Bygger nye gigantanlegg
Finnenes atomplan vekker oppsikt
En tredel av all strøm i Finland produseres i atomkraftverk på én øy. Men mest oppsiktsvekkende er det som ligger 430 meter under overflaten på den samme øya: Under Eurajoki på den finske vestkysten bygges verdens første permanente fjelldeponi for atomavfall.
(ca. 40 000 innbyggere). Men selv om det er stort og er omringet av sikkerhetstiltak, ligger det en atmosfære av nærmest uberørt natur rundt det hele. Foto: Haglund, Johnny
Opp av det grønne teppet av finsk skog vokser kolossale bygninger. Sikkerhetsforanstaltningene rundt kan gi en sindig nordmann hakeslipp. Man kan lett få assosiasjoner til amerikanske høysikkerhetsfangeleirer som Guantánamo Bay.
Flere titall skilt advarer inntrengere på tre språk om at de vil bli straffet om de fortsetter.
Fotoforbudet er selvsagt. Overvåkningskameraer og høye gjerder kommer i tillegg. Og i luften summer droner.
– Ja, vi har droner som patruljerer området, kan en vakt fortelle. Hun er hyggelig, forklarer og peker, men å dele navn eller bilde kommer ikke på tale.
– Nei, det har jeg ikke tillatelse til, påpeker hun uvanlig og ufinsk strengt.
Kan all denne sikkerheten være nødvendig?
– Ja, slår damen bestemt fast før hun forsvinner tilbake i et bygg jeg ikke har lov til å entre − eller fotografere. Sikkerhet er ekstremt viktig for å unngå uhell eller sabotasjer.
På en øy helt vest i Finland, ligger Olkiluoto, et av Finlands to kjernekraftverk. I mars 2022 ble Olkiluotos tredje atomreaktor koblet til landets strømnett. Det var på høy tid. Kort tid etter stengte russerne for sin eksport av kraft og gass til Finland som svar på vestlige sanksjoner etter invasjonen i Ukraina.
Enestående
– Vi har testet reaktoren ved at vi gradvis har økt reaktorens effekt opp til 1600 megawatt, kan ledelsen opplyse. Da reaktoren kom i full drift i slutten av juli måned i år, skulle den etter planen stå for 14 prosent av Finlands strømproduksjon.
Mens flere land i Vesten har sett seg om etter alternativer til kjernekraftverk, har Finland beveget seg i motsatt retning. Finlands to kjernekraftverk har til sammen fem atomreaktorer. De dekker mer enn 40 prosent av landets elektrisitetsbehov idet den nye atomreaktoren ved Olkiluoto produserer med full kapasitet.
Dermed er finnene mindre avhengig av strømimport fra land som Sverige, Norge og ikke minst Russland. Og; det tar seg pent ut på landets CO₂-regnskap.
To problemer løst: Tilgang på kraft og klima-regnskap. Men finnene har løst et tredje problem i samme slengen. Atomsøppelet.
I land som Tyskland og særlig Frankrike har problemet med radioaktivt avfall ridd ekspertene som en mare. I Frankrike har myndighetene åpent innrømmet at de samler strålefarlig avfall i midlertidige lagre, gjerne gamle gruver, i håp om at fremtidens forskere skal finne en permanent løsning på problemet.
De kunne dratt til Finland. For finnenes løsning på lagringsproblemet er enestående i verden.
Les også: (+) Atomlastet B-52 styrtet etter putetabbe
Fjær i hatten
I 1994 startet byggingen av atomsøppel-anlegget ONKALO, fem kilometer fra kjernekraftverket Olkiluoto, på den samme øya utenfor den finske vestkysten. Her skal høyaktivt atomavfall lagres trygt i 100 000 år dypt nede i fjellet.
Jeg er glad i anlegg i dypt inne i fjell. Men jeg slipper ikke inn.
– Vi har stengt for tiden, ble jeg fortalt på mail fra Elina Lehtonen ved Olkiluoto-kraftverket.
– For øyeblikket er dette en byggeplass, skrev damen.
Og når hun sier det, så er det vel slik. Finner har dreis på dette med ærlighet. De sier gjerne ting som det er, de pakker det ikke inn, og det inngir tillit. Så selv om ONKALO er en fjær i hatten for Finlands ingeniører og geologer, er kanskje tillit hovedårsaken til at det både står et stort kjernekraftverk her og at det nå bygges anlegg for sluttforvaring av kjernebrensel like ved.
For ikke langt unna ligger både landsbyen Eurajoki og den litt større byen Rauma.
Mens deponier for radioaktivt materiale og atomkraftverk har utløst protester og opptøyer rundt om i Europa, er befolkningen i og rundt Rauma sindige og fornøyde. De har ingen ambisjoner, behov eller planer for å stoppe etableringen. De slår ikke om seg med argumenter om at de ikke ønsker en potensiell kjernefysisk katastrofe lignende Tsjernobyl som nabo.
Stoler på myndighetene
– De fleste innbyggerne i nærliggende Eurajoki har en venn eller slektning som jobber eller har jobbet ved Olkiluoto. Derfor vet de hvordan vi opererer, har Janne Mokka, administrerende direktør ved selskapet Posiva uttalt, Selskapet har ansvaret for driften av ONKALO.
– I Finland har folk høy tillit både til vitenskap og myndigheter, kan Matti Kojo, forsker på statsvitenskap ved Tampere universitetet i Finland, fortelle.
– Hvis du prøver å gjøre det samme i et land hvor tilliten til øvrigheten er mindre, vil det ikke fungere, tror han.
Les også: (+) Under den kalde krigen er atomkraftverket på Kjeller i full drift. Ingen vet at sjefen er dobbeltagent
Konflikt, ikke samarbeid
I USA for eksempel: I 2009 ønsket Obama administrasjon å etablere et nasjonalt atomavfallssenter i Nevadas Yucca Mountains.
– Myndighetene tok ikke tilstrekkelig hensyn til behovet for samfunnets aksept eller engasjement, sier Tom Isaacs ved Canadas Nuclear Waste Management Organization (NWMO), i et intervju med magasinet Science.
– Resultatet er konflikt i stedet for samarbeid, påpeker han og skryter samtidig av finske myndigheter. Isaacs mener finnene vært svært dyktige til å formidle til befolkningen hvorfor ONKALO kommer til å være trygt, og at et slikt anlegg vil løfte lokalsamfunnet med tanke på arbeidsplasser og økonomi.
Og det finske folk har nok god grunn til å stole på at ONKALO neppe representeree noen fare.
Hverken nå eller i de neste 100 000 årene.
Hvelvet
Det radioaktive avfallet er farlig for mennesker i tusenvis av år. Derfor blir atomavfall ofte lagret i overflatedeponier innkapslet i betong og stål. Men lagring på jordas overflate er sårbart for ulykker og lekkasjer, ikke minst til grunnvannet som er drikkevannskilde for mange samfunn.
Finnene skal derfor kapsle det radioaktive avfallet i kobber og begrave det 430 meter under bakken – 420 meter under havoverflaten – i rundt 100 tunneler. Når en tunnel har mellom 30 til 40 slike kobberrør med brukt kjernebrensel, vil tunnelen forsegles med bentonitt – en leirebergart – samt betong.
Slike tunneler vil fortsette å bli utgravd det neste tiåret. Totalt vil ONKALO-anlegget motta rundt
6 500 tonn med brukt kjernebrensel i de nærmeste 100 årene. Straks anlegget har nådd sin makskapasitet, vil adgangstunnelen bli fylt igjen og forseglet.
– Bygninger og samtlige konstruksjoner på overflaten vil bli fjernet, ikke engang et skilt vil stå igjen, kan Posiva legge til. Alle spor skal bort. Og slik skal det ligge i minst 100 000 år. Uten å bli forstyrret av for eksempel jordskjelv. Derfor har Posiva vært svært nøye med utvelgelsen av stedet der ONKALO-anlegget bygges.
− Den 1800 millioner år gamle berggrunnen her består stort sett av granitt og gneis, kan geologene ved Posiva fortelle.
Les også (+): Funnet med knuste kropper i ødemarken: Hva som skjedde med de ni unge turgåerne er fortsatt en gåte
Vannskrekk
− De to harde bergarter er nærmest ugjennomtrengelige for vann, og berggrunnen vil være stabil i en milliard år, sier Posivas geologer. Fremtidige jordskjelv er dermed ingen problemstilling slik det er ved en del andre atomavfallslagre. Mer bekymret er ekspertene for vanninntrengning. Deres eneste bekymring er at lekkasje kan oppstå og slippe strålingen til overflaten.
I 2007 fant kjemikeren Peter Szakálos og hans kollegaer i Stockholm ut at kobber kan ruste selv i rent, oksygenfritt vann. Han hevdet bronse, hvor hovedbestanddelen er kobber, men som også inneholder andre metaller, vil være et bedre alternativ. Han uttalte den gang at de ulegerte kobberbeholderne ved ONKALO, kan – og mest sannsynlig vil – sprekke i fremtiden.
Finlands metode, basert på den såkalte KBS-3 teknologien og utviklet i Sverge, blir likevel sett på som den tryggeste av de fleste eksperter.
Derfor er det med respekt jeg «snikfotograferer» ONKALO-anlegget i det jeg forlater denne litt science fiction-aktige øya i det sørlige Finland.
For finnene, de får det virkelig til.
Les også: (+) Oljeriggen som ikke kunne synke
Miljøbevegelsen skeptisk
Den finske naturvernorganisasjonen (FANC) sier den er bekymret.
Faren for langsiktige skadevirkninger fremheves også av den pensjonerte finske geologen Matti Saarnisto. I 2010 uttalte han at når den neste istiden kommer, vil den frosne bakken øke trykket på deponiet og kanskje ødelegge det.
Han uttalte samtidig at det nesten er umulig å forutse hva som kan skje i løpet av en periode på 100 000 år.
Omtrent 60 prosent av Olkiluoto-øya består av skog. I dag er kontrollen med området omfattende. Blant annet vet man at vannet som brukes i avkjølingen av kjernekraftverket, blir forurenset og mildt radioaktivt. Men dette renses omhyggelig, derfor har det mindre stråling enn hva som forekommer naturlig i naturen når det til slutt havner i havet.
Studier av alger og planter i nærheten av kjernekraftverket, blir utført regelmessig, slik at de vet om strålingen er lavere enn den satte grensen.
Også Strylav, eller «gubbeskjegg» blir brukt i arbeidet med å kartlegge forurensning. I ren luft kan det bli 10–20 cm langt, men i forurenset luft blir det bare noen millimeter langt–hvis det klarer å leve i det hele tatt. På Olkiluoto vokser gubbeskjegg overalt.
Les også: Slik er Norges hemmelige jakt på angrepsubåten NATO frykter mer enn noe annet
