forlatt av far
Da Trygves far forelsket seg i en annen, så de ham aldri mer igjen. Moren Mary ofret alt for å gi sønnene en god barndom
Mary Hillestad ble alenemor i en tid da det både var skambelagt og få økonomiske støtteordninger. Det ble et tøft liv. Sønnene er evig takknemlige for det hun gjorde for dem.
Da far forelsket seg i en annen dame, bare dro han sin vei. Tilbake satt mor med meg og min yngre bror, forteller Trygve Hillestad.
Han har skrevet en dokumentarisk bok om oppvekst som både inneholder en rørende morskjærlighet og en drivende god beskrivelse av den tøffe etterkrigstiden.
Trygve vokste opp i trange kår som eldste sønn av en alenemor i Bergen. Alenemødre var høyst uvanlig på 1950-tallet, og det innebar et evig slit fra morgen til kveld. Men tobarnsmoren Mary
brettet opp ermene.
– Helt alene klarte mor å gi oss et trygt hjem som vi i ettertid bare forbinder med glede og gode minner, sier Trygve.
Les også: (+) Ellen Beate fikk sjokk da hun leste at noen strødde salt på bestefarens grav. Så oppdaget hun den rystende grunnen
En frier
1945: Den da ugifte Mary Josefa Kristiansen er 25 år når hun drar fra hjembygda Glomfjord i Nord-Norge. Målet er Oslo og et bedre liv.
I hovedstaden utdanner hun seg til hjelpepleier på Røde Kors-klinikken. Etter endt utdannelse reiser hun til Bergen og får jobb på et militærsykehus.
Snart dukker en frimodig frier opp. Han heter Bjarne og er drosjesjåfør. I 1949 blir Mary hans hustru på byfogdens kontor. Kort etter føder Mary sønnen Trygve og halvannet år etter kommer lille Birger til verden.
Bolignød
Bakerst i trygdekøen
Norge var økonomisk ruinert etter krigen, og utbyggingen av boliger tok tid. Et viktig prinsipp i trygdeloven var at den som skulle nyte, måtte yte. Trygdeordningene var knyttet opp mot arbeidslivet.
Mange ugifte og alenemødre var unge og uten arbeidserfaring. De stilte bakerst i velferdskøen. Overgangsstønad til ugifte forsørgere kom med i folketrygden i 1967. Skilte og separerte forsørgere kom inn i denne ordningen først fra 1. januar 1981.
Det er boligmangel i Bergen i etterkrigstiden, og de nygifte må flytte inn hos hans familie. Svigermor er slett ikke fornøyd med situasjonen, og Mary tror kanskje det er fordi hun er nordlending. Folk fra nord står ikke høyt i kurs hos bergenserne.
Guttene kommer tett, og det blir mye barnegråt om nettene, kanskje er det også en grunn til at bosituasjonen blir vanskelig. Men Mary kan ikke bare si at hun vil flytte, det er ektemannen som tjener pengene og en annen bolig er ikke å oppdrive.
Les også: (+) Inger la tre mulige navn i en bankboks, men Klaus Hagerup fikk aldri vite hvem som var hans biologiske far
Et sjokk
Etter tre år står plutselig ektemannen til Mary i døren og forteller at han har forelsket seg i damen på taxisentralen. Og at han nå har tenkt å flytte sammen med henne. Mary er i sjokk.
Hun vet ikke annen råd enn å kle på seg, ta med guttene og komme seg vekk. Her i svigerforeldrenes hus vil hun ikke bli værende.
Les også: (+) Spådommen Sonja Haraldsen fikk som ung jente, skremmer henne den dag i dag
Et ledig rom
– Mor tar Birger og meg med seg og går ut i Bergens-natten, forteller Trygve.
Hun ville ta inn på et pensjonat og summe seg. Men det fantes ikke ledige rom. Hun går fra pensjonat til pensjonat til sent på natt uten å lykkes.
Til slutt setter hun seg ned på en benk i parken og venter på dagen, livredd for å bli oppdaget. For tenk om noen ser det, melder fra til barnevernet, og så blir guttene tatt fra henne.
Så fort det lysner, haster hun av gårde og får endelig et
værelse på Skogen hotell. Trygve ennå kan huske den luksusen det var å stå i den varme dusjen lenger nede i korridoren på hotellet.
Hjemme hadde han bare vasket seg i badestampen på kjøkkenet. Dusj var så visst ikke allemannseie den gangen.
Les også: (+) Anne Marie trodde nesten ikke sine egne øyne da hun så hva den utsultede mannen i nabolaget gjorde
Vaskejobb
Men for Mary er situasjonen fortvilet. Hun har ingen familie i Bergen. Hun må bite i det sure eplet og går resignert tilbake til svigerforeldrene.
Ektemannen har flyttet til sin nye kjæreste. Mary blir boende hos svigerforeldrene i et år før hun endelig får et lite kommunalt krypinn til seg og barna. Hun lever fra hånd til munn, livredd for at barnevernet skal komme å ta guttene hennes.
– Likevel klarte mor alltid å skape ro og trygghet, forteller Trygve.
Hun ville ikke ta imot penger på sosialkontoret. Hun fikk seg jobb som vaskedame i private hjem og på kontorer og tok med seg ungene sine på jobb.
Klesvasken tok en hel dag
Trygve har mange minner fra mors strevsomme arbeidsdag på 1950-tallet.
Han så det daglig på nært hold. Når hun hadde vasket seg ferdig på jobben, bar det hjem til egen vask, både av hus og klær.
Klesvasken var et dagsarbeid på den tiden, minnes Trygve. Vaskemaskin var en fjern drøm.
Trygve forteller i boken om hvordan mor kokte klær på en diger vedkomfyr og skrubbet med vaskebrett. Etterpå ble vasken skylt i den samme sinkbaljen som småguttene ble badet i.
Deretter var det bare å vri og vri før hun kunne kjøre den våte vasken gjennom klesrullen med de store valsene. Når tøyet var tørt, kom strykejernet frem, og absolutt alt, til og med underbuksene, ble strøket, minnes Trygve.
Les også: (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på
Sov alene mens mor tok nattevakter
Da Trygve begynner i 2. klasse, får mor tilbud om et vikariat som renholdsassistent på NSB.
Egentlig var vaskedamer helt nederst på lønnsstigen. Likevel var det lykken. Etter hvert fikk hun nattevakter og litt bedre lønn. Dermed måtte guttene sove alene, skjønt mor alltid forsikret seg med naboen om at de ville «holde et øre» med småguttene.
Som regel kom hun akkurat tidsnok hjem til å lage matpakker og få sønnene av gårde på skolen. Å være hjemme fra jobb på grunn av sykt barn var en setning som ikke eksisterte i arbeidslivet på 1950-tallet. Manglet en enslig mor barnepass var det bare å ta med seg ungene, enten de var syke eller ikke.
Les også: (+) Ingen ville snakke om den grufulle ulykken. Så fant Line farmors hemmelige notater
Hjemmesydde klær
Når Mary ikke var på jobb, vasket klær eller laget mat satt hun støtt ved symaskinen og sydde klær til guttene. Alt de hadde av sokker og ullbukser ble strikket, slitt ut og så stoppet og reparert.
I støvlene gjorde gammelt avispapir nytten som såler. Det ble spist smågale både som hel fisk, plukkfisk og i fiskegratenger. Rogn og melboller kokt i melk sto også ofte på menyen. Kun ved sjeldne anledninger kom det kjøttkaker i brun saus på bordet.
Les også: (+) Synnøve Finden og Pernille Holmen bodde sammen og delte seng. Så kom en evangelist på besøk
Koks på krita
Mary lagde sunn og billig mat, men koks hendte det hun måtte kjøpe på krita. Det var det verste hun visste. Hårklipp på guttene sine ordnet hun selv, det ble potteklipp med håndarbeidsaksen.
Selv om Mary får bedre råd nå som hun jobber i NSB, lever familien alltid nøysomt. Etterlatte flasker i togkupeene blir samlet opp og pantet. For de ekstra kronene kjøper hun gjerne italiensk salat til søndagsfrokosten, for det er det beste guttene hennes vet.
Bidrag fra ektemann er skrøpelig, og ofte uteblir det. Hun må gå rettens vei for å få det hun har krav på fra mannen, men i retten klager han sin nød og sier at han ikke tjener noe særlig.
Nøysomheten sitter i margen på Mary. Den tar hun også med seg inn i alderdommen.
Noe godt fra Sverige
Da Marys gutter blir voksne og klarer seg selv økonomisk, fortsetter hun sin omsorg.
Som ansatt i NSB får hun av og til gratis togbilletter, og ofte tar hun toget helt til Sverige for å handle inn gode og billige matvarer som hun overrasker sønnene med.
Når de synes hun heller burde bruke mer penger på seg selv, føyser hun dem vekk og svarer: «Jeg har så jeg klarer meg».
En merket kropp
År med hardt fysisk arbeid og mye nattevåk setter likevel sitt preg på en vever kvinnekropp. Mary får tidlig ryggproblemer og vondt i knærne.
Leddene i tommeltottene verker etter at hun har vridd opp våte klær og vaskekluter i årevis. Hun går ofte krokrygget av smerte, og noen ganger kommer hun haltende hjem.
Men hun liker ikke å sitte stille, og når hun besøker sønnene, og etter hvert barnebarna som kommer til, vil hun heller hjelpe til enn bare å være gjest. Strykekurven blir tom på et blunk når farmor er på besøk.
Les også: (+) Navnet til Ninas farmor dukket opp i arkiver man helst ikke vil ha sin families navn i
En velsignelse med barnebarn
Mary får flere barnebarn og ser på hver og én av dem som en velsignelse. Til gjengjeld elsker barnebarna å være hos farmor på overnattingsbesøk.
Når Mary fylle 80 år begynner sønnene å merke at hun blir glemsk. Hun slutter å lage middag til seg selv og orker ikke lenger å dra på besøk til sønnene. Hun vil helst på gamlehjem, som hun kaller det. Men kommunen sier nei. Det blir i stedet daglige besøk av hjemmesykepleien, noe som fungerer dårlig for Mary.
En dag i januar 2004 faller hun om på stuegulvet. Heldigvis får hun dratt ned telefonen og ringer nødnummeret.
Hun blir innlagt på Haukeland sykehus, men det går mot slutten. To måneder senere er et slitsomt liv som dobbeltarbeidene alenemor over.
Les også: (+) Jeg ble gravid med en psykopat
En siste hilsen
Like før Mary dør, forteller hun guttene sine hvor alle viktige papirer befinner seg. Hun forteller også om et brev i skapet som de må hente frem når hun er borte. Der kan sønnen lese en siste hilsen fra mor:
«Til mine to kjære gutter, svigerdøtre og barnebarn. Jeg sitter ofte og tenker på dere. Ja, dere er i mine tanker hver dag, for dere er jo det kjæreste jeg har. Jeg håper dere får være friske og ha det bra i livet. Takk for tiden vi har fått ha sammen. Jeg har bare gode minner. Ta godt vare på barnebarna mine, jeg er så glad for jeg fikk oppleve å bli bestemor også».
– I ettertid er jeg veldig glad for at vi fikk fortalt mor at vi satte stor pris på alt hun gjorde for oss, sier Trygve som har skrevet en nydelig bok om sin mor.
En bok som samtidig skildrer et stykke Norge før dagens velferdsstat ble til.
Kilde: Mary – alenemor og vaskekjerring av Trygve Hillestad, Bodoni Forlag
