Eksperten svarer

Mannen min fant seg en 25 år yngre kvinne, og nå skal de ha barn!

Barna våre vil ikke ha noe med ham å gjøre.

Pluss ikon
HISTORIE FRA VIRKLIGHETEN.
HISTORIE FRA VIRKLIGHETEN. Foto: Getty Images
Sist oppdatert

Min mann, som er over 60, har forelsket seg i en 25 år yngre kvinne og flyttet inn til henne. Jeg er helt knust, jeg trodde vi hadde et godt ekteskap.

Vi giftet oss da vi var 23, begge to, og har fem barn sammen og åtte barnebarn. Nå har jeg nettopp fått høre at hun er gravid, og han er «fra seg av lykke».

Barna er helt fortvilet og vil ikke ha noe med pappa å gjøre, men jeg sier at de bør det, han er tross alt deres far. Og de skal snart få et halvsøsken.

Barnebarna savner ham også, de forstår ingenting, han har ikke tid til andre enn den nye kvinnen. Jeg har hørt at de skal gifte seg også, så snart skilsmissen er klar.

Hilsen ødelagt

Eksperten svarer: Ikke rart dere alle er slått ut. Voksne som barn, dette er et slags følelsesmessig vulkanutbrudd. Så mye har skjedd på så kort tid. Det finnes kun en forklaring på alt dette; han har forelsket seg, og det kan skje når som helst i livet. Noen klarer å stå imot, venter til de verste bølgene har lagt seg og at de står med begge bena på jorden igjen. Andre svever videre. Det er vel kanskje der han er, din mann.

Det er godt at du og barna kan snakke sammen om dette. De føler seg sveket og forlatt, de også. Han skal jo starte et nytt kull. Det er ikke lett for dem som tilhører «førstefamilien», spesielt ikke når pappa er såpass gammel – og skal ha barn som blir yngre enn hans barnebarn.

Er han til å snakke til? Kan dette med kontakt med barn og barnebarn bringes på bane? Kan noen si at de savner ham? Og at han må ta kontakt og ikke skyve dem fra seg? Du sier lite om selve konflikten, men kanskje dere kunne gå i familieterapi, dere som ble valgt vekk? Terapeutene har stor erfaring med slike brudd og kan gi gode råd. Det kan jo hende at han før eller siden «våkner» og forstår litt av hva han har forårsaket, selv om han velger å bli hos sin nye kvinne.

Og skulle han, skyve fortiden helt vekk, så er det viktig at dere får hjelp og noen å prate med, slik at dere kan komme dere videre. Ikke minst du som har tapt så mye.

En tyv?

En dag jeg var innom lokalbutikken, så jeg hun som sitter i kassen, putte 200 kroner i lommen. Nokså åpenlyst, for hun brydde seg visst ikke om at noen så hva hun gjorde.

En nabo av meg har snakket om henne også, sier at hun tar med varer hjem, men jeg har ikke fortalt til noen hva jeg så. Men skal jeg si det til eieren?

Hilsen Marta

Eksperten svarer: Kan du ikke først snakke med damen det gjelder? Fortell henne hva du så, og at du syntes det var litt rart. Det kan jo faktisk være at hun har lagt ut for noe og at butikken skylte henne pengene. Eller at hun har brukt sine egne penger som vekslepenger fordi det var lite kontanter i kassen. Ikke alle betaler med kort.

Hva naboen sa, får være så sin sak, rykter flyr og flyr fort, og er ikke alltid til å stole på. Men en vennlig prat med damen i kassen kan gi deg et svar. Hva som er sant og ikke sant, er vanskelig å vite, og det å beskylde noen for å stjele uten å være hundre prosent sikker kan ødelegge fremtiden og jobben for vedkommende. I og med at hun gjorde det så åpenlyst, kan det jo hende at det finnes en helt naturlig forklaring på saken. At hun tar med varer hjem, får være en sak mellom henne og butikkens eier. For alt du vet, kan hun ha betalt for det – eller at det er varer som er gått ut på dato.

Les også (+) Jeg har aldri klart å elske sønnen min. Det er min vonde hemmelighet

Hyttebytte

Vi har i mange år invitert et vennepar til å feriere på vår hytte, både sommer som vinter. I tidligere år var vi der mye alene og beiset, snekret, reparerte, fornyet og alt det som må gjøres når man eier noe. I de senere år har vi dratt andre steder også.

Så når vi nå er på hytta, blir det travelt, for det er mye som skal gjøres. Venneparet som ofte er med, bemerket det, mente at vi måtte slappe av. Det kunne da umulig være så mye som måtte gjøres, sa de.

En dag i fjor sommer sa vi at vi aktet å leie ut hytta et år, og de meldte seg merkelig nok som leietagere. Vi avtalte en lav leie mot at de tok seg av vanlig vedlikehold og beiset ferdig hytta. De godtok det, vi skrev en kontrakt – og hva skjedde? De orket ikke mer! Det var rent for mye, sa min venninne og beklaget at hun ikke hadde forstått hvor mye det var å gjøre på en hytte. Det er jo like mye som vi gjør hjemme, mente hun.

Nå blir de med som før, men har fått et annet forhold til hytta og beiser gjerne en vegg for oss. Gratis!

Hilsen hyttemor

Eksperten svarer: Så hyggelig at det endte i fred og fordragelighet. Smart av dere å tilby dem å ta deres hytteeierrolle et års tid. Eier man ikke et feriested, vet man heller ikke hvor mye som kreves av vedlikehold og stell – ikke hva det koster å eie et slikt sted, heller.

Det som for noen er et avslapningssted, er for andre et sted hvor mye må gjøres og hvor man ikke bare kan nyte, men også yte. Alle hytteeiere vet at vedlikehold ikke gjør seg selv, og å leie arbeidskraft er dyrt. Lykke til videre, og håper dere får mange, mange fine ferier der, sammen med et «omvendt» vennepar som skjønner hva som kreves.

Eksperten som svarer i denne artikkelen er Bjørg Larsen Rygh, journalist og forfatter. Gjennom flere tiår har hun svart leserne i Norsk Ukeblad og gitt velmenende råd og hjelp rundt lives mange store og små spørsmål.

Les flere saker: Lesernes historier | Erotiske Noveller

Denne saken ble første gang publisert 23/06 2021, og sist oppdatert 01/07 2024.

Les også