MIRAKEL-LANDINGEN:
Etter at piloten hadde skutt seg ut, skjedde det utrolige
Synet av et jagerfly i åkeren med motoren i gang, men uten pilot, minnet om en UFO. Historien om det som skjedde, er nesten ikke til å tro.
Jagerflyet var et av verdens raskeste med en toppfart på 2,5 ganger lydens, spesialkonstruert for å avskjære sovjetiske bombefly.
Det hadde utmerkede manøvreringsegenskaper, men var også kjent for å være et fly som krevde mye piloterfaring for å fungere optimalt.
At det ved én anledning løp løpsk slik at piloten måtte skyte seg ut høres ikke så usannsynlig ut. At det klarte å fly videre og lande mykt uten pilot kunne derimot vært en aprilspøk.
Korketrekkerspiral
En iskald februardag i 1970 tok tre Convair F-106 Delta Dart av fra Malmstrom Air Force Base for å drive luftkamptrening høyt over prærien i delstaten Montana.
Ett av dem ble fløyet av instruktørpilot og kaptein Tom Curtis som spilte rollen som motstander for major James Lowe, også han instruktør, og den mindre erfarne løytnanten Gary Foust.
Ifølge tidsskriftet Air Force Magazine var hensikten å utmanøvrere motstanderen for å komme seg i gunstig skuddposisjon. Curtis anså sistnevnte som en lett match, men fløy aggressivt for ikke å bli utmanøvrert av den andre instruktørpiloten.
De innledet luftkamptreningen med å fly til hvert sitt hold, snu og komme rett mot hverandre i 1,9 ganger lydhastigheten med full etterbrenner. I øyeblikket de passerte hverandre var kampen i gang, og Curtis klatret til værs i en korketrekkerspiral med de to andre etter seg.
Ukontrollert spinn
Delta Dart-jagerflyet hadde triangelformede vinger som gjorde det mer lettmanøvrert i lave hastigheter enn fly med konvensjonell vingedesign. Det gjorde erfarne piloter i stand til å nærmest flippe rundt vertikalt mens det nesten stoppet opp i luften. Ved hjelp av denne roll-manøveren kom man i posisjon til å selv oppta jakten på forfølgerne når de passerte. Men den var ikke ufarlig, for flyet kunne lett komme ut av kontroll og begynne å spinne mot bakken.
Da Curtis utførte trikset med å sparke fullt sideror i 38 000 fots høyde, prøvde Foust å holde følge ved å utføre den samme brutale manøveren.
– Jeg utførte den tydeligvis ikke bra nok, for i den tynne luften steilet flyet ut av kontroll, fortalte han i et foredrag for åtte år siden. Flyet steilet og endte opp i et flatt spinn som ble ansett som umulig å komme seg ut av.
Forbløffet pilot
De andre pilotene observerte hvordan flyet til Foust dreide sakte rundt sin egen nese mens det falt i en flat stilling.
– Prosedyren for å komme ut av flatspinnet var å slippe stikka, trimme for avgangsposisjon og håpe at flyet ordnet opp på egen hånd. Men ingenting skjedde, forteller Foust.
Da ikke det virket, satte Foust ut luftbremsen i halen, og løste deretter ut bremsefallskjermen som et aller siste desperat forsøk.
Fallskjermen ble utløst, men istedenfor å folde seg ut, flagret den i vinden før den viklet seg rundt halepartiet.
Etter å ha falt over 6000 meter, hadde ikke Foust annen utvei enn å dra i utløserhåndtaket til katapultsetet. Høyden var da bare snaut 3000 meter over bakken.
I det han forlot cockpiten var gasshåndtaket dratt tilbake på tomgang og flyet var trimmet for en glidehastighet som tilsvarte landingshastigheten. Sannsynligvis presset rekylen fra katapultsetet nesen nedover, for øyeblikkelig rettet det førerløse flyet seg ut av spinnet.
– Jeg hang i fallskjermen og så forbløffet at flyet rettet seg opp og fløy av gårde på stø kurs, akkurat som den ensomme rytteren inn i solnedgangen i en westernfilm, forteller den uheldige piloten.
De to gjenværende pilotene trodde knapt hva de så, helt til James Lowe bemerket tørt over radioen:
– Gary, det er best at du kommer deg om bord igjen!
Mirakuløs landing
Mens Gary Foust dalte trygt ned mot bakken, virket det som om Delta Dart-jageren fløy bedre uten pilot. Helt på egen hånd foretok det en kontrollert nedstigning i 300 km/t mot et flatt jorde på prærien. De siste meterne ned mot Moder Jord ble nedsynkingen dempet av luftputen som dannet seg mellom flykroppen og bakken. Ingen pilot ville ha klart en bedre buklanding.
Snølaget var rundt 15 centimeter tykt, perfekt for en myk oppbremsing på det flate jordet. Det skled en halv kilometer før det dreide mot høyre, akkurat i tide for å unngå steinhaugen som lå rett foran.
Så skled det gjennom det lave gjerdet til en hveteåker før det stoppet helt opp etter 800 meter. Bonden som så landingen, tok kontakt med den lokale sheriffen som ankom etter få minutter. Synet som møtte ham var merkelig, nesten som å oppleve en UFO på nært hold. Midt ute i ingenmannsland lå et tilsynelatende uskadet jagerfly på buken med motoren fortsatt i gang.
Sheriffens første innskytelse var å få stanset jetmotoren som fortsatt gikk. På cockpitkarmen sto navnet på «crew chiefen», sjefsmekanikeren for flyet. Sheriffen noterte navnet, ringte opp flybasen og ba om instruksjoner for å skru av motoren.
Så gjorde han et ærlig forsøk ved å klatre opp i cockpiten.
Maisåker-bomberen
I mellomtiden hadde den varme motoren smeltet snøen under buken, slik at flyet rikket på seg og skled noen meter fremover. Denne gangen var det sheriffen som fikk det travelt med å hoppe ut. Løsningen ble å overlate flyet til seg selv til det gikk tom for drivstoff etter nesten to timer.
Flyet skulle vise seg å bare ha skader på aluminiumshuden under buken, mens vingene var helt uskadede. Teamet som ble sendt for å demontere vingene og frakte ut flykroppen på en lastebil mente at dersom flyet bare hadde vært litt mindre skadet, ville det ha vært mulig å fly det av gårde igjen fra åkeren.
Senere ble flyet, som fikk kallenavnet «Cornfield Bomber», reparert og tatt i bruk igjen. Blant pilotene som fløy det helt frem til flytypen ble pensjonert sent på 1980-tallet var også, nettopp Gary Foust. I dag står det utstilt US Air Force-museet i Dayton, Ohio.
Andre besynderlige hendelser
Også det danske luftforsvaret har hatt en hendelse der flyet klarte seg etter at piloten hadde skutt seg ut. I 1984 kollapset den ene understellsleggen på en F-16 under landing på Skrydstrup.
Da flyet skar ut av rullebanen i høy hastighet, valgte piloten, fenrik P. Bergstrøm, å skyte seg ut. Bergstrøm landet hardt og ble slept 100 meter nedover rullebanen før han fikk frigjort fallskjermen. Han slapp unna uten alvorlige skader.
Flyet ble heller ikke verre skadet enn at det kunne repareres. Dermed ble det det første og eneste danske jagerflyet som kom tilbake i normal drift etter å ha anvendt katapultsetet.
En adskillig mer absurd situasjon oppsto i Frankrike i 2020 da en sivil 64 år gammel baksetepassasjer foretok en tabbeutskyting fra et toseters Rafale B jagerfly. Bakseteturen hadde kommet i stand som en gave fra kollegaer ved flybasen Saint-Dizier i nordøstre Frankrike. Undersøkelseskommisjonen fant ut at mannen hverken hadde militær erfaring eller spesielt lyst på turen. Allerede før han satte seg inn i flyet, hadde han en hvilepuls på 145 slag i minuttet.
Rapporten fastslo også at han heller ikke var skikkelig fastspent. Avgangen startet med en skarpt opptrekk med nesten fire g før piloten skjøv stikka fremover, noe som skapte vektløshet. Ettersom setebeltene ikke var strammet skikkelig, hevet passasjeren seg opp fra setet. I panikk grep han fatt i utløserhåndtaket for å holde seg fast.
Resultatet ble utskytning i 400 meters høyde, der han også mistet hjelmen før han landet relativt mykt på et jorde. Selv om cockpithetten manglet, klarte imidlertid piloten å lande flyet trygt, som dermed ble et av svært få som har fortsatt å fly etter å ha brukt katapultsetet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 25 2022
