Emetofobi
Amalie hørte stadig «Du overreagerer. Ta deg sammen». Men det var ikke så enkelt
Så lenge Amalie kan huske, har hun hatt en fobi som styrer livet hennes. I desember 2023 skjedde det noe Amalie hadde fryktet lenge.
Da Amalie Trengereid (29) var fire år gammel, kastet hun opp på Legoen til lillebroren sin. Det er et minne som sitter dypt i henne.
Så lenge hun kan huske, har hun hatt en frykt for å kaste opp, også kalt emetofobi.
Det er en angst og uro som dukker opp når hun kjenner på at hun er kvalm, eller når hun befinner seg blant andre som er syke.
Når angsten inntreffer, kjenner hun på økt puls, klamhet, gelé-følelse i beina og en intens uro.
Fobien fulgte med henne videre på barneskolen. Hvis noen sa de begynte å bli syke eller var syke, rakk hun umiddelbart opp hånden og sa hun ville hjem.
Hele oppveksten fikk hun høre: «Du overreagerer. Det er bare å kaste opp. Det er ekkelt, men ta deg sammen.»
Men det var ikke så enkelt for Amalie.
– Det er en reell frykt og angst som jeg ikke klarer å ta styring over. Det er vanskelig å forklare. Det er en frykt for å bli syk og kaste opp, og å måtte kaste opp på upassende steder. Jeg tror det har mye med at jeg mister kontroll, og følelsen av mangel på kontroll gir meg en uro i kroppen, forteller Amalie.
Hun er mamma til William (2) og Louise (3 mnd.) Sammen med barna og samboer Christian bor hun i Bergen. Hun deler åpent om emetofobi og småbarnslivet på sin Tiktok-profil @amalie.trengereid.
Emetofobi, også kjent som oppkastfobi, er en spesifikk fobi preget av en intens og irrasjonell frykt for oppkast. Oppkast så vel som å se andre kaste opp kan forårsake denne frykten.
Det er vanlig at personer med denne frykten unngår steder hvor de kan kaste opp eller føle seg syke.
Kilde: Psykiater.no
Fryktet kollektivtransport
Amalie har kjent lite til denne angsten under oppveksten sin ettersom hun var lite utsatt for omgangssyke og kvalme.
Den har derfor preget henne lite opp gjennom årene, frem til 2019.
– Det var en periode fra 2019 til 2021 jeg var mye dårlig. Jeg var kvalm nesten hver dag i ett år. Det trigget angsten min veldig, og det begrenset meg litt. Ble jeg kvalm, ble jeg veldig opptatt av å finne årsaken. Hvis jeg var dårlig, ville jeg bare være alene og stenge meg inne.
Amalie isolerte seg mer og mer. Hun turte sjelden å ta kollektivt under denne perioden, og fryktet å være i store folkemengder fordi hun var redd hun skulle kaste opp eller at noen rundt henne skulle kaste opp.
– Jeg tok aldri kollektivt på natten. Jeg turte nesten ikke å ta kollektiv på dagtid heller. Hvis jeg skulle ta kollektivt «scannet» jeg hver eneste person som gikk inn på bussen for å se om de var syke eller hadde noen symptomer på sykdom. For hver minste lille mistanke, gikk jeg av bussen fordi jeg fikk panikk, forteller hun.
Amalie hadde alltid med seg en «sikkerhetspakke». Hver gang hun skulle ta bussen hadde hun med seg en flaske vann, drops og en pose.
– Det var en falsk trygghet. Jeg klarte å vende det av meg etter hvert, og etter at jeg sluttet å ta det med, forsvant litt av angsten. Jeg klarte å sitte på bussen uten å være redd. Det var virket som at den tryggheten gjorde det verre.
Selv om angsten kan virke uhåndterlig noen ganger, har Amalie likevel levd et normalt liv.
– Jeg har alltid vært med på ting og gjort ting, men hvis det var noen «truende» situasjoner, trakk jeg meg unna, slik som jenteturer med mye alkohol for eksempel, eller når jeg faktisk var kvalm. Og hvis jeg dro noen steder, planla jeg ofte en «fluktrute». Jeg måtte alltid kartlegge hvor jeg var og hvordan jeg kunne komme meg hjem hvis jeg ble dårlig, forteller hun.
Les også: Mette glemmer aldri synet som møtte henne på soverommet
Hypnoterapi
Å bære på en slik angst, har vært slitsomt for Amalie når det har stått på det verste. Hun har vært hos psykolog for å få hjelp til å håndtere angsten, og i 2019 da angsten toppet seg, dro hun til en hypnoterapeut.
– Det er ikke en frykt jeg ønsker å bære på, og jeg var villig til å prøve det meste. Jeg fikk høre av flere, blant annet onkelen min som er psykolog, at det som fungerer best er eksponeringsterapi. Han sa: «Jeg håper du får omgangssyken en dag», og akkurat da var det min største frykt. Jeg var ikke klar for det.
– Jeg opplevde at både psykolog og hypoterapi hjalp, men jeg bar likevel på den angsten, men i mindre grad.
Hun fikk hjelp til å ta litt kontroll over angsten ved hjelp av ulike teknikker.
– Psykologen min sa: «Det er helt ok at du synes det er skummelt. Ja, det er ekkelt, men det er ikke farlig». Jeg fikk også beskjed om å skrive ned bekymringene mine forbundet med sykdom og oppkast, deretter legge det fra meg, og lese det på nytt på ett bestemt tidspunkt på kvelden. Da innså jeg ofte at det ikke var noe å bekymre seg for, fordi det ikke skjedde.
I hypnoterapi henvender vi oss til det ubevisste sinn. Det er ofte her problemer med å få til ønskede endringer ligger.
Hypnose er en tilstand hvor det bevisste og ubevisste sinn begynner å arbeide med samme begreper på samme tid uten å være i konflikt.
Kilde: Hypnoseakademiet.no
Svangerskap og emetofobi
Amalie er mor til to barn, men det var ikke alltid gitt at hun ville ha barn.
– På et tidspunkt tenkte jeg at jeg kanskje ikke ville ha barn. «Hvis jeg er redd for å kaste opp, hvordan blir det å ta vare på et barn som kaster opp?», tenkte jeg. Jeg var derfor usikker på grunn av svangerskapskvalmen og sykdommene de tar med seg fra barnehagen og skolen.
Før Amalie visste ordet av det, var hun gravid, og det er hun veldig takknemlig for i dag.
– Han første var ikke planlagt, men jeg er kjempeglad for at det skjedde. Jeg hadde litt panikk i starten fordi jeg var redd jeg skulle være kvalm, noe jeg ble, sier hun.
Amalie sto i det, og så lenge hun ikke var oppkast-kvalm, prøvde hun å holde roen og slappe av.
– Jeg husker det heldigvis ikke som et veldig stort problem, men jeg var mye innendørs da jeg var kvalm. Jeg var også ganske sliten. Kroppen var konstant i panikkmodus. Når jeg kjenner på angsten, føles det ut som at jeg løper fra en tiger. Jeg var helt utslitt.
Omgangssyke
I desember 2023 skjedde det noe Amalie hadde fryktet lenge.
Hun gruet seg til barna skulle ta med seg sykdommer hjem fra barnehagen, men det var spesielt én sykdom hun fryktet mest, nemlig «spysyken».
– Jeg gruet meg til den dagen jeg fikk høre at det gikk omgangssyke i barnehagen. Venninne mine fortalte meg at det gikk i deres barnehage, og etter at jeg hørte det, fikk jeg ikke sove fordi jeg bar på så mange bekymringer.
Amalie tok kontakt med psykologen sin, og kun noen dager senere, fikk hun time. Samme dagen hun var hos psykologen, fikk hun beskjed om at det gikk omgangssyke i barnehagen deres.
– Den timen kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Da fikk jeg beskjed om å fortelle meg selv: «Det er ekkelt, men det er ikke farlig. Hvis det skjer, la det skje».
Natt til onsdag fikk Amalie og familien omgangssyken i hus. Minstemann var da 1,5 år, og Amalie var gravid med lillesøster.
– Jeg og min samboer har alltid hatt en avtale om at hvis vi får omgangssyken i hus, er det han som må ta seg av barna.
Amalie la seg nede på gjesterommet for å sove, mens Christian og William var i andre etasje i huset.
– Jeg holdt de litt som gisler i andre etasje, fniser hun og fortsetter:
– Jeg var nede, og de fikk ikke komme ned. Jeg gikk på butikken og kjøpte fullt smittevernutstyr: gummihansker, munnbind, klor og så videre. Jeg fikset alt til dem, og bar det opp til dem uten å ta på noe. Da de la seg for å sove, gikk jeg opp og vasket alt selv om Christian hadde vasket.
Uansett hvor forsiktig Amalie var, fikk hun omgangssyken.
– Jeg hadde ikke kastet opp siden russetiden i 2014. Første gang svelget jeg det og drakk masse vann. Jeg var kjemperedd, men så tenkte jeg: «Bare gjør det. Det er ikke farlig».
Les også (+): Pappa har fått ny kjæreste. Jeg skammer meg
Eksponeringsterapi
I dag er hun veldig glad for at hun fikk omgangssyken.
– Jeg lærte at uansett hvor mye jeg prøver å unngå det, kommer jeg til å få det. Det har hjulpet meg masse. Nå tenker jeg: «Er det omgangssyken, kommer jeg trolig ikke unna det.»
Amalie kjente på en enorm mestring da hun kom seg gjennom omgangssyken.
– I alle år hørte jeg: «Det eneste som vil hjelpe er eksponering», og det hjalp faktisk. Jeg kan faktisk ikke kontrollere det, og det var en fin ting å lære.
Etter at Amalie hadde omgangssyken og kastet opp, ble angsten mindre enn tidligere.
– Jeg kan fortsatt kjenne på den angsten, men ikke like mye som før. Hører jeg at det går omgangssyke i barnehagen, kommer jeg nok til å være redd, men i mindre grad enn tidligere. Jeg har aldri måttet ta meg av barna når de har kastet opp, så jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å reagere når det skjer, sier hun og fortsetter:
– Nå klarer jeg å se oppkast på bakken, og se noen kaste opp uten å få helt panikk, så det kommer nok til å gå bra selv om det er ubehagelig.
Amalie oppfordrer andre som har det sånn, om å oppsøke hjelp hos psykolog.
– Psykolog, hypnoterapi og eksponeringsterapi har virkelig hjulpet meg masse. Jeg har det så mye bedre nå enn før. Selv om det kan føles umulig, er det faktisk mulig å bli bedre, påpeker hun.
Les også: Slik blir du kvitt fobier
Emetofobi
Emetofobi, også kjent som oppkastfobi, er en spesifikk fobi preget av en intens og irrasjonell frykt for oppkast. Oppkast så vel som å se andre kaste opp kan forårsake denne frykten, skriver psykiater.no.
Selv om mange ikke har hørt om det, er kvalmefobi en ganske vanlig type angst. Mens noen hovedsakelig har angst for å kaste opp selv, har andre angst for kvalme og oppkast både hos seg selv og andre, skrier MKT Oslo.
Psykologspesialist Sunniva Kleiven Itland behandler nesten daglig personer med emetofobi. Hun kan bekrefte at tilstanden potensielt tar over folks liv.
– Fobien kan være svært alvorlig og føre til at folk holder seg inne mesteparten av tiden, sier hun til VG.
Itland understreker at det er individuelt i hvor stor grad man påvirkes av det, men at det uansett utgangspunkt finnes behandling.
–Både metakognitiv terapi og eksponeringsterapi kan ha god effekt, sier hun videre til VG.
