Født i Farsund, død som sydhavskonge – hvor hans etterkommere ennå lever

Først forliste skipet på andre siden av kloden. Deretter, før han rakk hjem, døde hans kone i barsel. Tragediene sto i kø for den unge seil­skute­kapteinen Reinert Godtfred Jonassen fra Farsund. Men et plaster på såret ventet: Posisjon som sydhavskonge på Rarotonga på Cook Islands i Stillehavet.

Enkemann

Reinert Godtfred ble født i et maritimt miljø på Sørlandet i 1866. Allerede som 14-åring mønstret han på sin første båt som sjømann. Derfra skjønt karrieren fart. I 1894 ble han som 28 åring kaptein på en Arendal-­bygget bark ved navn Gyda.

Tidlig i 1897 ankom Gyda havnen Papeete på Tahiti, Fransk Polynesia. Kaptein Jonassen hadde med nød og neppe klart å få barken flytende gjennom et heftig uvær. Skuta lakk som en sil. Skikkelig kjølhaling måtte til, og det ville ta tid.

Reinert Godtfred Jonassen hadde ikke all verden med tid. For hjemme i Farsund ventet Jonassens gravide kone, Jørgine. Hun og deres første datter Theodora (4) ventet lenge på livstegn fra mannen før hun fikk beskjed om at noe hadde gått galt med skuta et sted i Stillehavet. Som ikke det var nok, oppsto komplikasjoner i svangerskapet. Jørgine fødte før tiden og døde i barselseng. Den nyfødte overlevde, og ble døpt Ragnhild.

Da barken Gydas mannskap kom hjem til Norge, var det uten kaptein Jonassen. Han var blitt igjen på Cook Islands for å ordne opp i alle formalitetene etter skipbruddet. Og der nådde budskapet om konas død ham. De to små døtre til tross – Jonassen orket ikke å returnere til Norge. Han var blitt fanget av sydhavets asurblå sjarm, og vennligheten til menneskene som bodde på øyene der. Og kanskje var tanken på en alenefar-tilværelse med to små døtre i det kalde nord mer enn en ennå ung eventyrer og sjømann kunne takle?

Les også: (+) Svenskene trodde det var lett å erobre Nordpolen. 33 år senere kom ekspedisjonens grusomme skjebne for en dag

Sydhavskonge

Et nytt liv tok form for Reinert Godtfred Jonassen. Under oppholdet på Tahiti møtte han og forelsket seg i enken Tauariki Teurukura Ariki fra naboøya Aitutaki, 260 kilometer lenger nord. De giftet seg og bosatte seg på øya der Tauariki hadde en posisjon som én av øyas fire høyest rankede kongelige.

Kapteinen hadde giftet seg inn i familien til en sydhavskonge.

De to drev en appelsin- og kokosplantasje, og eksporterte varer til New Zealand, ofte på skonnerter bygget av Jonassen selv. Livet var godt blant vakre atoller og høye vulkanske øyer, selv om det britiske protektoratet på denne tiden kjempet for sin uavhengighet.

Stillhavsøyene Cook Islands ligger cirka 3000 km nordøst for New Zea­land, og fikk sitt navn etter James Cook; en opp­dagelsesreisende som kom til øyene i 1770. Rarotonga er den største øya, og der bor majoriteten av befolkningen, som snakker engelsk og maori. Idag har øyene selvstyre, men har siden 1901 delt blant annet utenriks- og forsvasrspolitikk med New Zealand. Befolkningen er averveiende polynesisk befolkning, som er nært beslektet med maoriene på New Zealand.

Svært mange fra Cook­øyene har emigrert til New Zealand, noe som har ført til at befolkningstallet på øyene har sunket sterkt, og i dag bare er på rundt 10 000. Flere hundre tusen turister besøker årlig Cookøyene som lokker med tropisk natur, vakre strender og vulkanske fjell.

Men da Farsund-mannen Reinert Godtfred Jonassen slo seg ned, var turister ennå et ukjent fenomen. Nordmannen endret sine fornavn til Reinhardt Godfred, men gikk ofte under kallenavnet «Te Norue» – «Nordmannen». Han ble svært populær over alt på Cookøyene og kjent som en driftig kar som jobbet hardt. Arbeidet bar frukter. Farsund-mannen ble velstående, og bidro også dugelig til Aitutakis økonomi.

Men så rammet tragedien igjen.

Barnebrud

I 1909 ble Jonassen enkemann for andre gang da Tauariki ble syk og døde. Før hun sovnet inn, ba hun sin norske mann om å gifte seg med hennes unge slektning Tiavaru, slik tradisjonen tilsier.

Igjen returnerte Jonassen til ekteskapet, men denne gang med et kontroversiell tvist: Hans nye kone var en maori-jente på bare 14 år. Angivelig var ikke barnebruder uvanlig blant innbyggerne på Aitutaki.

Den tidligere kapteinen fortsatte å være et driftig midtpunkt på Aitutaki. Han og hans nye kone drev butikker, båtbruk og syslet med perlefiske. Dessuten fikk de tre barn de neste årene – Annie, Josephine og Michael.

Ny tragedie

I 1915 rammet tragedien igjen. Ute på seiltur fikk Reinert Godtfred bommen i foten. Skaden var alvorlig, og det oppsto blodforgiftning. Legen som behandlet ham ville amputere. Jonassen nektet. Betennelsen ga nordmannen febertokter, og allmenn­tilstanden ble stadig verre. 18 år etter at han startet sitt nye liv på Cookøyene, bare snaut 50 år gammel, døde Reinert Godtfred Jonassen.

Michael Jonassen er bare tre år da faren døde. Et hardt slag for en liten gutt. Mens han vokste opp fulgte én tanke ham; Norge, og hans norske slektninger i Farsund. De som het Jonassen akkurat som ham, men som bodde på den andre siden av jorden.

Få år før 2. verdenskrig sendte han et brev til sine to halvsøstre i Farsund, Ragnhild og Theodora. Om de ville komme og besøkte ham på Aitutaki? Men krigsutbruddet begravde alle eventuelle planer om en reise. Søstrene møtte aldri sine tre halvsøsken
i Stillehavet.

Les også: (+) Kapteinen på D/S Norge trodde passasjerene ville se den sagnomsuste øya – det endte med katastrofe

Lyshudet sydhavsskjønnhet

I 1964 hadde Vi Menn en spalte kalt «På dekk og dørk», tilegnet norske sjøfolk. I nr. 35 hadde spalten overskriften «Sydhavs­eventyr fra virkeligheten». Teksten forteller kort om at skipet Bergensfjord under et cruise hadde lagt til kai på øya Rarotonga, den største av Cookøyene. Om bord hadde en gruppe kalt Betela Dance Troupe underholdt med lokal musikk og dans. Den ble ledet av en vakker 20-åring, lysere i huden enn folk flest på de traktene. Overfor de norske sjøfolkene hadde hun presentert seg som Anne Jonassen. Sønnedatter til Reinert Godtfred Jonassen.

I spalten er sydhavsskjønnheten avbildet sammen med en livbøye på Bergensfjord. Hun oppga kontaktinformasjon, og fortalte at hennes største ønske var å besøke Norge.

Året etter fulgte Vi Menn opp med en større artikkel på den norske sydhavskongen. I artikkelen ble Ragnhild Jonassen i Farsund intervjuet om faren hun aldri fikk møte. Hun fikk gåsehud da hun fikk se fotografiet av sin ukjente niese ombord i Bergensfjord:

− Far ville gjerne ha oss to døtre ned til seg, og sendte en stor sum penger for at vi skulle kunne reise. Men disse pengene kom aldri frem. Noen sydhavsreise ble det uansett ikke på min søster og meg, for bestefar hadde lovet min mor på hennes dødsleie at han skulle ta hånd om oss, fortalte hun til Vi Menn.

TV-sendt gjenforening

I 1967 var Anne Jonassen igjen på trykk i Vi Menn. Igjen fremførte hun sitt brennende ønske om å besøke Norge. Åpenbart hadde hun brevkorrespondanse med sin tante Ragnhild, som da bodde i Mandal. Så ble det stille fra Anne Jonassen.

Gjennom programmet «Tore på sporet» etablerte Tore Strøm­­øy kontakt med fire av kaptein Jonassens oldebarn, alle bosatt i Farsund. De hadde begynt å søke etter sine slektninger på Cook Islands, drøyt 100 år etter at oldefaren valgte bort Norge.

Innad i sørlandsfamilien hadde den åpenbart skambelagte historien vært dysset ned i mange tiår. Men tidene forandret seg, og etterkommerne etter sydhavskongen lengtet etter å møtes.

Samtidig, på internett, søkte en mann på Cook Islands etter slekt han hadde hørt om i Norge, i en liten by som het Farsund. Jon Tikivanotau Jonassen var barnebarn av Reinert Godtfred Jonassen, og bror til Anne Jonassen.

Da de fire søsknene fra Farsund tok kontakt med ham, fikk de vite at kapteinens sønn Michael og hans datter Josephine fortsatt levde – henholdsvis 90 og 87 år gamle. De fire fra Farsund reiste til Cookøyene, og fikk et TV-overvåket og tårevått møte med Michael, Josephine og mange andre fra familiens slektsgren i Stillehavet.

Etterpå ble de to gamle med til sitt andre fedreland, Norge. Familie ble gjenforent, gamle ønsker gikk i oppfyllelse.

Men i TV-programmet var én sentral person ikke med, hun som hadde ytt det første bidraget til samling av familien Jonassen; Anne Jonassen.

Fortsatt i live

Men hva hendte med Anne, «sydhavsskjønnheten» som steg om­bord i Bergensfjord, og gjennom Vi Menn etterlyste sin familie i Farsund?

På Cook Islands har Jon Tikivanotau Jonassen gjort det skarpt: Mannen med de blonde krøllene er barnebarn av Reinert Godtfred Jonassen, og har vært sentral i Cook Islands› relasjoner til omverdenen som både utenriksminister og høykommisjonær for New Zealand.

– Anne er én av mine fire søstre, kunne han fortelle Vi Menn i 2017. Anne, fortalte han, hadde bosatt seg i Auckland på New Zealand. Og Anne Jonassen husket godt artikkelen i Vi Menn i 1965.

– Det var en flott artikkel, skrev hun når Vi Menn fikk sporet henne opp. De andre små artiklene, fra 1964 og 1967, hadde hun aldri sett før.

Norge har Anne aldri besøkt.

– Absolutt ikke. Jeg ville elske å komme til Norge en dag.

Men så langt har Anne ikke fått oppfylt sin drøm, forteller Arne Tangvald Olsen i Farsund, oldebarn av Reinert Godtfred
Jonassen.

− De to eldste i familien, de som kom til Norge, er døde. Men jeg har stadig kontakt med flere, blant dem Jon på sosiale medier. Sist vi hadde besøk av familien fra Cook Islands i Norge er ikke mer enn seks-syv år siden, sier Arne Tangvald Olsen.

Les også: (+) En dag før påske ble himmelen beksvart – så brøt helvete løs. 78 nordmenn ble aldri sett igjen

Seilasen skulle bli et eventyr for Erling og vennene hans. Den ble et mareritt

Landsbyene i nærheten er avhengige av søppelfjellet for å overleve