OVERRASKEt over DIAGNOSEN:
Silje levde med sterke smerter, og ingen fant ut hva som var galt – så fikk hun seg en overraskelse
Silje (47) fikk smerter i muskler, skjelett, hofter, lår og bekkenregionen i begynnelsen av 40-årene. Det tok lang tid før hun skjønte hva som var galt.
Silje Mæland led seg gjennom et år med smerter, som etter hvert begrenset hennes vanlige aktivitet før hun oppsøkte legen.
– Jeg var enig med fastlegen i at symptomene kunne tyde på revmatisme. Som fysioterapeut vet jeg hvor viktig det er ikke å bli sittende stille, så jeg trente selv om det gjorde vondt. Jeg vet også at det er lettere å takle smerter når jeg er fysisk aktiv, og jeg har alltid vært treningsglad. Fysisk aktivitet er godt for psyken til de aller fleste, sier Silje Mæland.
Men MR og andre undersøkelser viste ingen antydning til revmatisme. Silje hadde sterke smerter, men fulgte legens råd om å fortsette å være fysisk aktiv og leve sunt.
– Jeg våknet mange ganger hver natt og kunne ikke snu meg i sengen. Det gjorde så vondt at det kjentes ut som om hele bekkenet skulle revne, men å løfte 200 kilo i benpress var ikke noe problem, forteller Silje.
Alle jentebabyer er født med alle sine egg. Fra puberteten mister de ett egg i måneden. Når det blir mindre egg, skilles det ut mindre østradiol fra eggstokkene, som igjen gir fall i progesteronnivået. Denne prosessen fører til opphør av menstruasjonen og kvinnens fruktbarhet. Gjennomsnittsalder er 51–53 år.
▸ Hetetokter: Noen opplever at hetetoktene kan utløses av koffeinen i kaffe, sterkt krydret mat, varm drikke eller av alkohol.
▸ Nattesvette: Dette kan også ha andre årsaker, så oppsøk lege dersom du har dette problemet.
▸ Slimhinneforandring: Slimhinnen i skjeden blir tynnere og tørrere i overgangsalderen. Dette kan gi kløe og gjøre samleie smertefullt.
▸ Mindre sexlyst.
▸ Søvnvansker: Du kan både få innsovningsvansker, nattlig oppvåkning på grunn av hetetokter og våkne tidligere enn normalt.
▸ Vektøkning, mindre muskelstyrke og mer fett rundt midjen.
▸ Tristhet, depresjon og humørsvingninger: Noen føler seg mer engstelige og glemmer lettere.
Kilde: Helsenorge.no
Hun klarte ikke å gå noe særlig, men syklet frem og tilbake til jobben hver dag.
Diagnose perimeopause
Hun forteller at smertene var sentrert rundt bekkenregionen, og det minnet henne om bekkenleddplagene hun hadde under sine tre svangerskap.
Kunne hun være gravid? At smertene kunne ha noe med overgangsalderen å gjøre, tenkte hun overhodet ikke på.
– Ingen andre nevnte det for meg heller. Først senere har jeg skjønt at dette sannsynligvis var et forstadium til overgangsalderen, også kalt perimenopause.
I tillegg til å være fysioterapeut har Silje tatt doktorgrad i uspesifikke helseplager og jobber i dag med å forske på helseplager og sykefravær ved Universitetet i Bergen.
Hun jobber på Institutt for global helse og samfunnsmedisin, og med denne bakgrunnen kjenner Silje kroppen sin godt. Likevel forsto hun altså ikke hva symptomene var et tegn på.
Hormonendringer i overgangsalder
Likevel var hun totalt uforberedt på smertene som dukket opp tidlig i 40-årene. Hormonforandringer var overhodet ikke noe hun tenkte på.
– Vi lærer om hormoner når det gjelder pubertet og graviditet. Hvorfor snakker vi ikke om hormonendringene som skjer med kvinnen når vi kommer i overgangsalderen, spør Silje.
– Det er fortsatt tabu å snakke om dette temaet, det er noe vi kvinner liksom skal styre med på egen hånd. Kanskje er det for mange fremdeles skambelagt å komme i «den alderen». Dette må vi rett og slett gjøre noe med.
Silje forklarer at overgangsalderen i gjennomsnitt vedvarer fem til syv år, og at den oppleves ulik fra kvinne til kvinne.
Silje hadde aldri hørt muskel- og skjelettplager blant symptomene som nevnes.
Da Siljes intense smerter ble svakere og nesten helt borte, var hun lykkelig. To år senere var de tilbake for fullt igjen, med ømme bryst, vondt i bekkenet og problemer med å gå. Igjen minnet symptomene om svangerskapsplager.
– Denne gangen takket jeg nei til ny utredning for revmatisme. Jeg lyttet til magefølelsen som sa at dette måtte være noe helt annet. Jeg leste forskningsrapporter og annen litteratur i store mengder for å komme til bunns i mysteriet.
Fikk svar på blodprøvene
– Jeg visste at min mor kom tidlig i overgangsalderen. Men da jeg leste om symptomer som hetetokter, depresjon og angst, kjente jeg meg ikke igjen. Likevel ba jeg fastlegen ta en blodprøve for å sjekke. Den viste klart at jeg hadde nådd menopause, altså var jeg i overgangsalderen.
Silje har barn som nå er 16, 14 og 11 år. Hun ler når hun forteller at det har vært mye hormoner i huset de siste årene, og at det nå er like naturlig å snakke om mors hormonendringer som ungdommenes.
Slik håper Silje det kan bli for alle, og hun ønsker å spre opplysning og fakta om overgangsalderen. Hun tror det er mange kvinner som ikke kjenner seg igjen i det snevre, utdaterte bildet som er tegnet om kvinners overgangsalder.
– De fleste kvinner oppsøker fastlegen ved symptomer. Ofte kan dessverre fastlegene for lite om hvordan hormoner påvirker kvinners helse, spesielt midt i livet, og forklarer heller symptomene etter den biopsykososiale modellen.
– Det meste av helseforskning er gjort på og av menn, men dette forskningsprosjektet om kvinnehelse som vi nå er i gang med i Bergen, håper jeg er starten på en endring.
Les også: (+) – Jeg ble rasende da jeg hørte hva foreldrene mine hadde gjort med arven
Hormonterapi i overgangsalderen
Etter å ha lest seg opp på østrogenbehandling, ba Silje selv om å få resept på hormonplaster. Plasteret var på størrelse med et frimerke, og Silje plasserte det rett under navlen.
– Jeg hadde tidligere prøvd smertestillende uten hell, men dette var noe helt annet. Etter 30 minutter slapp alt det vonde taket, det var en utrolig lettelse.
Silje tror mange er skeptiske til hormonterapi etter studien som for 20 år siden viste at slik behandling kunne øke risikoen for brystkreft. Denne risikoen er imidlertid liten, og mange har god nytte av østrogenbehandling.
Man trenger ikke lenger å ta tabletter. Plaster, krem eller spray er mest brukt. Silje følte hun fikk «livet tilbake» med det lille plasteret, som hun brukte et halvt år. Da avtok virkningen.
– Jeg fikk kløe, ganske lik svangerskapskløe, da jeg økte dosen. Nå klarer jeg meg fint uten plaster.
Østrogen har også en gunstig effekt på skjelettet og forebygger benskjørhet og brudd.
– Jeg tror at flere kvinner ville valgt hormonterapi hvis de visste hvor mye en så lite inngripende behandling kan bety for livskvaliteten. Det er ingen grunn til å føle seg parkert selv om man har kommet i overgangsalderen.
Naturlige livsfaser
Jordmor Anita Prante brenner for økt kunnskap og myndiggjøring av kvinner i overgangsalderen. Hun er jordmor med påbygd kompetanse i overgangsalder.
– Jordmødre er spesialister på kvinners naturlige livsfaser i et livsløpsperspektiv, og med kompetanseheving vil vår ressurs kunne komme hele samfunnet til gode, sier Prante.
Gjennom sosiale medier og eget nettsted deler hun erfaringer og forskningsbasert kunnskap om alle faser av overgangsalderen. I tillegg holder hun kurs, foredrag og gir privattimer for dem som ønsker det.
Hun råder kvinner til å sette seg inn i overgangsalderen, ha økt fokus på egenomsorg, trening, kosthold, stressreduksjon, god søvnhygiene og å være snill med seg selv.
– Sist, men ikke minst: Snakk om overgangsalderen med venninner, partner og resten av familien. Overgangsalder er aktuelt for kvinner og for alle som kjenner en kvinne, sier hun.
Prante mener overgangsalderen fremdeles er tabu, omgitt av myter og stigma, fylt med skam og stillhet.
Veldig mange kvinner vet derfor altfor lite om overgangsalderen og hva som skjer i kropp og hode når hormonene endrer seg.
Særlig gjelder dette i perimenopausen, som for mange er en ukjent fase i overgangsalderen. En typisk myte er at overgangsalderen skjer når du blir eldre, men det er normalt å komme i perimenopausen fra du er 45 år og oppover.
– Jeg ønsker å knuse mytene med fakta. Mangelen på kunnskap gjør at kvinner kan tro det feiler dem noe alvorlig, og føler at de ikke kjenner seg selv igjen.
Prante forteller at mange av kvinnene hun har hjulpet til kunnskap og innsikt, sier de skulle ønske de hadde visst dette tidligere, og spart seg år med unødvendig mismot og problemer. Hun er helt klar på at gamle «sannheter» om hormonterapi må erstattes med oppdatert fakta basert på nåtidens forskning.
– Det er på tide at vi får belyst oppdatert kunnskap om betydningen av livsstilsfaktorer, men også at hormonterapi er et trygt og viktig alternativ for friske kvinner i overgangsalderen, poengterer hun.
