med det østerrikske Albatrossflyet, og begge pilotene omkom.
I oktober ble franske Joseph Frantz og mekanikeren hans, Louis Quénault, kreditert den første offisielle nedskytingen.
Kilder: Allmers, Henning: «Manfred Freiherr von Richthofen’s medical record – was the ‘Red Baron’ fit to fly?», The Lancet, vol. 354, No. 9177, 502-04, 7/8-1999; history.com; New World Encyclopedia; Steiner, Rolf: «The Red Baron’s Last Flight» (Aéro-Éditions, 2001); Wikipedia.
