Mysteriet har stått uløst i århundrer
Nordmennene slo seg ned på øya og ble værende i århundrer. Så forsvant de
De reiste fra Norge og Island over til den frodige, grønne øya i vest. Der ble de værende i århundrer. Så forvant de. En forsker mener å ha funnet svaret på hva som hendte.
Den norrøne oppdageren og presidentsønnen som har figurert i mediebildet de første dagene av 2025, har i alle fall én ting til felles.
De reiste med godt over tusen års mellomrom til samme øy med det uttalte formål å «beskue den nærmere».
Der slutter nok likhetene. For den norske oppdageren Eirik Raude ankom til skips, og ikke i privatflyet til sin omdiskuterte far. Og mens Raude gjerne ville slå seg ned på øya og lage en norrøn bosetning, snakker presidentsønnens far, USAs påtroppende president Donald Trump, om at øya tilhører USA.
Han har videre gjort det klart at han ikke vil utelukke bruk av militærmakt for å annektere øya som geografisk ligger nærmere USA enn øyas nåværende eier Danmark.
For verdens største øy, Grønland, er blitt en het potet. Men var ikke øya egentlig norsk? Vi går tilbake i tid, til de norrøne bosetterne.
Sporene borte
Bryllupet sto i Hvalsey kirke i 1408. Så slutter de fleste spor.
Det var akkurat som om de mange tusen innbyggerne bare hadde pakket sammen og reist hjem til Norge og Island.
Fortsatt strides de lærde om hva som egentlig hendte med den norrøne bosetningen på Grønland.
– Da jeg så dataene, ble jeg overrasket over resultatene, uttalte en forsker i USA som mener å ha funnet en forklaring på mysteriet.
Fant landet
Oppdageren Eirik Raude (født på Jæren cirka år 950 e. Kr) hadde blitt erklært fredløs etter et dobbeltdrap. Han flyktet til Island og giftet seg.
Årene som fredløs på Island brukte han til å utforske en stor, uoppdaget øy mot vest. Øya skulle han senere gi navnet Grønland.
I verket «Íslendingabók» heter at Eirik Raude utforsket store deler av Grønlands vestkyst, der han fant rester etter boplasser og båter tilhørende en fremmed kultur.
Mange forbinder Grønlands eldre historie med inuittene eller eskimoene. Men inuittene bosatte seg ikke på Grønland så tidlig, forklarer etnolog og forsker Susan Barr til klikk.no. Hun har polare kulturminner og Grønland blant sine spesialfelt.
– Inuittene kom og gikk i bølger over fra dagens Canada til nordvest-Grønland og til dels videre sørover kysten, men forsvant eller reiste tilbake når naturforholdene ble for vanskelige, forklarer Susan Barr og legger til at inuittene først etablerte seg på Grønland rundt 1100-tallet.
Man antar derfor at Eirik Raude fant restene etter Dorset-folket, forløperne til inuittene, som antagelig hadde forlatt vestkysten av Grønland på 700-tallet grunnet klimaforandringer som førte til økte temperaturer.
Slo seg ned
Men de samme klimaforandringene medførte at vestkysten av Grønland må ha fremstått som et attraktivt alternativ for de norrøne bosetterne.
De frodige dalene og det relativt milde klimaet må ha tiltalt Eirik Raude. I alle fall begynte han arbeidet med å rekruttere folk som ville bosette seg på Grønland sammen med ham.
Han lyktes. En gang mellom år 984 og år 986 ledet Eirik Raude et følge på 25 skip til Grønland, med nordmenn og islendinger. 14 av skipene kom frem.
To bebyggelser ble satt opp, Vesterbygd sørvest på øya og Austerbygd sørøst. Austerbygd var igjen delt i to bosetninger. Eirik Raude var den ledende høvdingen. I tillegg til gården Brattalid i Austerbygd fikk han bygget gården Sandnes i Vesterbygd.
Eirik Raude skulle for øvrig bli far til en enda mer kjent oppdager - Leiv Eriksson.
Leiv Eriksson har i ettertid fått æren for å ha oppdaget et land enda lenger vest – Vinland – som vi i dag kjenner som Canada.
Les også: (+) «Her vil jeg bo», tenkte nordmannen og slo seg ned på verdens mest ensomme øy
Seterdrift og salg av elfenben
Den norrøne bosetningen på Grønland levde blant annet av fiske og husdyrhold. Seterdrift fikk en avgjørende betydning for landbruket. Setrene gjorde det mulig å utnytte ressursene i et større område. Men også nye territorier ble utforsket.
– Enkelte av de norrøne reiste på lange seilas nordover Grønlands vestkyst og til Nord-Amerika, forklarer Susan Barr.
Der jaktet de på hvalross og sel og drev byttehandel. Elfenben fra hvalrossens støttenner var en populær handelsvare i middelalderen.
En norsk-britisk studie i regi av NTNU fra 2018 viser at de norrøne på Grønland skal ha hatt nærmest monopol på dette markedet, og at dette var en viktig næringskilde.
Les også: (+) Seilasen skulle bli et eventyr for Erling og vennene hans. Den ble et mareritt
Uklart antall
Anslagene over hvor mange norrøne som bodde på Grønland, spriker.
– Det er registrert omkring 500 grupper av tufter, altså ruiner som kan være fra en hel gård, eller uteliggende bygninger som fangsthytter, løer med mer, i Austerbygd-området og omkring 95 i Vesterbygd, sier Susan Barr.
Tuftene kan relateres til hele den norrøne perioden fra cirka 985 til cirka 1450.
– De var nok ikke alle i bruk samtidig. Anslagsvis 18 var kirker. På en kirkegård som er arkeologisk undersøkt lå rester av flere enn 155 personer fra flere generasjoner, sier hun og legger til at tidligere beregninger av antall norrøne beboere antyder 3.000-6.000 på det meste.
– Men nyere beregninger regnet ut fra antall kirkegårder og begravelsestetthet antyder at antallet aldri oversteg 2.000 på samme tid.
Kort levetid
Å skulle bli særlig gammel på Grønland, trengte bosetterne ikke legge de store planene for.
– Gjennomsnittlig levealder i Danmark og på Grønland i perioden var 31 til 36 år, sier Susan.
At en god del generasjoner rakk å bebo Grønland i de mer enn 400 årene de norrøne hadde tilhold der, kan dermed antas.
Fredelig sameksistens – for det meste
Da inuittene begynte å etablere seg på Grønland, foregikk dette uten de helt store feidene mellom de norrøne og inuittene, som de norrøne kalte for skrælinger, forklarer Susan.
– Fra 1100-tallet var det nok litt kontakt mellom de norrøne og inuittene.
Hun legger til at selv om inuittene ikke hadde spredt seg i særlig grad til den sørlige delen av Grønland der de norrøne holdt til, er det funnet gjenstander fra inuitter på norrøne boplasser og omvendt.
Utover 1300-tallet begynte Thule-inuittene (forløperne til dagens inuitter på Grønland journ. anm.) å vokse frem, forteller Susan.
– Enkelte voldsomme møter med de norrøne skal ha funnet sted, men stort sett synes det ikke å ha vært spesielt nære forbindelser utover noe byttehandel i ny og ne.
Susan Barr legger til at de norrøne for en stor del fremkom som et fredelig folkeslag.
– De prøvde nok helst å leve i fred med sine husdyr og vanlige sysler.
Forsvant brått
Så sto altså et norrønt bryllup på Hvalsey i Austerbygd i 1408 ifølge historiske nedtegninger. Kort tid etter forsvant de norrøne fra Grønland. Men hvorfor forsvant de?
– Det har vært spekulert mye i dette opp gjennom årene, med en til dels tvilsomme forslag, sier Susan Barr.
En populær forklaring har vært at klimaet på Grønland over tid ble kaldere. Men forsker ved University of Massachusetts i USA, Boyang Zhao, har lansert en teori som går imot dette.
Han og kolleger analyserte prøver av gjørme hentet opp fra bunnen av en innsjø sør på Grønland. Innsjøen ligger innenfor Austerbygd-bosettelsen.
Forskerteamet fant at biokjemien i bakterier i innsjøen endret seg i takt med temperaturforandringer. I studiet hentet de ut rester av døde mikrober fra gjørmelag på innsjøens bunn. Ved å følge endringene i bakteriens biokjemi over tid, kunne de rekonstruere tidligere temperaturer.
Vedvarende tørke
Teamet fant at selv om temperaturene svingte i de noe over 400 årene de norrøne bodde der, fantes ingen tegn til at temperaturene hadde vært lave over tid.
– Da jeg så dataene ble jeg overrasket, sa forsker Boyang Zhao i et intervju med science.com.
For teamet fant mer. Da de undersøkte levninger etter planter begravd i gjørme i innsjøen, kunne de konstatere at Sør-Grønlands klima slettes ikke ble kaldere slik mange har hevdet, men derimot gradvis tørrere under den norrøne perioden. Med mer og mer tørke, ville de norrøne hatt problemer med å dyrke nok gress for å holde husdyrene sine med fór gjennom vinteren, konkluderte forskerteamet og lanserte dette som et mulig svar på hvorfor de norrøne pakket sammen og reiste fra Grønland utover på 1400-tallet.
Sammensatt
Etnolog og forsker Susann Barr tror forklaringen er sammensatt.
– Vesterbygd er antatt avfolket fra siste halvdel av 1300-tallet og Austerbygd inntil 100 år senere. Hovedsakelig synes årsaken til at de norrøne forsvant, å ha vært forverrede klimatiske og andre naturforhold samt dalende interesse fra Norden.
Eksperter har pekt på at interessen for handel med elfenben fra hvalross hadde begynt å dale drastisk, og at denne svært viktige næringsveien for de norrøne gradvis ble borte.
– Den offisielle forbindelsen mellom Grønland og Norden opphørte i årene frem mot 1450. Dermed ble handelsforbindelser og import av nødvendige varer for utfordrende, sier Susann Barr til klikk.no.
Fakta om Grønland
Grønland er med sine 2 166 086 km² verdens største øy og verdens 12. største land i areal. Grønland var under Norge fra 1200-tallet som et såkalt skattland. Men i forbindelse med Kiel-traktaten i 1814 der Norge ble tvunget over i union med Sverige, ble Grønland isteden underlagt Danmark. I 1921 proklamerte nemlig den danske regjering sin suverenitet over hele Grønland. Grønland er i dag en selvstyrt del av Danmark og inngår i det såkalte rigsfællesskabet med Færøyene. Hovedstad er Nuuk (20.000 innbyggere).
Grønland ligger i Arktis og er geografisk sett nærmere Canada og Nord-Amerika enn Norden. USA har fortsatt en aktiv militærbase på Grønland, og har flere ganger forsøkt å kjøpe øya fra Danmark, blant annet under Den kalde krigen. Trumps uttalelser om annektering av Grønland, har skapt harme i EU.
– Grønland er vårt. Vi er ikke til salgs, og vil aldri være til salgs. Vi må ikke tape vår lange kamp for selvstendighet, sa Grønlands statsminister Múte Egede i en uttalelse gjengitt av vg.no.
Grønland er 2.670 kilometer lang fra nord til sør. Gjennomsnittsbredden er 1.060 kilometer. Øya er fjellrik og stort sett dekket av is. Kun 16 prosent av Grønland er isfritt ifølge Store norske leksikon. Kanskje ikke så rart, da, at øya kun har 56.000 innbyggere tross i at den i areal er større enn både Indonesia og Mexico.
Kilder: wikipedia.org, science.org, snl.no, boyangzhao.weebly.com, Geography Lore, Elley Knows Rocks, forskning.no
