Gunhild ville stenge norge helt under korona
Gunhilds ord rystet hele Norge:
– Stormen rundt meg har ennå ikke stilnet helt
I mars 2020 tok lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg til orde for kraftige tiltak for å stoppe det fryktede koronaviruset: Advarslene hennes rystet en hel nasjon.
Da koronaviruset raste gjennom verden, opplevde også Norge en usikkerhet som var uten sidestykke.
Vi så dramatiske bilder fra overfylte sykehus i Italia og rapporter om stigende dødstall. Faren og viruset kom stadig nærmere. Folk holdt pusten, og myndighetene satt krisestab.
Hva var riktige tiltak for å hindre at en lignende katastrofe skulle utspille seg i Norge?
Torsdag 12. mars kunngjorde statsminister Erna Solberg at landet ville innføre de mest inngripende tiltakene i fredstid.
Smittespredningen måtte for enhver pris bremses. Men ennå hadde ingen en fasit på hvordan det best kunne gjøres.
– Det var ingen heftig debatt om hvordan viruset kunne håndteres før jeg gikk ut. De eneste som sa noe i Norge, på den tiden, var helsemyndighetene og regjeringen, forteller lege, forsker og sosialøkonom, Gunhild Alvik Nyborg (56).
Midt i denne kaotiske situasjonen hadde hun brukt flere uker på å lese og analysere forskningsrapporter og andre data om koronaviruset.
– Jeg følte et sterkt ansvar for å varsle om det jeg var kommet frem til: At viruset kunne forårsake enorm skade om ikke tiltakene ble strammet enda mer inn – raskt. Jeg så en potensiell storbrann, mens mange bare øynet flammene.
Hun skrev en kronikk i Dagbladet og ble kort tid etter kontaktet av programleder Fredrik Solvang i NRK. Dagen etter presenterte hun sine advarsler på «Debatten». Mange satt rystet tilbake.
Les også: Malin var ikke forberedt på det som skulle skje bare tre måneder etter fødsel
Ikke noe valg
Vår nysgjerrighet ble vekket etter at NRK Buskerud intervjuet Gunhild Alvik Nyborg.
Hva fikk henne til å ta bladet fra munnen og stille i «Debatten» på NRK for å dele sine bekymringer, og hva skjedde etter at lysene i studioet ble slukket?
– Jeg hadde ikke annet valg, holder hun fast ved og tar oss med tilbake til mars 2020.
– Som forsker var jeg trent på å pusle sammen biter av opplysninger til et større bilde. Jeg skjønte etter hvert at koronaviruset spredte seg veldig mye raskere enn andre virus. Det gjorde også større skade. Samtidig ble det gradvis tydelig at det var mulig å stanse det.
På den tiden var det en ny tanke for fagfolkene.
– Jeg skjønte at ved å stenge Norge fullstendig ned – for en kortere periode – kunne vi vinne verdifull tid. Men det hastet å formidle det til lederne våre, og til befolkningen. Hvis jeg ikke hadde varslet om den kunnskapen jeg satt på, da hadde jeg ikke klart å leve med meg selv etterpå, sier Gunhild.
Det ble en beslutning som har kostet henne dyrt, opplever hun.
Varselet som rystet
Onsdag 17. mars 2020 sperret Norge øynene opp da Gunhild Alvik Nyborg delte følgende budskap på «Debatten»:
– «Smittetallene kan øke raskt og kraftig, og vi står i fare for å havne i samme situasjon som Italia. Vi har ikke kontroll. Nå haster det!»
Gunhild tok til orde for fullstendig isolasjon i to uker, for å eliminere viruset. «Korona ligner på pest. Dette er som krig. Og vi lar Blücher kjøre forbi.»
I de tusen hjem satt folk med hjertet så å si i halsen.
Helsedirektør Bjørn Guldvog kom mot slutten av programmet med tilsvar via videosamtale sammen med daværende fagdirektør i Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland.
Mens Gunhild varslet at Norge kunne stå overfor en katastrofe lik den som hadde rammet Italia, med mulige tusenvis av dødsfall og behov for full isolasjon – hvis vi ikke stengte ned mer, mente Guldvog og Aavitsland at tiltakene som var på plass, var tilstrekkelige for å bremse smittespredningen.
Straks studiolysene ble slukket flommet reaksjonene inn.
– Det første døgnet fikk jeg rundt 2000 henvendelser og prøvde så godt jeg kunne å sortere dem. La meg understreke at de fleste takket meg for å ha stått opp for fellesskapet. Den støtten betydde mye, særlig etter som tiden gikk.
Den kjente legen Mads Gilbert gikk ut i VG og sa at han støttet Nyborg.
På sosiale medier var de negative reaksjonene fra TV-seerne: «De lot en amatør få fritt spillerom. Hun pusler med sine egne regnestykker.»
– Ingen av dem som skrev i avisene at jeg ikke hadde kunnskap, kjente meg eller visste hva jeg kunne. Det ble skapt rykter om at jeg kom med en spådom om at 150 000 mennesker ville dø. Misforståelser jeg ikke fikk sjansen til å oppklare. Til slutt dannet det seg en oppfatning om at jeg var en løs kanon på dekk, sier Gunhild.
– Heldigvis har jeg en stor, flott og klok familie, som følger godt med på hva som skjer i nyhetsbildet. De har støttet og oppmuntret meg hele veien.
Les også: (+) 13 år gammel fant Lilli et ukeblad på toget. Det ble starten på et helt spesielt vennskap
Forstår kritikken
Hun forstår godt at advarselen skremte.
– Selvsagt, sier hun bestemt, – å skremme folk er slett ikke bra. Spesielt ikke når de allerede er redde. Jeg forventet at budskapet ville vekke sterke reaksjoner. Pandemien var jo blodig alvor! Men jeg hadde altså lest meg frem til at det fantes en løsning som kunne hindre at mange ble alvorlig syke eller døde. Derfor følte jeg at det var min plikt å varsle. Jeg kastet meg ut i det, fordi jeg tenkte: «Nå må vi alle yte vårt.»
Hun beklager derimot at hun ikke klarte å forklare seg tydeligere.
– Det var teknisk stoff, som er vanskelig å formidle på en god måte for et stort publikum. Og i de dagene gikk alt så utrolig fort. Der og da ble jeg nærmest slengt inn i studio, fordi Norge sto midt i en krise. Det var ikke mer tid til å forberede eller å jobbe på «den vanlige måten» bak kulissene. Dessverre ble budskapet mitt misforstått av mange.
På den tiden gikk all hennes våkne tid med til å holde seg oppdatert, og videreformidle det hun fant. Gunhild sov knapt.
– Mamma ringte jevnlig for å spørre om jeg hadde spist. Som regel glemte jeg det. Noe som også gikk ut over min revmatiske sykdom, som hadde blusset opp før jeg skulle i studio.
Barna
Da hun var på «Debatten», var hennes sønn alvorlig syk. Etter en større operasjon i brystkassen hadde psykologstudenten Magnus (27) fått lungebetennelse.
Å bli covidsmittet kunne ha vært skjebnesvangert. På «Debatten» ba derfor Gunhild om å få bruke munnbind. Hun var allerede sikker på at luftsmitte kunne forekomme. NRK ønsket at hun stilte uten.
– Jeg var med andre ord også bekymret som mamma, sier tobarnsmoren.
Datteren Astrid (29) er klassisk gitarist i Malmö. Ved pianoet i stuen ligger et vakkert hjerte av glass, en gave fra henne. Gunhild har et nært forhold til barna sine. Det hører med til historien at sønnen ble frisk.
Ble likevel lyttet til
På «Debatten» fremmet Nyborg som forslag at vi alle burde bruke munnbind, og at kjøpesentre og vinmonopol ble stengt – tiltak som senere ble innført.
– Noen på toppen må ha tatt det til seg, mener hun.
Uken etter, i det samme programmet, erklærte helseminister Bent Høie at regjeringen hadde bestemt seg for å gjøre det de kunne ved å stenge ned landet ytterligere – for å stanse viruset. En strategi som ble beholdt til mai samme år – og lyktes.
– Det han sa, var det jeg ga som råd uken før, sier Gunhild.
Norge ble et av landene i verden med lavest antall på sykehus og døde. Vi var også blant de med kortest og minst streng nedstengning.
– Jeg mener det skyldes at vi stengte ned tidsnok, før viruset hadde rukket å spre seg for mye. At vi derfor unngikk de verste scenarioene våren 2020.
Hun føler derimot at hun aldri fikk «renvasket» navnet sitt. Hun fikk ingen invitasjon til å forklare seg grundigere eller oppklare misforståelsene.
Espen Nakstad har imidlertid rost henne offentlig. Da Norges korona-general ga ut boken «Kode rød», skrev han om varselet: «Det er liten tvil om at Gunhild Nyborg traff godt».
Til Hjemmet sier Nakstad:
– Jeg har bare positive ting å si om Gunhilds innsats som forsker under pandemien. Hun var en av dem som fulgte best med på utviklingen i Kina på nyåret 2020. Hun hadde tidlig god oversikt over epidemien og skrev viktige kronikker i avisene på et tidspunkt da fagfolk flest visste lite eller ingen ting om viruset, slår han fast, og fortsetter:
– Gunhilds arbeid skapte en oppmerksomhet om pandemien som var viktig på et tidspunkt da kunnskapen var mangelfull. Jeg er glad for at hun brukte sin forskningskompetanse til å fortsette å følge med, også i årene etter 2020. Det har utvilsomt styrket kunnskapsgrunnlaget vårt her hjemme i Norge, men hun har også bidratt internasjonalt på en veldig god måte.
Selv mener hun at hennes varierte bakgrunn ga henne en mulighet til å studere krisen fra flere hold.
– Det ga meg et større, mer helhetlig bilde av situasjonen.
Les også: Hypokonderlegen Ingvard Wilhelmsen: – Gjør dette når katastrofetankene kommer
Viktig støtte
Det ringer på døren hos Gunhild.
– Det er nok mamma. Hun lyser opp fra alvorspraten.
Inn kommer en elegant dame, Anne Alvik (87), tidligere helsedirektør, som går rett på sak med å beskrive sin yngste av fire.
– Gunhild er veldig snill og omsorgsfull. Hun er morsom, velorganisert, jobber lynraskt, og får til beundringsverdig mye. Den nådeløse heksejakten etter «Debatten» overrasket oss som kjenner henne. Hun hadde på forhånd luftet det som ble sagt, for familien, og vi syntes det var et nødvendig varsko. Jeg var imponert over den oversikten hun raskt hadde skaffet seg og visste at Gunhild aldri ville ha uttalt seg så skråsikkert uten solid grunnlag, sier moren hennes.
– Uten en konstant trygghet og støtte fra mine foreldre, søsken og noen venner hadde det kanskje vært for mye å leve med å bli en «varsler».
En av hennes viktigste støttespillere, faren Per Nyborg, gikk bort sist påske.
– Pappa var en av mine aller beste venner. Han var ekstremt intelligent og forsto hva som foregikk. Vi gikk ofte turer og snakket mye om det som skjedde. Han støttet meg hele veien. Han var, som mamma er, et vakkert menneske.
I dag er Gunhild forsker for Koronastudien ved Oslo universitetssykehus.
– Stormen rundt meg har ennå ikke stilnet helt – men jeg klarer meg, sier Gunhild.
Tre om Gunhild og hennes advarsler i 2020:
Magnus Nyborg Berg, sønn:
– Det var litt absurd å se moren min bli diskreditert og harselert med, når jeg vet at hun har begått en heltedåd. Jeg tror ikke folk ville vite hvor alvorlig dette var. Folk ønsket så veldig at livet kunne fortsette som normalt. Det er ikke vanskelig å forstå, men da er det lettere å fornekte og diskreditere. Jeg er stolt og imponert over den styrken og motet mamma har vist gjennom alt dette, og jeg vet at hun ville gjort det igjen, hvis hun måtte. Men jeg håper hun slipper neste gang.
Bjørn Guldvog, helsedirektør:
– I det store bildet var det en styrke i Norge at mange ulike stemmer slapp til under pandemien, også i den første fasen. Det var usikkerhet om hvilke tiltak som ville virke best i et bredt samfunnsperspektiv og stå seg over tid. Det er naturlig at kompetente forskere har ulike vurderinger om hva som er riktig å gjøre i slike situasjoner, og jeg vil forsvare deres rett til å være tydelige i situasjoner hvor de opplever stort alvor.
– Jeg mener at NRK i denne ene debatten med stor fordel kunne sluppet andre stemmer til tidligere, inklusive oss som helsemyndigheter, blant annet med budskap om hvordan vi som samfunn kunne håndtere den vanskelige situasjonen vi sto overfor.
Preben Aavitsland, Fagdirektør for overvåking, professor, områdeledelsen for Smittevern, FIH
– Nyborgs såkalte varsel kom fem dager etter at statsministeren hadde iverksatt strenge tiltak for å stoppe viruset. Det kan sammenlignes med en person som roper «Brann!» utenfor et brennende hus lenge etter at brannbilene har ankommet og slukkingen er i gang.
Gunhild Alvik Nyborg kommenterer:
– Da jeg deltok i «Debatten», hadde helt ny forskning funnet at de tiltakene som var satt i gang 12. mars, trolig ville medføre et veldig høyt antall intensivpasienter og døde. Derfor var det behov for kraftigere tiltak. På Stockmannfestivalen på Litteraturhuset i Trondheim i fjor høst fikk jeg for første gang forklare meg grundig om den faglige bakgrunnen for mitt varsel. Jeg håper Aavitsland, og også andre, tar seg tid til å lytte til podkasten som er lagt ut derfra.
Fredrik Solvang, programleder for «Debatten»
– Jeg ble både overrasket og nedslått av måten Nyborg ble møtt på. Det gjelder hennes egne fagmiljøer, politikere og publikum generelt. Jeg forstår veldig godt at mange ble redde og ingen liker å bli skremt, men reaksjonen på intervjuet avslørte også hvordan vi mottar dårlig nytt.
Programmet havnet til slutt i Kringkastingsrådet. NRK tok senere selvkritikk, og sa at Nyborgs meningsmotstandere burde fått mer taletid.
