Der Führers ukjente søster Paula
− Mor skapte nazi-monsteret Adolf Hitler
Adolf Hitlers søster Paula ga sin mor mye av skylden for at Adolf ble et monster ved måten hun skjemte ham bort. I 1959 kunne Vi Menn bringe intervjuet der Paula forteller om barndommen og oppveksten med mannen som skulle bli en av tidenes verste diktatorer.
– Jeg følte aldri noen naturlig søsterlig kjærlighet for min bror Adolf, fortalte lillesøster Paula Hitler i et intervju Vi Menn trykket i 1959 med enerett for Norge. Intervjuet ble utført av den britiske dokumentarfilm-produsenten Peter Morley, og er det eneste intervjuet av førerens søster som er festet til film.
Paula var den yngste i en halvsøskenflokk på seks og den eneste av dem i live i 1959. Adolf var nummer fire i rekken av barn med samme far − som var gift tre ganger.
Paula hatet Adolf mest av dem alle fordi moren Klara Hitler skjemte ham bort.
− Fra den tidligste barndom var han mors kjæledegge, fortalte søsteren.
− Han var så sykelig i hele oppveksten at mor ga ham all sin kjærlighet og omsorg for å holde liv i ham. Han var ikke sterk og lå ofte og hostet seg gjennom nettene.
Født: 21. januar 1896 i Østerrike
Død: 1. juni 1960 (64 år gammel) i daværende Vest-Tyskland i nærheten av Berchtesgaden der Hitler hadde sin eiendom Bergedorf, også kjent som «Ørneredet».
Statsborgerskap: Tysk og østerriksk.
Forhold til nazismen: Paula Hitler nektet å svare på politiske spørsmål i filmintervjuet. Hun skal hverken ha vært politisk aktiv eller vært medlem av nazipartiet NSDAP, men angivelig skal hun ha delt sin brors sterke nasjonalistiske holdninger.
Dametrøbbel
Denne starten på livet la ifølge Paula grunnlaget for morens og sønnens noe spesielle forhold. Lillesøsteren forteller at hun husker hvordan moren satt om nettene og passet varmeposene til Adolf når han sutret fordi han hadde kalde føtter.
Til tross for at Paula var syv år yngre enn mammas øyensten Adolf, følte hun seg alltid plassert i skyggen av sin bror. Paula forteller at moren krevde at hun måtte adlyde den sutrete broren, være hans tjener og rette seg etter hans minste vink. Jobben ble ikke enklere av at Adolf ikke tålte å ha henne i nærheten av seg.
− Adolf slet med å forholde seg til jenter hele livet, forteller hun i intervjuet, gjengitt i Vi Menn.
Skremt av kyss
− Han hatet å bli kysset og klemt av hunkjønn, røpet søsteren.
− Når slektninger kom på besøk og kysset og klemte som vanlig var, gjemte han seg unna. Og han var også så vanskelig å få ut av sengen om morgenen at mor ropte høyt til meg at jeg skulle vekke ham med et kyss. Den taktikken fungerte alltid. Innen jeg kom frem til rommet hans var han fullt påkledd.
Moren leste helteromaner, fulle av riddere på skinnende, hvite hester, for Adolf. Hun ville at gutten skulle bli like høvisk mot kvinner som ridderne var.
− Jeg husker mor pleide å si til Adolf at en dag kommer du til å bli en stor og berømt mann.
Nøt andres underdanighet
Ifølge Paula Hitler fantes ingen mannsfigur i hjemmet som kunne bremse den bortskjemte og herskesyke broren etter at faren Alois døde før Adolf fylte 14 år.
− Vi kvinner i huset, sammen med kvinnelige familiemedlemmer som besøkte oss, måtte smigre og logre for mors øyensten. «Lille Adolf», eller «Dolfie» som var hans kjælenavn, nøt underdanigheten de andre ble tvunget til å vise ham.
Når Adolf ville ha noe, fikk han det alltid og ofte på bekostning av de andre. Paula forteller om en gang moren ga ham et par høye, svarte støvler. På skolen ble han ertet for dem. Da løp han rasende hjem, rev av seg støvlene, kastet dem i veggen og hylte:
− Jeg vil ikke ha dem! Jeg går ikke med dem! Hvis jeg ikke får likedan støvler som de andre, nekter jeg å gå på skolen mer!
Familien hadde dårlig råd, så moren prøvde å si at støvlene var splitter nye, kostet mer enn hun hadde råd til og at hun ikke hadde penger til nye støvler akkurat da.
«Da blir jeg hjemme. Og jeg spiser heller ikke før jeg får nye støvler,» truet lille Adolf.
Furtet for støvler
Dermed trampet den bortskjemte unge mannen opp på rommet sitt og smelte døren hardt igjen bak seg.
− Mor løp fortvilt etter, fortalte Paula.
− Hun fant ham furtende på sengen. Litt etter kom jeg opp med et brett mat til ham. Han slo til brettet så brett og mat fløy veggimellom.
Siden moren ikke hadde flere penger å kjøpe nye støvler for, konfiskerte hun sparepengene til Paula og de andre søsknene og kjøpte nye støvler for dem.
− Disse slantene hadde vi tjent på barnepass og oppvask hos naboene.
Kunne ikke adlyde
Paula fortalte at unge Adolf likte å gi ordrer og sørge for at de ble utført, men han kunne ikke selv adlyde en eneste ordre.
− Selv om han var syk og svak fysisk, var han den selvfølgelige lederen i gjengen i gata. Jeg så gutter mye eldre enn Adolf følge ham i blind hengivenhet. Med sin sterke vilje dominerte han dem fullstendig, fortalte Paula.
Søsteren mener moren skapte nazimonsteret Adolf Hitler.
− Han ble den han ble fordi mor skjemte ham bort og lot ham få viljen sin i ett og alt.
Moren ville ikke høre på dem som kritiserte henne for måten hun dillet og dullet for sin øyensten.
− Mor hysjet på folk som motsa Adolf. Han hadde nemlig alltid rett uansett hvor galt det var. Resultatet ble at Adolf aldri tålte − hverken som gutt eller som politiker senere − å bli avbrutt når han snakket. Og han fant seg ikke i at noen hadde bedre greie på noe enn ham. Han ble fullstendig ødelagt som mann av en mor som dullet ham i hjel. Derfor mener jeg at mor banet vei for den Adolf som er gått inn i historien som en av verdens mest forhatte mennesker.
Dødsbudskapet
Paula fortalte i Vi Menn-intervjuet fra 1959 at hun aldri vil glemme kvelden den 30. april, 1945.
− Den scenen ser jeg like klart for meg nå som for 14 år siden. En soldat fra Wehrmacht banket på døren. Jeg ropte «kom inn», men han ble stående nølende på dørterskelen før han sa: Jeg er blitt sendt hit for å melde at Føreren er død. Jeg spurte hvordan han døde. Falt han i kamp? Nei, svarte soldaten.
− Han døde for egen hånd.
− Og hans kone, Eva Braun? spurte jeg.
− Hun døde med Føreren, svarte han.
Deretter slo han hælene sammen, bukket lett, gjorde helomvending og forsvant.
14 år etter krigen var Paula dem eneste i Hitlers søskenflokk som fortsatt var i live. I intervjuet gjengitt i Vi menn, sa Paula Hitler at hun selv ikke angret på noen ting.
− Når alles blikk er rettet mot en mann, legger ingen merke til søsteren. Mange har spurt meg om et passende ettermæle for min bror. Til dem har jeg foreslått: Bortskjemt fra tidligste barndom av en svak mor.
Adolf Hitler skal ikke ha vært veldig imponert over sin søster, som han beskrev som «en dum gås». Paula Hitler døde året etter intervjuet ble gitt.
