Det mystiske skjelvet
Jordskjelvet kostet minst 69 000 mennesker livet. Så kom spekulasjonene
Tidlig om ettermiddagen rammet jordskjelvet. Hele landsbyer ble lagt i grus. Fire millioner hjem ble smadret. 69 000 mennesker ble funnet omkommet. 18 000 ble aldri funnet.
Klokken nærmet seg halv tre om ettermiddagen da en svak rumling steg opp som fra jordens indre. Så begynte fjellområdene i den nordlige delen av provinsen Sichuan i Wenchuan fylke å riste. Bakken gynget. Jorden slo sprekker.
En infernalsk serie jordskjelv var i gang i den kinesiske provinsen. Først et enormt skjelv. Deretter 12 sterke etterskjelv. Hus og hjem ble smadret, hele landsbyer forsvant i jordmassene. Jordskjelvene var så kraftige at de var merkbare helt til Bangkok i Thailand og på øya Taiwan. Selv i de kinesiske storbyene Shanghai og Beijing, begge over 1500 kilometer unna, var jordskjelvet følbart.
Kina var rammet av et av historiens verste og mest omfattende utslag av naturens luner.
Men teorier om at noe annet enn naturlige forklaringer lå bak katastrofen 12. mai 2008, tok raskt form.
Seks timers ragnarok
Seismologer fastslo at det første skjelvet hadde en styrke på mellom 7,6 og 8,0 på Richters skala – helt i absolutt øverste del av skalaen.
Ødeleggelsene var enorme i jordskjelvets kjerneområde. Over 1000 mennesker ble funnet omkommet i byene Gansu og Shaanxi. I den nærmeste millionbyen Chengdu, 80 kilometer sydøst for episenteret, ble 45 ble drept og 600 skadet. Der revnet gatene, skyskrapere og kontorbygninger svaiet. Kontoransatte kunne senere fortelle om nervepirrende, kontinuerlig risting i to-tre minutter. De som kunne, stormet ned trappene for å komme seg i sikkerhet utendørs.
I byen Chongqing ble fem studenter drept, 20 begravet og over 100 skadet da en skolebygning kollapset midt i undervisningen. I Xinhua omkom 50 studenter da et annet undervisningsbygg kollapset. Til sammen ble over 20 skoler i Sichuan jevnet med jorden. Minst 5000 elever mistet livet. I Abazhou ble 39 drept og fem savnet.
Et sykehus i byen Dujiangyan ble lagt i ruiner. Flere kraftstasjoner og fabrikker raste sammen og hundrevis av mennesker ble fanget inne i bygningene. Vanntårn kollapset. Alle motorveiene gjennom Wenchuan ble skadet, noe som medførte store problemer for redningsmannskapene som rykket inn.
Først etter seks timer falt jorden til ro og alt blir stille.
Flomtrussel
Så snart veiene tillot trafikk, ble 5000 kinesiske soldater og hjelpearbeidere sendt inn til de verst rammede områdene. Verden mobiliserte. Land som USA, Japan, Russland, Tyskland og Taiwan tilbød hjelp både i form av mannskap og bevilgninger til redningsarbeidet.
Hjelpemannskapene gravde i massene av bygningsrester etter overlevende, mens politi måtte sperre av sammenraste skolebygninger fordi fortvilte og rasende foreldre ville inn og lete etter sine barn. Foreldrene var rasende fordi de mente bygningene burde vært bygd for å tåle jordskjelv.
Oppi alt dette jobbet redningsmannskaper og anleggsarbeidere på spreng med å tømme en enorm innsjø som på kort tid var dannet av jordmasser fra jordskjelvene langs Jinjiang-elven som renner gjennom regionen.
På det dypeste var innsjøen 740 meter dyp og rommet 220 millioner kubikkmeter vann. Dersom demningen brast, ville vannmassene ta med seg over en million mennesker.
Flyslipp av mat
Redningsmannskapene rakk både å lage avløpskanaler og evakuere cirka en kvart million mennesker fra de mest utsatte områdene. De evakuerte ble anbrakt i nærliggende leirer. Der var de rammede henvist til å leve på nudler, mais og nødrasjoner med ris sluppet fra fly, mens de ventet i det uvisse.
Flere måneder skulle det ta før de fikk komme tilbake til ruinene av det som en gang var deres hjem. Da hjelpemannskapene ga seg etter flere måneders intenst letearbeid, hadde de funnet rundt 68 900 omkomne.
Fortsatt er snaut 18 000 aldri kommet til rette.
Likevel kunne katastrofen lett fått langt verre konsekvenser i det så tett befolkede Kina. For selv om den jordskjelvrammede provinsen har en meget høy befolkning, cirka 90 millioner mennesker, 18 ganger Norges befolkning, ligger fjellområdene der skjelvet var som kraftigst utenfor de tettest befolkede områdene i landet.
Menneskeskapt?
Kinesiske myndigheter erklærte tre dagers landesorg for jordskjelvofrene i etterkant av naturkatastrofen. Fakkelstafetten for sommer-OL 2008 i Beijing som pågikk da skjelvet rammet, ble stanset under dagene med offentlig landesorg.
Etter katastrofen kom kritikken mot kinesiske myndigheter: Jordskjelveksperter hadde i flere årtier advart mot jordskjelv i regionen, utløst i Longmenshan-beltet som går igjennom Wenchuan-provinsen. Likevel hadde myndighetene hverken gitt krav om jordskjelvsikring av nye bygninger eller gjennomført øvelser som kunne begrense antallet dødsofre.
I stedet hadde kommunistregimet anlagt store og viktige militære anlegg i den jordskjelv-truede regionen. Beijings frykt for angrep utenfra var større enn frykten for moder jords rystelser, og bidro til at både atomforskning, plutonium-produksjon og jagerfly-fabrikker ble lagt like ved Longmenshan-forkastningen.
Men hadde myndighetene også en finger med i spillet under opptakten til katastrofen?
Mange har avvist slike tanker som løse spekulasjoner og konspirasjonsteorier. Men en gruppe forskere har påpekt at mennesker – i hvert fall delvis – kan ha vært skyld i den voldsomme tragedien i 2008.
Forskergruppen har trukket frem tre teorier:
• Det kinesiske militæret gjennomførte dagen før skjelvet en prøvesprengning av en atombombe i regionen.
• En stor jerngruve i området kollapset og kan ha vært den utløsende faktoren.
• Den kunstige Zipingpu-dammen i nærheten av forkastningen der jordskjelvet ble utløst er så tung at den fikk jordlagene til å forskyve seg mye mer enn normalt og på den måten skjøv i gang jordskjelvet.
Katastrofe-herjet
Fan Xiao er sjefingeniør i Sichuans geologi- og mineral-myndigheter i Chengdu, og ble året etter referert i avisen The Telegraph. Ifølge avisen mente han at det var «svært sannsynlig» at byggingen av demningen og fyllingen av det enorme vannreservoaret i 2004 til slutt hadde medvirket til jordskjelvkatastrofen.
Med til historien hører at store jordskjelv ofte rammer denne delen av Kina. Men Sichuan-katastrofen for 16 år siden regnes blant Kinas – og verdens – verste, rett bak jordskjelvet i det tett befolkede Tangshan øst for Beijing i 1976 hvor 240 000 omkom. Sistnevnte skjelv ble målt til mellom 7,8 og 8,2 på Richters skala. Verdenshistoriens kraftigste registrerte jordskjelv i Chile i mai 1960, målte til sammenligning 9,5.
Så sent som den 9. august, 2017 ble Sichuan igjen utsatt for et kraftig jordskjelv, nå med en magnitude på 7,0. 19 mennesker omkom, deriblant seks utenlandske turister. I tillegg ble minst 247 skadet og 45 000 evakuert.
Men mai 2008 kommer til å gå inn i Kinas historie som en av de verste månedene i landets historie. I tillegg til det voldsomme jordskjelvet som rammet Sichuan, ble verdens mest folkerike nasjon nærmest bombardert av naturkatastrofer i form av tropiske stormer og sykloner. Mellom 1. og 20. mai omkom 220 000 kinesere på grunn av uvær, og de økonomiske ødeleggelsene ble beregnet til nærmere 200 billioner dollar, mellom 1500 og 2000 milliarder norske kroner.
Kilder: BBC, The Guardian, Live Science
