verdens farligste løp
Dødslisten fra det tradisjonsrike løpet er rystende
De kunne like gjerne vært kalt dødens festival. Nesten hvert år dør en eller flere av deltagerne. Slik har det vært i snart 120 år.
Ago’s Leap hadde aldri krevd menneskeliv. Ikke før i 2022.
Fredag 10. juni omkom Roger Stockton (56) og sønnen Bradley (21) på stedet som fikk sitt navn da en fotograf fikk et blinkskudd av Giacomo Agostinis kjempehopp der i 1970.
Roger og Bradley Stockton deltok i klassen for motorsykler med sidevogn i beryktede Isle of Man TT – The Tourist Trophy Races. Pappa Roger førte motorsykkelen som kolliderte fatalt – kun seks dager etter at Cesar Chanal omkom samme sted.
Chanals makker i sidevognen, Olivier Lavorel, ble alvorlig skadet.
I 2022 var TT-løpene på Isle of Man spesielt dødelig. Utenom de tre i klassen for sidevogner, tok Ballagarey Corner-seksjonen livet av Mark Purslow – mens 27. Milestone satte punktum for Davy Morgans liv.
Det kan virke brutalt, men det show must go on: 20 minutter etter at dødsfallet til far og sønn Stockton ble offentliggjort, var det prisutdeling i en av de andre klassene.
Tre år uten dødsfall
Å stille opp i Isle of Man TT kan virke som et sjansespill med livet som innsats. Dødsulykker er blitt et varemerke. Verst er Mountain Course-racet, som ble kjørt for første gang i 1911. Allerede da gikk det galt.
Blant deltakerne var 19 år gamle Victor Surrigdes. 27. juni mistet han kontrollen over sin Rudge motorsykkel under trening, ble kastet av og brakk nakken.
Den moderne versjonen av Snaefell Mountain Course kjøres på offentlig vei, avstengt for anledningen. Navnet kommer av at den går rundt det høyeste punktet på øya. Strekningen er smal, flere steder med steingjerder kloss inntil på hver side. Den går gjennom små landsbyer og ut på skrinnere befolkede strekninger. Å kjøre av veien uten å bli skadet er nærmest umulig. Siden 1960 har det kun vært tre år uten dødsfall.
Verst var 2005, da ni førere, en tilskuer og en løpsfunksjonær omkom. Svenske Joakim Karlsson omkom det året. To andre svensker har også mistet livet i løpet.
Den drøyt seks mil lange ruten har varierende veikvalitet, og kjøres opptil seks runder, avhengig av klassen. Hastigheter over 300 km/t er ikke uvanlig. Bruce Ansley fra New Zealand holder rekorden på 331,51 km/t, satt i 2006. Peter Hickman satte raskeste rundetid med en snittfart på 217,99 km/t i 2018 med sin BMW S 1000 RR.
Naturstridig motorarena
Isle of Man er ikke rare greiene. Det er naturstridig at et motorarrangement i det hele tatt finner sted på en øy som er 48 km lang og 16 km på det bredeste.
De snaut 85 000 innbyggerne har fordelt seg på 572 kvadratkilometer med forblåst, karrig og nærmest treløs grunn – med Snaefell (Snøfjell) som høyeste punkt – 621 meter over Atlanterhavet.
At fjelltoppens navn klinger norsk, beror på at øya var under vikingestyre fra om lag år 800. Norske konger besatt tronen her fra 1076 til 1266, da øya ble solgt til Skottland. England tok over i 1341.
Årsaken til at motorløpene dukket opp alt i 1904 – da som konkurranse for biler, var et engelsk forbud mot å avholde konkurranser med bil og motorsykler på landevei. Kreative hoder fant da Isle of Man, inneklemt i havet mellom England og Irland. Her var det ikke noe forbud – knapt et motorisert kjøretøy.
Det første MC-løpet fant sted i 1907, med 25 deltagere. Isle of Man TT ble kjørt ti runder med en sammenlagt lengde på 226,071 km. Engelske Charlie Collier vant med sin 431 cm³ Matchless-JAP med 3,5 hester. Tid: Fire timer, åtte minutter, åtte sekunder og to tideler. Gevinsten var på 25 pund og pris for beste engelske maskin.
Siden ble løpene en årlig tradisjon, med unntak av årene under 2. verdenskrig og pandemien i 2020 og 2021.
Trekker stort publikum
Hittil har har 265 førere omkommet i TT-løpet og i Manx Grand Prix, et rent amatørløp som kjøres på Isle of Man i september. I tillegg kommer 18 tilskuere, løpsfunksjonærer og andre i forbindelse til løpet.
Likevel, Isle of Man Festival trekker et publikum på opptil
45 000 de to ukene i mai og juni som Tourist Trophy-arrangementet varer. Den første uken er det treningsløp, i den andre kjøres løpene i de seks klassene som kan delta.
Søndagen mellom de to ukene kalles Mad Sunday. Da kan alle med gyldig førerkort for motorsykkel kjøre løypa.
– Det er en masse følelser i kroppen før start. […] Folk ønsker deg lykke til, men ser på deg som om det kan være siste gangen de ser deg, sa debutanten Glenn Irwin til Autosport.com, som siterer ham på at opplevelsen var «mindblowing».
Mistet VM-status
Med så store omkostninger i form av menneskeliv, har kritikken vært vedvarende. Den femtendoble verdensmesteren Giacomo Agostini vant TT-løpet hele ti ganger. I 1972 omkom hans konkurrent og gode venn Gilberto Parlotti i Verandah, en serie på fire svinger som passeres i høy hastighet.
Da ville ikke Agostini mer. Den gang ga løpet poeng i verdensmesterskapet som det britiske Grand Prix, og den berømte MC-føreren mente at en boikott ville føre til at konkurransen ble sløyfet i VM-sammendraget og dermed mindre populær. Flere toppførere fulgte hans eksempel utover i 70-årene. Agostini fikk det som han ville. I 1977 ble Storbritannias Grand Prix flyttet til England.
Men selv uten å være poengtellende og med høy risiko for liv og lemmer, ble det åpenbart oppfattet som en manndomsprøve å delta i TT-løpet. Stjernene kom tilbake, om enn ikke på toppnivå i verdenssammenheng – noe som muligens har med deres kontrakter å gjøre. Høy risiko, null poeng og lave premiesummer er neppe særlig fristende for de store teamene.
Ikke for pengenes skyld
Førsteplassen i de to heftigste klassene Senior TT og Superbike TT belønnes med rundt 210 000 norske kroner hver – vel og merke hvis føreren har ledet samtlige runder i løpet. I MotoGP er beløpet for lommerusk å regne. De best betale Moto GP-førerne har mange millioner i årslønn – og mer enn det. Honda-føreren Marc Márquez har ifølge motorsports.net en grunnlønn på rundt 140 millioner kroner. Totalt skal han tjene rundt 250 millioner i året. Penger står det altså ikke om om – det er ikke det som trekker førerne.
Peter Hickman vant i år for niende gang. Han forklarte dragningen slik til engelske Autosport.com: – Du vil være med. Ingen av førerne vil se løpet stanset selv om vi ikke skulle komme hjem. Jeg skjønner at folk ikke forstår det, men det er slik vi er. Hvis du kjører, aksepterer du risikoen før du starter.
Noe annet er hvorfor myndighetene holder fast på den mest blodige festivalen i verden: Kan det ha med å gjøre at løpet i 2019 tilførte øya 37 millioner engelske pund – nesten 444 millioner i norske kroner.
Diskusjonen om hvorvidt løpet bør stanses for godt har foregått omtrent like lenge som løpet selv. Og det kan se ut til at den vil fortsette i overskuelig fremtid.
Nye dødsfall i 2023
Denne saken ble første gang publisert i 2022, men også året etter omkom tre nye motorsyklister.
Spanske Raúl Torras Martínez døde under konkurranse 6. juni, mens engelskmennene Gary Vines og Ian Bainbridge omkom under trening i august samme sommer.
På Wikipedia kan man se den rystende lange listen over antallet mennesker som er blitt drept i forbindelse med rittet.
2024-utgaven finner sted mellom 1. juni og 8. juni.
Kilder: Autosport.com, iomtt.com, wikipedia.org
Konkurransen betraktes som det eldste og meste prestisjefylte landeveisløpet for motorsykler.
I årene 1949–1976 hadde løpet status som delkonkurranse i VM og var en tid også Storbritannias
Grand Prix. Fra 1968 har løpet blitt utviklet av Mans departement for turisme som Isle of Man TT Festival.
Navnet på selve løpet er Snaefell Mountain Course. Banen er i dag 60,7 kilometer lang og har 226 kurver. Isle of Man TT er en spektakulær form for roadracing, som blant annet blir utøvet i Irland, Storbritannia og i Macao i Kina.
Under denne formen for motorsykkelkonkurranser kjører førerne på avstengte veier som ikke alltid lever opp til sikkerhetskravene som ellers er standard innenfor roadracing.
Blant nordiske deltagere finnes svenskene Börje Jansson med to andreplasser og Peter Lindén med en tredjeplass. Per Ivar Breland fra Kristiansand var med i 2002.
