Virkelighetens «Fluenes Herre»

De seks guttene dro av gårde i båt. Sannheten om hva som hendte dem, ble først kjent for verden 50 år senere

De seks guttene syntes det fikk være nok skole og mas hjemme. De satte av sted i en stjålet båt. 15 måneder senere var de fortsatt ikke kommet hjem.

Pluss ikon
<b>AVSIDESLIGGENDE:</b> Den lille øya 'Ata i øystaten Tonga
AVSIDESLIGGENDE: Den lille øya 'Ata i øystaten Tonga Foto: Google, CNES / Airbus,Landsat / Copernicus,Maxar Technologies, Kartdata 2024.
Først publisert Sist oppdatert

Australske Peter Warner var på fiske utenfor kysten av øystaten Tonga sør i Stillehavet, da han la merke til noe som fikk ham til å skjerpe sansene.

– Vi testet ut fiskeredskaper da noe fanget interessen min, forklarte Peter Warner i et senere TV-intervju.

Fra fem-seks nautiske mil unna, så Peter røyk stige opp fra en liten øy. Som om noen tente et bål.

– Jeg sa til de andre om bord at vi var nødt til å undersøke dette nærmere, sa han og la til. – Vi visste jo at øya hadde vært ubebodd i 60-70 år.

Men sannheten om hva Peter og de andre om bord båten «Just David» ble møtt av, og den utrolige historien som lå bak, skulle først bli kjent for den vestlige verden flere tiår senere.

Lei av skole

Mano Totau (19) og hans fem kamerater trengte spenning. Livet på boardingskolen Andrews Anglican i Tongas hovedstad Nuku'alofa på øya Tongapatu, begynte å bli kjedelig. Guttene stjal like greit en 24 fots båt denne junidagen i 1965, og satte til sjøs.

– Vi hadde ingen plan utover at vi ville til Fiji, sa Mano i et senere intervju med ABC News Australia.

STERKT SAMHOLD: De seks guttene i alderen 13 til 19 år kjedet seg på kostskolen - og rømte av gårde i en båt i juni 1965. Her er de tilbake på øya de omsider unnslapp.
STERKT SAMHOLD: De seks guttene i alderen 13 til 19 år kjedet seg på kostskolen - og rømte av gårde i en båt i juni 1965. Her er de tilbake på øya de omsider unnslapp. Foto: Skjermdump/ukjent

Men Fiji var langt unna, fryktelig langt unna. Så langt kom de da heller aldri. Etter å ha kastet anker den første kvelden, anslagsvis fire nautiske mil utenfor kysten av Tongatapu, ble de overrasket av en storm. Den ødela ankerfestet. Både seil og ror ble havets rov.

Uten verken ankrings- eller styringsmuligheter, drev båten av sted den veien havstrømmene ønsket. Nærmere bestemt 177 nautiske mil – 320 kilometer – sørvest.

Der møtte de noe som skulle bli både en redning, men også kimen til mer enn ett år i uvisshet, både for guttene selv og deres familier.

Forlatt øy

For etter åtte dager til havs så guttene endelig en øy fremfor seg. De ga opp tilværelsen i båten og svømte isteden mot land. Totalt utmattede etter flere dager uten mat og vann, tok de seg inn på stranden. Det viste seg senere at de hadde kommet til den forlatte øya 'Ata.

– 'Ata var hard mot oss i begynnelsen, forklarte Mano Totau i TV-dokumentaren "The Castways" innspilt i 1966. – Vi ble slått mot og skåret opp av steinene og klippene idet vi tok oss i land.

LANG SEILAS: Etter åtte dager som skipbrudne tok guttene seg i land på forlatte 'Ata (nederst i bildet) 177 nautiske mil sørvest for Tongas hovedstad Nuku'alofa.
LANG SEILAS: Etter åtte dager som skipbrudne tok guttene seg i land på forlatte 'Ata (nederst i bildet) 177 nautiske mil sørvest for Tongas hovedstad Nuku'alofa. Foto: Getty Images/Lonely Planet

Men guttene samlet seg raskt. De forsto at for å overleve, måtte de samarbeide. De delte opp arbeidsoppgavene seg imellom.

Noen fant ly for natten, andre fikk i oppgave å skaffe vann og mat. Slik gikk dagene. Guttene levde på fugl de fanget, grønnsaker og regnvann. Når det var sparsomt med vann, drakk de blodet til fuglene de fanget.

En av guttene fikk tent et bål.

– Vi torde ikke slukke det på over et år, forklarte Mano Totau i intervjuet.

SAMARBEIDET: Under oppholdet på forlatte 'Ata innså guttene raskt at samarbeid var eneste utvei. I 1966 tok et australsk filmteam dem tilbake til 'Ata.
SAMARBEIDET: Under oppholdet på forlatte 'Ata innså guttene raskt at samarbeid var eneste utvei. I 1966 tok et australsk filmteam dem tilbake til 'Ata. Foto: Skjermdump/ukjent

Fant lager

Tre måneder inn i oppholdet, oppdaget de at folk hadde bodd der før dem. Restene etter en landsby var en kjærkommen overraskelse. Landsbyen ble funnet etter to dagers klatring opp et vulkankrater.

I landsbyen fant de også en koloni med ville høner som stammet fra de forrige beboerne. Guttene spiste eggene, og slaktet hønene kun når været var for dårlig til at de kunne jakte klippefugl.

Underveis lagde de seg en provisorisk gitar, og skrev og spilte sanger sammen - alt for å holde moralen oppe. I tillegg trente de daglig.

– Vi visste at vi måtte holde oss aktive. Ble vi late, var vi ferdige, forklarte Mano.

På et tidspunkt trodde guttene at redningen var nær; de greide å bygge en flåte og seilte av sted. Men etter omtrent en nautisk mil brakk flåten i to. Guttene måtte gi opp forsøket. Slukøret returnerte de til 'Ata.

– Vi begynte å spørre oss om vi noensinne ville komme vekk herfra.

Men etter 15 måneder skjedde allikevel det uventede.

Bål på forlatt øy

For en septemberdag i 1966 kom altså den australske fiskebåten «Just David» tilfeldigvis forbi. Da kaptein Peter Warner tok båten bort til øya etter å ha sett røyken, fikk både han og mannskapet seg en overraskelse.

– En av de andre sa at han hørte stemmer, gjenga Peter.

UTKIKKSPUNKT: Da guttene tok seg opp hit, fant de en forlatt landsby.
UTKIKKSPUNKT: Da guttene tok seg opp hit, fant de en forlatt landsby. Foto: Skjermdump "The Castaways"

Snart kom seks unge gutter til syne. Guttene kastet seg ut i sjøen og svømte mot båten.

– En av guttene forklarte meg på perfekt engelsk hva som hadde skjedd, at de var en gjeng på seks som hadde vært skipbrudne i det de antok var halvannet år, sa Peter Warner og la til.

– Først trodde jeg ikke på dem.

Følelsesladd

Men guttene ba Peter Warner om å anrope skolen de gikk på og forklare situasjonen.

– Jeg tok kontakt med myndighetene via radio, og ble satt i forbindelse med guttenes skole, forklarte Peter Warner.

– Skolen forklarte at joda, guttene hadde vært savnet i 15 måneder. De var antatt døde, og begravelsene deres var allerede avholdt, sa Warner i intervjuet.

– Skolen uttrykte stor glede over at guttene var i live. Det var et sterkt øyeblikk for oss alle.

Peter Warner og mannskapet seilte guttene tilbake til Tongatapu. Men der ventet flere problemer.

Guttene ble arrestert.

GJENFORENT: En av seks overlevende, Mano Totau (til høyre) sammen med sin redningsmann australske Peter Warner mer enn 50 år etter redningen. «Han er som en far for oss» sa Totau om Peter Warner..
GJENFORENT: En av seks overlevende, Mano Totau (til høyre) sammen med sin redningsmann australske Peter Warner mer enn 50 år etter redningen. «Han er som en far for oss» sa Totau om Peter Warner.. Foto: Skjermdump ABC News Australia

Frigitt

Eieren av båten de stjal 15 måneder tidligere, hadde nemlig anmeldt guttene for tyveri. Guttene måtte rett i arresten. Men etter at Peter Warner betalte eieren en kompensasjon for den tapte båten, trakk han anmeldelsen tilbake. Mano og hans fem kamerater var endelig fri.

Og kunne møte til fest og feiring med familie og venner.

– Det var som å komme til himmelen, erindret Mano.

GJENFORENT: Peter Warner (nummer tre fra venstre) med de seks guttene samt mannskapet sitt i 1968.
GJENFORENT: Peter Warner (nummer tre fra venstre) med de seks guttene samt mannskapet sitt i 1968. Foto: John Raymond Elliott/Fairfax Media/Getty Images

Guttenes historie skal ha gitt inspirasjon til boken «Lord Of The Flies» («Fluenes Herre» på norsk). Men i motsetning til boken, der en gruppe britiske studenter blir strandet på en øde øy og begynner å jakte på og drepe hverandre, holdt de seks kameratene fra Tongatapu seg på godfot med hverandre.

– Uenigheter ble løst ved at man gikk hvert til sitt frem til gemyttene hadde roet seg.

GJENFORENT: Peter Warner med guttene han var med på å redde. Bildet er fra 1968.
GJENFORENT: Peter Warner med guttene han var med på å redde. Bildet er fra 1968. Foto: John Raymond Elliott/Fairfax Media/Getty Images

Oppmerksomhet og kritikk

Selv om en australsk TV-stasjon i 1966 lagde en dokumentar om guttene, var historien deres relativt ukjent for omverden frem til en forfatter tilfeldigvis kom over den.

I 2020 skrev han boken «Humankind» om det guttene opplevde. Det avstedkom nye dokumentarer og medieomtale.

Samt kritikk mot Peter Warner, som angivelig solgte rettighetene til sin historie for en god slump penger. Kritikken mot Peter Warner, guttenes redningsmann, falt ikke i god jord hos overlevende Mano Tatou. I et intervju med The Guardian fra 2020, sa han at han bare var «glad til» dersom Warner kunne tjene penger på historien.

– Hvem bryr seg? Uten Peter Warner, ingen redning, sa Mano Tatou i intervjuet med The Guardian.

– Han er som en far for oss.

Kilder: «The Castaways», «Miracle At Sea», «Docastaway», desertislandsurvival.com, cbsnews.com, ABC News Australia, Wikipedia, The Guardian