Fobier

Slik blir du kvitt fobier: Det nytter ikke med fornuftige forklaringer

Få hjelp til å bli kvitt fobi uten å gå til psykolog.

FOBIER: Omtrent 10 av 100 mennesker har hatt en fobi i løpet av livet.
FOBIER: Omtrent 10 av 100 mennesker har hatt en fobi i løpet av livet. Foto: Getty Images
Først publisert Sist oppdatert

Det er ikke så lett å få profesjonell behandling for fobier. Derfor er det bra at man kan gjøre mye selv, gjerne sammen med en person du stoler på.

Det sier psykolog Torkil Berge i Diakonhjemmet sykehus og forfatter av boken «Trange rom og åpne plasser».

Enkle fobier

En fobi er en intens redsel mot én spesiell ting, for eksempel dyr og insekter, små rom eller sprøyter.

Spesifikke fobier er svært utbredt i befolkningen og er den vanligste formen for angst.

Det er vanlig å kjenne frykt i enkelte situasjoner, men en fobi kan skape en så intens frykt at det kan påvirke livskvaliteten.

Omtrent 10 av 100 mennesker har hatt en fobi på et eller annet tidspunkt i livet. Fobier er vanligst i tenårene og sjeldnere hos barn og eldre. Flere kvinner enn menn har fobier. Mange har mer enn én fobi, skriver Helsenorge.

Psykolog Torkil Berge
Psykolog Torkil Berge Foto: Nicolas Tourrenc / Diakonhjemmet sykehus

Enkle eller spesifikke forbier er begrenset til spesielle dyr, ting eller situasjoner.

– De vanligste er angst for tannbehandling, høyder, dypt vann, tordenvær, flyreiser, lukkede rom, sprøyter eller injeksjoner, og det å se blod. Hyppig er også fobier for ulike dyr, fugler og insekter. En person kan ha flere enkle fobier samtidig. Fobiene kan utvikle seg på ethvert alderstrinn og kan vedvare over tid, opplyser Berge.

Spesifikke fobier handler om en frykt knyttet til et begrenset sett av fryktobjekter. Når personen blir konfrontert med fobien sin vil det kunne utløse en intens fryktrespons.

Frykten er urimelig og overdrevet og kan for en del påvirke dagliglivet. Ca 10% av befolkningen i Norge vil ha en fobi i løpet av livet.

Kilde: Angstklinikken.no

Se mer

Kroppslige reaksjoner

Fobi betyr frykt eller flukt og stammer fra den greske guden Phobos, som var kjent for å fremkalle sterk angst hos sine fiender.

Fobier gir kroppslige fryktreaksjoner som kommer automatisk, og som ikke kan kontrolleres av viljen.

Ifølge Helsenorge er vanlige symptomer på en fobi en intens redsel eller panikk. Panikken kan også oppstå i situasjoner der du ikke finner en måte unngå situasjonen på.

Mange begynner også å skjelve eller de besvimer ved eksponering. Andre symptomer kan være søvnmangel og depresjon.

Symptomene starter ofte i 6-12 årsalderen, men kan ramme personer i alle aldre. Noen husker en bestemt hendelse som utløste fobien, men mange kjenner ikke årsaken, skriver Helsenorge.

Ifølge Berge kan andre symptomer være at:

  • Kroppen øker blodtilførselen til musklene ved at hjertet slår raskere.
  • Puls og blodtrykk endres.
  • Kroppen blir anspent, en blir varmere og begynner å svette - og kan få frysninger.
  • Det er også vanlig å bli rød i ansiktet og begynne å skjelve.
  • Noen opplever at pupillene utvides og at munnen blir tørr.
Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på
Pluss ikon
Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på

Les også: Oda skulle bare på kino med nabogutten. Hun kom aldri hjem igjen

Beskyttende fobier

Fobi er en angst som er langt sterkere enn det den objektive faren skulle tilsi, og mennesker med fobier er ofte de første til å innrømme at redselen er grunnløs.

Fobier er forståelige fordi det meste av det man har angst for utgjorde reelle farer for våre forfedre, og angsten har hatt betydning for vår arts overlevelse. Høydeskrekk og vannskrekk kan beskytte små barn som ikke ennå har erfart at høyder og vann kan være farlig, sier Berge.

En fobi er dessverre vanskelig å kontrollere, det nytter ikke med fornuftige forklaringer.

I tillegg frykter mange panikken de vet de vil oppleve i situasjonen, uansett om den objektivt sett er ufarlig eller ikke. De har en form for "angst for angsten". Sterk angst er svært ubehagelig i seg selv.

En viktig del av fobisk angst er angst for selve angsten. Man er redd for å bli grepet av frykt med alt det ubehaget det medfører, og ofte også redd for å bli paralysert av skrekk og miste kontrollen over situasjonen, sier Berge.

Medikamenter

– Medikamenter er ikke i bruk for å kurere enkle fobier, sier Berge.

Medisiner har ofte liten virkning i behandling av fobier og brukes derfor sjelden, skriver Helsenorge.

Men det er noen få situasjoner de kan ha effekt, som for eksempel:

  • Medisiner som virker beroligende. I noen situasjoner kan beroligende legemidler hjelpe folk til å slappe av på kort sikt, som for eksempel hos tannlegen dersom dette fremkaller frykt.
  • Antidepressive legemidler. Noen blir deprimert som følge av fobien og kan ha nytte av antidepressiva.
  • Medisiner mot søvnløshet. Dersom fobien forårsaker søvnløshet finnes det legemidler som kan hjelpe.

Det er hjelp å få for å minske fobien

– Hjelp ved fobier er viktig fordi det er mange som rammes, og fordi det for de aller fleste er mulig å få kontroll over problemene, både som veiledet selvhjelp og med støtte fra helsepersonell, sier Berge.

Det har vært påvist at trening gjør den psykiske helsen bedre.

Vi vet mye om hva som skjer i hjernen når vi har angst.

Kognitiv atferdsterapi

Ifølge Helsenorge er den vanligste behandlingen for fobier er en type samtalebehandling kalt kognitiv atferdsterapi.

I terapien vil du gradvis lære deg å endre negative tankemønstre knyttet til fobien, ofte gjennom å lære mer om den.

Den mest effektive delen av terapien er eksponeringsterapi, det vil så at du på en kontrollert og trygg måte blir utsatt for det du er redd for.

Hvis du for eksempel har en fobi om edderkopper, kan terapien starte med at du og terapeuten prater om edderkopper. Det neste trinnet kan være en rask titt på et bilde av en edderkopp, for senere å bruke lenger tid på bildet. Når du føler deg trygg nok, kan du kanskje klare å se på edderkoppen i et glass.

– Blir du stående og se på edderkoppen i stedet for å flykte, sier du til angstsenteret i hjernen at det ikke er farlig. Løper du tvert imot unna, så bekrefter du at den er farlig. Ta heller et skritt frem, enn et skritt unna. Vent, så går den verste angstfølelsen over av seg selv, sier Berge og fortsetter:

De fleste blir kurert hvis de gjennomfører et systematisk og planmessig treningsprogram, med gradvis tilvenning.

I terapien sies mye positivt om angsten for å normalisere den. Greier vi å akseptere angstens tilstedeværelse uten å flykte eller få angst for angsten, vil den gradvis minste sitt grep på oss.

– Hvis vi ikke hadde hatt anlegg for angst, hadde vi ikke greid oss i konkurransen med andre dyrearter. Angsten gir oss energi og handlekraft når faren er størst. Angst og frykt er en grunnleggende del av vår menneskelige natur, sier Berge.

Mange lærer seg prinsippene for angsttrening, og så allierer de seg med en venn, en person de stoler på, som medhjelper under treningen.

– Personen som trener med den som har angst, skal ikke gjøre uforutsigbare ting. Den som har angst skal kontrollere situasjonen, sier Berge.

Les også (+): – Dette er en versting når det gjelder fettforbrenning

Skriv fobi-logg

Du må kartlegge din egen angst, notere deg hva du har angst for, katastrofetankene og kroppsreksjonene, hva som utløser symptomene, og hvor de inntreffer.

– Det å forske på sin egen angst, kartlegge når og hvor den opptrer, er en del av treningen som gir nyttig informasjon og økt følelse av kontroll. Det sentrale er å trene på å møte det man frykter, på en systematisk måte, der man erfarer at man kan håndtere både situasjonen og angsten man opplever i den, sier Berge og fortsetter:

– Det er ikke nødvendigvis slik at man skal trene på ikke å ha angst, men heller trene på å mestre angsten og gjøre det man ønsker å gjøre i situasjonen uavhengig av angsten, for eksempel å kunne gå ned i kjelleren og hente noe, selv om det er edderkopper der.

Hvor kommer fobiene fra?

Fobier kan være lært ved at vi har opplevd noe svært ubehagelig eller skremmende.

Du kan ha blitt stengt inne i en mørk kjeller eller blitt bitt av en rasende hund.

Som barn kan du også ha lært slik frykt på en indirekte måte ved å ha sett andre få panikk i situasjonen eller ved å ha blitt fortalt at noe er svært farlig, sier Berge og legger til:

– Det kan også være resultat av biologisk modning , det vil si at frykten melder seg når nervesystemet vårt har utviklet seg til et bestemt nivå.