Lavkarbo middelhavsdiett

Mona (59) gikk ned 25 kg – uten å kjenne på sult

Da Mona Mosti nærmet seg 100 kilo, bestemte hun seg for at noe måtte gjøres. Les om hvordan hun gikk fra størrelse XL til M uten å kjenne på sult.

<b>FØR OG ETTER: </b>Etter å ha gått ned 25 kilo ved hjelp av middelhavsdietten, er Mona både lettere og friskere. – Jeg vil aldri tilbake der jeg var, sier hun.
FØR OG ETTER: Etter å ha gått ned 25 kilo ved hjelp av middelhavsdietten, er Mona både lettere og friskere. – Jeg vil aldri tilbake der jeg var, sier hun. Foto: Privat
Først publisert Sist oppdatert

Alt var tungt. Å ta en dusj. Å ta på seg sokkene eller leke med barnebarna på gulvet.

Kiloene hadde ­krøpet på i løpet av årene etter at Mona Mosti (59) kom i overgangsalderen. Vinteren 2022 var klesstørrelsen XL.

Med en travel hverdag kunne pulsklokken hennes vise at hun aldri fikk pulsen ned til hvilepuls. Den lå på mellom 90 og 100 selv når hun satt i sofaen.

– Da jeg bestemte meg for at en endring måtte til, nærmet jeg meg 100 kilo.

Hun følte seg i dårlig form.

– Faren min fikk et hjerteinfarkt i 50-årene, og moren min fikk hjerneslag da hun var 60 år. Så jeg har ikke så gode gener å slekte på, heller, forteller Mona.

Blodtrykket og kolesterolet var høyt, og søvnen var urolig. Hun kunne våkne opp med skyhøy puls.

Da hun snakket med fastlegen, sa han at alt har en sammenheng. At stressnivået hun levde med gjorde at kroppen produserte hormonet kortisol, som gir overvekt.

Vekten var det hun burde jobbe med.

– Motivasjonen var rett og slett å kunne være til stede i livet mitt uten å være konstant sliten. Jeg var bekymret for helsen min og ville bli eldre enn 60 år. Jeg har jo barn og barnebarn å følge opp, sier Mona.

Ned i vekt med lavkarbo

59-åringen begynte å undersøke hvordan hun skulle få til en varig livsstilsendring som ga vektnedgang.

– En venninne av meg fortalte om kameraten sin, som hadde gått ned kraftig i vekt med lavkarbo for mange år siden og blitt der over tid. Det var nok det mest avgjørende for at det ble Fedons metode jeg endte opp med, forteller hun.

Hun tok kontakt med Hege Hasler Barhaughøgda i Vektklinikken i slutten av april 2022, som har samarbeidet tett med Fedon i mange år.

Hege lagde en kostholdsplan til Mona, og fulgte henne opp med samtaler på skjerm og telefon.

– Vi har fremdeles kontakt innimellom, og denne løsningen har fungert så bra for meg. Det koster noe, men du får oppfølging og oppbakking som hjelper mye i overgangen til et nytt kosthold. I tillegg leste jeg mye om kosthold på egen hånd, sier Mona.

Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på
Pluss ikon
Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på

Les også: (+) Slik går du varig ned i vekt med Fedons lavkarbo slankemeny

Viktig å planlegge måltider

Hege Hasler Barhaughøgda sier at det er viktig å planlegge hva vi skal spise.

– Ofte er mangel på planlegging rundt kosthold og måltider mangelvare. Vi tar gjerne den letteste veien ut med det som er enklest og går raskt. Det blir mye brødmat og for lite mat på dagtid da man trenger og forbruker energi, og så spiser mange for mye til middag og kvelds. Kostholdet inneholder ofte for lite grønnsaker og rene proteinkilder.

Hun forteller at Mona fikk en plan som inneholdt mye grønnsaker og rene proteinkilder samt porsjonsstørrelser.

<b>SUNNE GRØNNSAKER:</b> Mona fikk anbefalt å spise mye grønnsaker.
SUNNE GRØNNSAKER: Mona fikk anbefalt å spise mye grønnsaker. Foto: Getty Images

– Riktig mat i riktige porsjoner. Hun lærte seg planlegging, mer vann, mer grønnsaker og mer fysisk aktivitet. For å vedlikeholde vekten prøvde Mona ut intermitterende faste, det vil si at hun har et «spisevindu» på åtte timer og nattfaste i 16 timer, sier Hasler Barhaughøgda.

Dette er middelhavsdietten

Noe av det første Mona gjorde var å droppe sukker. Hun for­klarer det med at sukker er som gift for henne.

– Det beste med Fedons lavkarbomat er at det er helt vanlig mat som man får tak i overalt, fortsetter hun, og forteller at hun spiste mye fisk og hvitt kjøtt, og mye salat og grønnsaker.

Lavkarbo middelhavsdietten er basert på tradisjonelt kosthold i middelhavslandene, særlig på øyene Kreta og Sicilia, på 1950- og 1960-tallet.

Den er preget av mye grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og rene proteiner – mest sjømat, kylling og belgfrukter.

Kun helkorn, og ikke brød og bakst på fint mel. Den inneholder lite bearbeidet mat og rødt kjøtt.

Valg av gunstig fett er viktig, her anbefales kaldpresset olivenolje og avokado.

Les også: (+) Mari var lei av å mislykkes med dietter. Da hun begynte med lavkarbo raste hun ned 18 kilo

Olivenolje som «hjertemedisin»

Lege og seniorforsker Sindre Lee-Ødegård forteller at middelhavsdietten er anbefalt behandling ved norske overvektsklinikker, og er også en stor del av de norske kostholdsrådene.

<b>EKSPERT:</b> Lege og seniorforsker Sindre Lee-Ødegård
EKSPERT: Lege og seniorforsker Sindre Lee-Ødegård Foto: Sander Flatmoen Lee

Lee-Ødegård er lege ved endokrinologi, sykelig overvekt og preventiv medisin ved Oslo universitetssykehus og seniorforsker på diabetes og fedme ved Universitetet i Oslo.

– Nylig har forskningen vist mange helsefordeler med middelhavskostholdet, som for eksempel hjertegevinster fra å spise mer olivenolje. Faktisk anses olivenolje nå av noen kliniske ernæringsfysiologer nesten som en «hjertemedisin», forteller legen.

Dokumentert diett

Også ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky er positiv til middelshavskost for helsens skyld.

– Middelhavsdietten er en av de aller best dokumenterte kostholdsmetodene, og resultatene er overveldende positive. Spesielt når det gjelder risiko for hjertesykdom. Dette skyldes ikke bare at kostholdet er bra for kolesterolet – nei, det ser faktisk ut til at det er selve sammensetningen av dietten som til sammen beskytter kroppen mot for tidlig død som følge av hjertesykdom, sier hun.

Ifølge Arsky viser flere forskningsresultater at jo tettere opp til et middelhavskosthold man legger sitt eget kosthold, jo mindre er risikoen for overvekt.

<b>EKSPERT:</b> Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky
EKSPERT: Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky Foto: Privat

– Den stigende tendensen til fedme vi kan observere når vi reiser på ferie til Spania, Frankrike og andre middelhavsland, skyldes ikke middelhavsdietten, men at de også der i stadig større grad legger om til et vestlig kosthold med mye sukker og mettet fett, sier ernæringsfysiologen.

Les også: (+) Fedon Lindberg forklarer lavkarbodietten slik at alle kan forstå den

Spiser sunnere

Allerede kort tid etter kostholdsendringene opplevde Mona resultater på vekten. Hun gikk ned cirka en kilo i uken i gjennomsnitt, med noen uker med stagnasjon, som er normalt.

I løpet av det første året gikk hun ned 25 kilo, helt uten å kjenne på sult. I dag er klesstørrelsen medium, ikke XL.

– Det vanskeligste i starten var nok å droppe sukkeret, og det å være på besøk hos andre og ikke vite hva jeg skulle bli servert.

Spesielt i starten holdt hun seg kun til kostholdsplanen, og kjøpte inn ulike måltidserstattere fra Fedons nettside.

– De hadde jeg i vesken som en forsikring. Jeg planla alltid hvordan jeg skulle løse måltider om jeg var på besøk eller reiste bort med jobben, forklarer hun.

Hege rådet henne også til å drikke et stort glass vann når hun kjente at hun var sulten.

– Ofte er man tørst og ikke sulten. Jeg drikker mye mer vann nå, og det er veldig bra, sier Mona.

Les også: (+) Slik går du ned minst 1 kilo i uken med billig og helt vanlig hverdagsmat

<b>LETTERE LIV:</b> – Jeg var størrelse XL og fikk aldri hvilepuls, forteller Mona. I dag er hun størrelse M og full av energi.
LETTERE LIV: – Jeg var størrelse XL og fikk aldri hvilepuls, forteller Mona. I dag er hun størrelse M og full av energi. Foto: Privat

Store forbedringer

Helsen hennes ble betraktelig bedre. Pulsen gikk ned, og astmamedisinen hun brukte kunne hun slutte med etter noen uker.

Etter noen måneder viste også tester at både blodtrykk og kolesterol var betraktelig bedre.

– Hetetoktene jeg kunne få bare av å bevege meg, er også borte. Kroppen min føltes lettere, og det var så deilig å kjenne at pulsen gikk ned.

Hun forteller at hun fikk en helt ny energi.

– Og jeg merket stor forskjell på magen min. Jeg har aldri fått vondt på grunn av kostholdet mitt, men det er en stor og positiv forskjell likevel, sier hun.

Den siste tiden har hun også begynt å trene, og hun prøver seg på periodisk faste. Treningen blir mye lettere å få til når kroppen ikke er så tung.

Hun oppsummerer livsstilsendringen slik:

– Livet er lettere å leve – på alle måter. Og om jeg kan klare det, så kan alle klare det. Jeg vil aldri tilbake der jeg var, sier Mona.