Laila har Williams syndrom
Aud har støttet Laila i tykt og tynt i 31 år: – Vi snakker om alt
I over tre tiår har Aud vært støttekontakten til Laila. Nå går de to damene hånd i hånd for like mange år til, selv om de er blitt henholdsvis 62 og 50 år gamle.
To flotte damer sitter sammen i en koselig leilighet i Solbakken helse- og mestringsbolig i Skaun i Trøndelag. Aud Valseth og Laila Lund skravler og flirer.
Sistnevnte er kledd i sin favorittfarge rosa og har som vanlig et hår som matcher.
– Før Aud ble støttekontakten min, var jeg ofte lei meg fordi jeg ble sittende mye alene. Da hun kom inn i livet mitt, fikk jeg en venn, som ga forutsigbarhet. Hun betyr mye for meg og jeg er glad for at hun har valgt å være i livet mitt i så mange år, sier Laila.
Laila har Williams syndrom og trenger litt oppfølging, men å sette ord på ting, trenger hun ikke hjelp til.
Syndromet er en sjelden, medfødt tilstand som blant annet kjennetegnes av karakteristiske ansiktstrekk. Typisk for diagnosen er gode verbale språkferdigheter, sosial utadvendt personlighet og at personene uttrykker stor musikkglede, står det på nettsiden til Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser.
Takknemlig
I samtalen med Hjemmet reflekterer Laila om reisen de to har gjort sammen, og hun er full av lovord om sin trofaste støttespiller.
Ønsker du å bli støttekontakt, ta kontakt med kommunen hvor du bor. Alle kommuner har en plikt til å ha en støttekontaktordning.
En kveld hver eneste uke deler de gleder, sorger og bekymringer. Å ha Aud, er som om å ha en tante, bestevenninne og støttekontakt i en og samme person, beskriver Laila.
– Jeg var 20 år gammel da Aud kom hjem til oss, og jeg forsto med en gang at hun ville bli flink til å ta seg av meg, sier hun og smiler.
Aud nikker og sier at de begge var forsiktige under det første møtet, men da de smilte til hverandre, visste de begge at det var gjort. Og siden da, har de fylt på med felles opplevelser og minner, som de kan hente frem og le av.
– Jeg har en perm full av nydelige brev fra Laila, der hun setter ord på hvor stor pris hun setter på vår relasjon. Det er rørende, sier hun.
Les også (+): Jeg dro tidligere hjem fra hytta for å overraske forloveden min. Da jeg åpnet døren, frøs jeg til is
Ble ertet
Alle som kjenner Laila, har merket seg språkferdighetene og de gjenspeiler seg i uttalelsene.
– Før jeg kom i skolealder opplevde jeg å bli ertet, og det gjorde meg trist. På grunn av syndromet har jeg også slitt med magesmerter, migrene og nerver. Jeg var mye redd og gruet jeg meg ofte til å gå på skolen. Da jeg begynte på ungdomsskolen fikk jeg støttekontakt, men selv om det føltes trygt å ha en person som var der for meg, føltes det ikke som å ha en ordentlig venn, oppsummerer hun.
Aud, som er utdannet barne- og ungdomsarbeider, lytter når 50-åringen deler. Hun kjenner historien og vet hvor krevende det til tider har vært.
– Vi snakker om alt, og når vi er sammen er det kort mellom latter og tårer, forteller hun.
Flirer sammen
De skjønte raskt at de likte samme type musikk. Aldri glemmer de da de skulle på konsert med Sivert Høyem. Begge gledet seg veldig.
– Da vi kom inn i konsertlokalet, var det et annet band der og vi var sikre på at det var et oppvarmingsband. Men tiden gikk og ingen Høyem kom. Plutselig forsto vi at vi var på feil konsert, forteller Laila. I neste øyeblikk triller latteren bare av minnet.
– Vi holdt oss i skinnet og begynte ikke å gråte, skyter Aud inn.
– Men da vi endelig kom oss ut av lokalet, flira vi så gæli. Og jeg sa: «Vi skal være glad for at mamma ikke var med nå, for hun ville ha blitt veldig skuffet!»
Laila elsker å tenke tilbake på komikken i det de opplevde. For de to ble hendelsen en uforglemmelig stund. Etterpå gikk de og spiste trøstemat.
De har også vært på flere dansegallaer. At Laila går opp på scenen og synger, er nærmest normalen da. Om de danser? Seff!
– Laila er ikke redd for å ta kontakt med folk, det være seg artister eller andre. Av den grunn har hun fått et stort kontaktnett og opplever ting som ikke er alle forunt å oppleve. Når jeg er med, drypper det på meg også, sier Aud lattermildt.
DJ Charlie og skuespillere fra Lillestrøm, som reiser rundt for å spille Karius & Baktus er eksempler. Som følget til Laila er det gode muligheter for å komme backstage.
Les også: (+) Jeg var redd for å ødelegge forholdet til mamma, men så ble det for mye
Tosidig forhold
Hvordan ville livet til Laila ha sett ut uten Aud? Hun sier at hun garantert ville ha følt seg mer ensom.
– Det ville ha blitt mye tid til å tenke på det som er tøft i livet mitt. Det er jo sånn at jeg alltid har noe å glede meg til fordi Aud skal komme, forklarer hun.
Å leve på trygd og være avhengig av systemer for å få frihet, føles belastende til tider, spesielt når kommunen du bor i skal spare penger. Laila er opprørt over at hjemkommunen ikke lenger betaler reiseutgiftene når hun skal steder. Trygden strekker ikke til og det fører til at hun blir «låst» hjemme.
– Jeg ringte til ordføreren og sa at de er på bærtur, men de har ikke gjort noe med det ennå, sier hun.
Hvem som beriker hvem er et spørsmål som bare har ett svar. Begge føler seg rikere i kraft av hva de har delt og har sammen. De var unge da de ble kjent og nå opplever de å eldes sammen.
– Selv om vi fortsatt er «livat», er ting blitt litt roligere enn for tredve år siden. Nå setter vi oftere pris på å ha en rolig kveld sammen, da vi bare prater og koser oss, sier de unisont. Aud konstaterer at hun ville ha fått et fattigere liv uten livsbejaende Laila.
Gir trygghet
Fire timer hver uke i mer enn tredve år. Tar vi utgangspunkt i fem ukers ferie hvert av de årene, betyr det at Aud har gitt mer enn 5700 timer av sin tid til å være en støtte for Laila.
– Jeg tok på meg en meningsfull oppgave, men det ble raskt så mye mer enn det, poengterer hun.
De drar til Tyholttårnet og drikker kaffe, går på konserter, kino, teater. Og de flirer masse og griner litt.
Laila har familie. Faren, Jan Lund, er vergen hennes og bor i Rogaland. Det er langt unna Skaun, men de snakker ofte sammen.
– Det føles veldig godt at Laila har Aud. Hun forteller ofte hvor mye det betyr. For meg som far har det vært betryggende å vite at de har en så god relasjon. Jeg må berømme Aud for fleksibiliteten og trofastheten. Hun høyner Lailas livskvalitet, sier pappaen.
Aud og Laila deler sin historie for å vise hvor flott det er med støttekontaktordningen.
– Ikke minst etter at jeg fikk store balanseproblemer, har det vært trygt å ha Aud.
Vi går hånd i hånd, alltid, når vi er ute sammen. Jeg kjenner langt inn i hjerterota at hun er fantastisk, sier Laila.
