overtenking
Psykiater: – Dette må du slutte med
Ta kontroll over det du kan kontrollere, og la det andre ligge. Det er fullt mulig å snu tankegangen vår. Det vil gi deg en større ro, også i relasjon med andre mennesker, råder ekspertene.
Bekymrer du deg ofte? Gjerne for ting du selv har null kontroll over? Om det blir regn på den planlagte sommerfesten, for eksempel?
Eller om svigers kommer til å like kaka du har bakt (den du egentlig vet smaker fantastisk)? Eller om det er noe galt med flyet når du skal på ferie?
Slutt med det!
– For veldig mange er det slik at vi kan tappes for energi når vi hele tiden grubler og bekymrer oss over ting vi ikke kan gjøre noe med, sier Jan Ivar Røssberg, psykiater ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo.
Han påpeker at det er tre ting i livet vi ikke har noen som helst kontroll over: Fremtiden, hva andre mennesker tenker om oss og døden. Likevel er dette noe som for mange gir grobunn for bekymring.
– Det stjeler mye energi, og personer med denne tilbøyeligheten til bekymring eller overtenking kan slutte å være sosiale, synes det er slitsomt å være på jobb eller studere.
Hvis det blir ille, går det definitivt utover både den daglige funksjonen og livskvaliteten.
Og det å forsøke å ta kontroll over det vi ikke kan kontrollere, kan føre til både stress og frustrasjon, og en følelse av maktesløshet, forklarer psykiateren.
– Du kan i verste fall komme inn i et mønster hvor denne bekymringen tar så mye krefter, oppmerksomhet og tid at du har lite overskudd til å gjøre andre ting i livet.
– Vedvarende stress kan gi en rekke fysiske helseskader: Alt fra økt tendens til hjerte-karlidelser til det å i større grad få infeksjoner. På det psykiske planet, vil det å hele tiden prøve å kontrollere det vi ikke kan, først og fremst gi tretthet og søvnproblemer, men også i mye større grad depresjon og angst, sier Røssberg.
Les også: – Dette er en versting når det gjelder fettforbrenning
Opplevelse av kontroll?
Han får støtte av Vidar Kristiansen, psykologen som står bak @psykolog.pappa. Han tror mange, oftere ubevisst enn bevisst, har et behov for å forsøke å kontrollere eller gjøre våre omgivelser så forutsigbare som mulig.
Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå" />
– Noen ting kan vi kontrollere, som egne valg, hvordan en prioriterer og hvem en omgir seg med. Du kan derimot ikke kontrollere hva som vil skje frem i tid, hvordan andre oppfører seg eller hvordan andre føler eller tenker.
Likevel bruker flere av oss mye energi på å forsøke å kontrollere nettopp det ukontrollerbare.
Det kan for eksempel handle om å forsøke å skape en (falsk) opplevelse av kontroll på innsiden om ting er kaotisk i livet for øvrig, beskriver psykologen.
– Eller det kan handle om at en har vokst opp med å skanne omgivelsene rundt seg på jakt etter familiens sinnsstemning, for å kunne tilpasse seg – hvilket kan være noe som en drar med seg inn i voksen alder, sier Kristiansen.
Så, hvorfor er det så vanskelig å gi slipp, selv om all grublingen gir oss både tankespinn og ubehag?
Her er vi ulike, og har ulike personligheter – og dette skyldes en kombinasjon av gener og det miljøet vi har vokst opp i, ifølge psykiateren.
– Noen er mer utrustet fra naturen til å gruble mer og bekymre seg. Tankemønstrene våre blir ofte en vane som det er vanskelig å endre, sier Røssberg.
– Det å gruble mye og bekymre seg kan også gi oss en følelse av å være i forkant og det å ha kontroll. En kontroll det kan være vanskelig å gi slipp på, selv om det gir ubehag, legger han til.
Det handler nok mye om at det å gi slipp innebærer å anerkjenne at en må leve med en viss usikkerhet, tror psykologen.
– Den usikkerheten er bare en naturlig del av livet, men når vi har det vanskelig eller er stresset, så har vi gjerne mindre mental kapasitet til å «tåle den slags», forteller Kristiansen.
- Dine grenser
- Hva du bruker tiden din på
- Dine vaner
- Hvordan du snakker til deg selv
- Hvem du omgås
- Hvordan du prioriterer
- Dine holdninger
Kilde: Vidar Kristiansen, psykolog og står bak @psykolog.pappa
Snu tankegangen
Det er likevel fullt mulig å snu tankegangen vår, selv om det ikke alltid er så lett, skal vi tro psykiateren. Første steg er å bli klar over at man har denne tendensen, og deretter øve seg på å bryte den.
– Dette kan man øve på ved å lære seg å sette søkelys på andre ting: Det kan være alt fra fokus på sin egen pust til ytre begivenheter, som for eksempel å telle antall biler man ser. Poenget er at fokuset endres utover istedenfor inn i seg selv, sier Røssberg.
Prøv å kjenne på at det gir en større ro i hverdagen dersom vi aksepterer at vi ikke kan styre det som er utenfor vår kontroll. Da blir du mer til stede her og nå.
– I sin tur vil det kunne føre til at du blir mer sosial og har mer energi til å være sammen med andre. Fokuset endres slik at du kan konsentrere deg om andre mennesker fremfor det som skjer inne i deg, og som ikke fører til noe som helst godt, råder Røssberg.
Les også (+): Da jeg leste meldingen, oppdaget jeg den store, mørke hemmeligheten til mannen min
Gjør det til noe konkret
En god start på å bevisstgjøre deg selv på hva du kan kontrollere og ikke, er å skrive dette ned på et ark, tipser Kristiansen.
– Når du har en bevissthet rundt det, kan det være enklere å fange opp når du forsøker å kontrollere ting utenfor din kontroll. Jo oftere du tar deg selv i å «gå i fella», desto oftere får du en sjanse til å korrigere deg selv, forteller han.
Selve bevisstgjøringen er en viktig del av prosessen, nettopp fordi disse tankene ikke alltid foregår bevisst.
– For flere vil en slik bevisstgjøring over tid gjøre det enklere og tryggere å falle til ro med en viss usikkerhet, med vissheten om at det er slik det må være. Dette skaper gjerne en økt mental ro, som gjerne også gir seg utslag i form av at en slapper mer av kroppslig, sier Kristiansen.
Ta et oppgjør
Om vi klarer å falle til ro med et fokus på hva vi kan ha kontroll over, vil vi i større grad også akseptere at andres adferd er utenfor vår kontroll. Noen vil kanskje oppleve at de ikke liker adferden til andre rundt deg.
– Kanskje stiller du deg spørsmål som: Skal jeg godta den type adferd? Er dette en person jeg ønsker å tilbringe tid rundt?
– Om relasjonen derimot er god, så vil de fleste oppleve at man ved en bevissthet på hva man kan og ikke kan kontrollere, har mer kapasitet til å være «til stede i rommet her og nå», sier Kristiansen.
Lag en liste
Lag en liste for deg selv: Hva er det rimelig å tenke at jeg kan kontrollere og ikke?
Gå gjerne gjennom denne listen med en god venn – et utenifrablikk skader aldri, spesielt ikke om en står midt oppe i noe vanskelig eller stressende selv.
- Om du tar deg selv i å forsøke å kontrollere noe som antagelig er utenfor din kontroll: Minn deg selv på at «denne tankerekken leder ingen vei, jeg anerkjenner at tankene/behovet er der, men nå forsøker jeg å gå videre».
- Jo mer stresset eller engstelig en kjenner seg, desto vanskeligere kan det være å gi slipp på kontrollbehovet. For noen kan det å bevege seg (gå en tur eller ta en treningsøkt) dra deg inn i en mental flytsone der det kjennes enklere å koble av de uhensiktsmessige tankene.
- Noen ganger klarer vi ikke å fri oss helt fra behovet for å skape kontroll – det er helt i orden, det skjer den beste fra tid til annen.
- Husk at selv om det er mange ting du ikke kan kontrollere, så er det fortsatt mange ting du ikke bør finne deg i eller akseptere – det er ikke samme sak!
Kilde: Vidar Kristiansen, psykolog og står bak @psykolog.pappa
Denne saken ble første gang publisert 21/08 2024.
